Riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Riksrevisor Per-Kristian Foss er mildt sagt kritisk til pengebruken i norsk bistand. Han har et inntrykk av at «milliardene bare feies unna».
Riksrevisoren har som oppgave å passe på hvordan offentlige midler forvaltes. Kritikken kan ofte sitte løst. Det er likevel sjelden han bruker så sterke ord som når han i en artikkel hos NRK omtaler tilstandene innenfor det som iblant kalles «norsk bistandsindustri». Mange vil mene at det minner om ren slakt.
Dette kommer på toppen av den sterke kritikken som nylig ble levert av tidligere bistandstopp Jens Mjaugedal, omtalt av Document her .
– Gøy, men bortkastet. Bistand virker ikke, sier den mangeårige bistandstoppen Jens Mjaugedal til NRK. Etter fem år som UDs spesialutsending til Somalia (2012–17) er hans dom knusende, skrev Document blant annet.
– Det er liten interesse for hva Norge holder på med ute i verden. Selv om Norge bruker rundt 40 milliarder kroner på bistand i året, er det ikke noe krav til dokumentert effekt. Det blir laget mange statistikker og rapporter, men det blir ikke stilt harde spørsmål om hva du har fått til for milliardene som er brukt, sier Mjaugedal.
Nå melder altså riksrevisoren seg på i det som kan minne om et oppgjør fra flere hold med en feilslått og mislykket bistandspraksis:
I en ny rapport fra Riksrevisjonen får Utenriksdepartementet kritikk for at flere milliarder kroner blir plassert i Verdensbankens fond, uten at man kan dokumentere hvilke resultater pengebruken har gitt til dem som trenger hjelp, skriver NRK.
Riksrevisor Per-Kristian Foss sier at inntrykket er at Utenriksdepartementet bare feier milliardene unna, uten å være veldig opptatt av resultatene. Men det går mye penger til administrasjon og drift.
Foss reagerer på hvordan hele systemet fungerer:
– Jeg ser at det er lettvint for Utenriksdepartementet å sette pengene i fond i FN eller Verdensbanken. Men spørsmålet er om ikke mer direkte bistand til mottakerlandet ville gitt et større resultat i marken, sier Foss til NRK.
I 2020 gikk over 4 milliarder kroner til ulike fond i Verdensbanken. Pengene ble spredt til 143 ulike land. Blant landene som fikk støtte via norske bistandspenger, var Saudi-Arabia, Polen, Bulgaria og Russland.
– Det er altfor mange land, og det er i strid med målene som Stortinget har satt for bistanden, sier Foss.
Ifølge Riksvisjonens rapport er det en tendens til å «pynte» på tall og resultater, slik at det gis et urealistisk bilde av hva som oppnås:
I rapporten kommer det også fram at Utenriksdepartementet plukker ut «gladsaker» når Stortinget skal informeres, mens prosjekter som er feilslåtte, blir utelatt. Per-Kristian Foss sitt råd er følgende:
– Slutt å pynte på meldingene til Stortinget. Vær åpen og realistisk også om det som ikke går så godt.
Men selv denne typen kraftfull kritikk gjør ikke særlig inntrykk hos dem som forvalter bistanden. Fra den nye, rødgrønne regjeringen forsvares bruken av milliardene iherdig:
Statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) sier til NRK at kritikken fra Riksrevisjonen vil bli studert nøye, men at tidligere rapporter har konkludert med at det er effektivt å plassere bistandspenger i fond. Hun er ikke enig i at for mye bistandspenger går til administrasjon.
– Behovet i verden for bistand er større enn det vi klarer å møte, og det er ikke riktig at Utenriksdepartementet har problemer med å bli kvitt pengene, sier Sandkjær.
Sandkjær svarer også på kritikken fra tidligere UD-topp Jens Mjaugedal. Hun mener at Norges rolle i Somalia siden 2017 har gitt store endringer.
Hun trekker fram at Norge har hjulpet Somalia med å bli kvitt en del gjeld.
– Dette er somaliske myndigheter takknemlige for, og gir myndighetene bedre forutsetninger for å bygge opp egen økonomi, avslutter Bjørg Sandkjær.
Det etterlates dermed få signaler om at noen grunnleggende endringer av norsk bistand kan være på trappene. 41 milliarder kroner skal brukes som planlagt kommende år.
Les også:
Bestill gode bøker fra Document forlag:
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!
