Støre og Vedum har fått en dårlig start på sin regjeringstid. Vedum har vært tilnærmet usynlig, og Støre fremstår omtrent som en Walking Dead-zombie. Nå viser målingene at oppslutningen stuper.
De fikk en uforskyldt dårlig start med terroren i Kongsberg, som vi ikke får så mye informasjon om fra de lydige mediene. Det eneste vi får vite, er vel omtrent at den selverklærte muslimen ikke var muslim.
Tone Sofie Aglen skriver i VG:
Det begynte så bra. Valgresultatet var over all forventning for både Ap og Sp. Mannskapet Støre hadde plukket ut til å sitte i sin regjering, ble godt mottatt. Det samme ble i all hovedsak Hurdalsplattformen. Etter åtte år i opposisjon burde både entusiasmen og politikkutviklingen være på topp. Men hvetebrødsdagene fikk en brå slutt.
Budsjettet, som manglet viktige signalsaker, fikk en kjølig mottagelse i Ap’s bakland. Bråket rundt stortingspresidenten og nye pendlerboligavsløringer ga ny næring til både politikerforakt og spørsmålet om Ap egentlig er kvitt sine indre demoner.
Så er det pandemitiltak og skyhøye strømpriser. Selvsagt er det ikke Støre-regjeringen alene som kan lastes for dette. Men de har tross alt stemt for det grønne skiftet og støttet hele nedstengningsfilosofien. Så skrudde de til ekstra hardt nå, rett før jul.
For det er Støre som er statsminister, og det er kun hans regjering som kan løse de oppståtte problemene. Men forsøkene blir latterliggjort, folk er skuffet. «Vanlige folk» som fikk beskjed om at nå var det deres tur, forstår hva som skjer når strømprisene skyter i været og handlevogna øker i pris.
Hvis vi kan bruke meningsmålingene som temperaturmåler, tyder det på at folk ikke er videre imponert over regjeringens innsats. Respons analyses ferske måling for VG viser at Ap og Sp har mistet mange velgere. Lojaliteten har falt som en stein. Bakgrunnstallene viser at av de velgerne som stemte på dem i høst, har en tredel satt seg på gjerdet eller gått til andre partier. En så sterk og rask nedgang får selv blaserte valgforskere til å sperre opp øynene.
Det kan se ut til at noen savner Erna og Bent, skriver Aglen. Men ingen savner vel disse? Solberg-regjeringen leverte elendige resultater, og er etter min høyst private mening etterkrigstidens dårligste. Men Støre kan komme til å knuse alle rekorder.
SV og Rødt får økt oppslutning. Gratulerer til dem, men for oss som ikke elsker kommunisme og sosialisme og slikt, så er ikke dette gode nyheter. Vi i midten savner et styringsdyktig Ap og et konservativt alternativ i Høyre. Men vi får ingen av delene. «Grønt skifte» og woke har drept den politiske ånd.
I går var jeg en tur på den lokale puben med hele nabolaget, for å støtte en liten bedrift som har slitt i to år. Jeg møtte fortvilte ansatte i påtvunget munnbind. Det var som å drikke gravøl.
Nedstengningen skal vi klare sammen, sies det. Men fellesskapet er borte. En bekjent som tidligere stemte godt ut på venstresiden, fortalte meg at han hadde tegnet abonnement hos Document. For han så at vi hadde hatt rett i spådommene våre, i motsetning til hjelpeløse politikere som Terje Søviksnes og Lene Westgaard-Halle.
Les også: Westgaard-Halle med tidenes dårligste spådom om strømpriser
Aglen gir ufortjent ros til Rødt og SV.
SV gjorde også jobben med å få på plass et klimabudsjett de kunne være fornøyd med.
Forstår ikke Aglen at klimahysteriet er årsaken til de skyhøye strømprisene?
De måtte snu om lønnsstøtte til bedriftene etter press fra opposisjonen og partene i arbeidslivet.
Lønnsstøtte er en elendig løsning på et politikerskapt problem. Det er som å skvise mennesker, langsomt. Det er ikke treffsikkert, mange omfattes ikke av denne ordningen. Og vi kan ende opp som USA under Biden-regimet, hvor folk ikke gidder å jobbe fordi de får mer penger hvis de holder seg hjemme.
Dette er helt sikkert en urettferdig fremstilling. Omikron-mutanten gjorde at pandemihåndteringen brått skiftet karakter, og snudde opp ned på alle planer.
Omikron har da ikke gjort noen ting? Dette fremstår foreløpig som en meget mild variasjon av viruset, som hittil har tatt livet av kun ett menneske, sist jeg sjekket i går? Det var politikere som førte til at «pandemihåndteringen brått skiftet karakter», og kludret med alle planer.
Manglende kommunikasjon er et problem, mener Aglen.
Når det gjelder strømpriser, lyktes de verken med å berolige folk eller forklare hvorfor dette skjer og tar tid. Når de omsider fikk på plass en ordning som virker å være noenlunde fornuftig, er den vanlige kritikken at det er for lite og for sent.
Det er ikke mangel på kommunikasjon, det er heller budskapet som er så dårlig at det er vanskelig å kommunisere det. Det finnes ingen ordning som fremstår som noenlunde fornuftig. Alt handler om å sette plaster på symptomer, ingen viser vilje til å gripe fatt i selve sykdommen.
De krisene de nå har fått i fanget, er neppe de sakene de var forberedt på å ta tak i. Ingen hadde i høst trodd at pandemien igjen skulle dominere livene våre.
Krisene er politikerskapte. Og mange forutså nye nedstengninger nå i høst. Men ikke VG eller andre store medier.
VG utførte sin meningsmåling før nedstengningen, så dette kommer i tillegg. Vil dette føre til ytterligere tap av oppslutning? Dét er ikke sikkert.
Tidligere har vi sett at Høyre fikk et løft på målingene hver gang Erna Solberg sto frem med inngripende tiltak. Da flokket nasjonen seg rundt hennes styring av landet.
Men det er slett ikke sikkert. Kanskje er vi mentalt på et sted i pandemien der folk er lei, kritikken hagler fra alle kanter og det er vanskelig å samle folk om en strategi, uansett hvor fornuftige tiltakene måtte være.
Her treffer Aglen blink. Stadig flere nordmenn roper etter vaksinetvang og utestengelse av de uvaksinerte. Snart kommer kravene om tvangsvaksinering av barna, for å beskytte de gamle. Før var det de voksne som skulle beskytte barna. Infantiliseringen har nådd sitt endepunkt. Damer på 80 år omtaler seg selv som «jenter». Slik er den nye tiden.
Min tidligere sjef Trond Moi hadde et poeng han tok opp på et møte for sine kokker, servitører og restaurantledere. Han spurte: Hva er det viktigste på en seilbåt?
Mange foreslo seil, andre foreslo kjølen. Noen foreslo at det viktigste var å ha årer om bord, slik at du kunne ro hvis du havnet i trøbbel.
Men svaret var enkelt, og genialt. Roret er det viktigste på en seilbåt. For det hjelper deg til å komme i retning av målet.
Jonas Gahr Støre trenger å finne sitt ror ganske raskt.
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!