Regjeringen og Enova støtter tre hydrogenprosjekter med over en milliard norske kroner som et ledd i klimakampen. Det er selskapene Yara, TiZir og Horisont Energi som mottar støtten, opplyser Enova i en pressemelding, som skaper stor entusiasme hos klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
– Veien mot nullutslippsframtida krever store klima- og industripolitiske grep. Regjeringen vil at Norge skal lykkes med å gripe mulighetene som ligger i det grønne skiftet. For å få til dette må grønn omstilling gjøres til vår fremste vekststrategi.
Det faktum at alle forsøk på å gjennomføre luftslottet «Energiewende» har mislykkes fullstendig, og er i ferd med å ødelegge hele EUs energiforsynig, samtidig som det skaper energifattigom i samtlige EU-land, bekymrer som vanlig ikke ansvarlige myndigheter det minste.
Yara får inntil 283 millioner kroner til et demonstrasjonsprosjekt for å erstatte naturgass med hydrogen ved ammoniakkanlegget i Porsgrunn, mens Horisont Energi, som ble opprettet i 2019, får inntil 482 millioner kroner til ammoniakkprosjektet Barents Blue, som er et samarbeid med Equinor og Vår Energi.
TiZir i Tyssedal får inntil 261 millioner kroner til å utvikle teknologi for bruk av hydrogen i stedet for kull til for-reduksjon av ilmenitt ved smelteverket i Tyssedal. Målet er å redusere 85 prosent av kullforbruket, og redusere CO₂-utslippene med cirka 235.000 tonn årlig.
Stor ståhei
På tildelingen fra Enova var hele tre statsråder til stede, på en jubeldag blottet for kritiske spørsmål, som alltid rundt klimasaker. Tilskuddet fra Enova skal bidra til å fullføre utprøving av teknologien i Tyskland, samt å bygge et større testanlegg i Tyssedal.
– Alle de tre prosjektene representerer viktig teknologiutvikling, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova på pressekonferansen fredag.
Det er planer om at prosjektene fra Horisont Energi og TiZir også skal tilsluttes EU-samarbeidet IPCEI for hydrogen. Dette henger sammen med at EU vil vri støtteordningene vekk fra den billige og effektive energikilden fossil energi og over til den kostbare og ineffektive energibæreren hydrogen. På din regning og risiko.
Hydrogen som «fremtidens energibærer», uten empiri å vise til
I klimakretser hersker det en total overbevisning om at i 2050 har ikke vestlige land behov for fossil energi lenger, fordi biodrivstoff, vindkraft og solkraft kan erstatte denne energikilden og skape et så voldsomt energioverskudd at strøm kan lagres i batterier, hydrogen og ammoniakk, og brukes når vinden ikke blåser og solen ikke skinner – i hva som betegnes som fremtidens «Smartnett».
Denne overbevisningen er bygget på nøyaktig null empiri, null beregninger som går opp matematisk, ingen økonomiske hensyn eller beregninger, råvarer som ikke eksisterer i mengdene man har behov for, bygger på teknologiske løsninger som ikke eksisterer, og ikke er omfattet av noen hensyn til hva som kan gå galt, eller til samfunnssikkerhet hvis prosjektet feiler.
En eksperimentell energiomstilling i storskala, uten risikoanalyse
Alle mennesker med litt ansvarsfølelse ville naturligvis startet et slik dristig og farlig samfunneksperiment i liten skala, for å se om det overhodet fungerer, lar seg gjennomføre, og om kostnadene står i forhold til nytteverdien. Klimapolitikere viser ingen interesse for den slags.
Det «grønne skriftet» gjennomføres i hele EU samtidig, uten prøveprosjekter i liten skala, uten risikoanalyse, og uten kostnadsberegninger. Og IKKE fordi det er noen akutt energikrise i verden eller Europa: EU alene sitter på kullreserver for minst hundre år fremover, og verdens gass-, olje- og uranressurser er på ingen måte nær utarmet. Det er fortsatt nok av naturens billige energi.
Årsaken til dette enorme hastverket er den påståtte «klimakrisen». Den er basert på at jorden raskt blir varmere fordi plantenæringen CO2 styrer jordens klimaendringer, og at en heving av klodens temperatur med noen få grader vil være totalt katastrofalt for menneskeheten og naturen.
Alt dette er tvilsom vitenskap, imot observerbare data, og stikk i strid med hva vi vet om antikkens varmebølger. Like tvilsomt er det at vi ifølge klimaindustrien har bare ti år på oss – en advarsel som har blitt gjentatt av klimaprofitørene i over 30 år.
Hydrogen er den nye oljen, i fantasiland
EU har vedtatt at hydrogen skal fungere som energibærer parallelt med batterier når «grønn omstilling» er gjennomført i 2050. Da skal EU blomstre økonomisk, basert på endeløst med energi fra biobrensel, solkraft og vindkraft som skal bygges ut i massive mengder. Og når solen ikke skinner og vinden ikke blåser, skal vi hente alt vi trenger av energi ut fra en massiv satsing på batterier og et nytt hydrogen-nettverk for produksjon og fordeling.
Disse kolossale byggeprosjektene høres besnærende ut hvis man har endeløst med skattepenger og ikke kan noen verdens ting om hydrogen. Dette er en ekstremt volatil, eksplosiv og farlig gass som må omgås og håndteres med største forsiktighet, ved hjelp av ekstremt kostbare materialer og sikkerhetsrutiner, siden hydrogen gjør vanlig stål sprøtt.
Hydrogen blandet med oksygen er et glimrende rakettdrivstoff hvis man har penger nok til den slags. Alle som har eksperimentert med knallgass i forbindelse med skolens kjemiundervisning, skjønner hva jeg mener. Men som energibærer for sivilsamfunnet? Oh dear …
Som om ikke dét var problematisk nok, er hydrogen en ekstrem sløsing med energi, ettersom produksjon, lagring og distribusjon av hydrogen vil gi et energitap på over 80 prosent. Dette står i grell kontrast til det faktum at EU allerede klager over energimangel.
Hverken politikere eller gammelmedia skriver et ord om disse problemene. Det vil koste liv.
