Helsearbeid har blitt til utmattelsesarbeid, skriver Stig O. Johannesen i Aftenposten. Han er professor og forsker i kriseledelse. Han mener vi ikke kan stole på våre myndigheter.

22. juli 2011 rev i stykker illusjonen om at politiet kunne beskytte befolkningen mot terror. Pandemien har revet i stykker illusjonen om at helsevesenet kan beskytte folk mot sykdom.

I mange år har beredskap og krisekapasitet blitt nedprioritert. Men vi har alltid nok penger til bistand, klimatiltak og FN-donasjoner.

Under pandemien kunne staten med relativt enkle grep forsterket kapasiteten på sykehusene. Man kunne brukt lønn, ressurser, rekruttering og hasteopplæring, sier Johannessen.

Et annet alternativ hadde vært å få kontorsykepleierne i drift igjen. Men ingenting har blitt gjort.

De statlige tiltakene har i stedet dreid seg om to spor. Det ene er å innskrenke folks rettigheter, som frihet til å bevege seg, samle seg og arbeide. Det andre er hemningsløst å levere ut milliarder til private selskaper. Den sektoren som står sentralt i håndteringen av krisen, helsesektoren, har fått mye applaus, men ingen krisepakke.

Johannessen påpeker det åpenbare: Alle vet jo at virus muterer. Hvorfor fremstår myndighetene like overrasket hver gang det man burde forvente, faktisk skjer?

De somlet med vaksineringen. Så mumles det om tvangsvaksinering, og om innskrenkninger for å beskytte helsevesenet.

Så skjøv staten ansvaret over på kommunene, uten tilførsel av ekstra midler.

Riktignok kom det noen symbolske millioner på statsbudsjettet, for å utdanne flere sykepleiere, men det hjelper ikke i en nåsituasjon hvor sykehusenes kapasitet faller sammen ved noen få hundre innleggelser, påpeker professoren.

Det viser at vi har et av de minst robuste helsevesenene i Europa. Løsningen nå ble nok en gang å inndra folks friheter. Det er vitnesbyrd om at norske politikere kun er konsekvent i én ting: å svikte befolkningen i det som er viktigst.

Hva med å ta et års pause i bistandsidiotiet og bruke de 42 milliardene på en oppjustering av det norske helsevesenet? Dette er ikke professor Johannessen sitt forslag, men mitt.

Hva med å droppe elektrifiseringen av sokkelen?

Og hva er egentlig poenget med myndigheter som ikke er i stand til å håndtere kriser? Det er jo ikke akkurat slik at de er til velsignelse i hverdagen. Strømprisene er skyhøye på grunn av hverdagspolitikk, for å nevne et aktuelt eksempel.

De klarer ikke å levere gode skoler, god innvandringspolitikk, fornuftig klimapolitikk. De vet ikke hvor de selv bor. Og de soper inn penger, mens skattebetalerne blør.

Psykiatrien ligger med brukken rygg, Nav kan ikke reglene, barnevernet svikter. Men å endre flaggloven for å sette opp Pride-flagg, fikser de på null og niks.

Norges krisehåndtering står til stryk. Nok en gang innskrenker vi folks frihet 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!