Antall anmeldte ran mot personer under 18 år i Sverige mer enn doblet seg i løpet av perioden 2015–2019, og statistikken tegner et tydelig bilde: Ofrene er etniske svensker, mens ranerne har innvandrerbakgrunn. Det viser en ny rapport som Brå publiserer i dag.

Brottsförebyggende rådet (BRÅ) publiserte onsdag rapporten Ungdomsrån – En kartläggning av nuläge och utveckling, som viser at antallet anmeldte ran mot personer under 18 år har økt dramatisk siden 2015. Det ser også ut til at flere og flere unge er bekymret for å bli utsatt for ran, og at økningen er særlig tydelig blant gutter.

– År 2020 minskade antalet anmälda ungdomsrån något, troligtvis till följd av covid-19-pandemin. Minskningen har dock endast skett i storstäder och storstadsnära kommuner. I övriga landet har antalet anmälda rån fortsatt att öka, sier etterforsker Sara Jonsson i Brås pressemelding.

Brå har kartlagt utviklingen over tid av ran mot ungdom under 18 år samt den geografiske fordelingen når det gjelder åsteder, mistenkte og ofres boligområder. Rapporten beskriver også hvem som er mistenkt og hvem som er avslørt, forbrytelsenes art og unges opplevelser av ran.

I perioden 2015–2019 var 7909 personer registrert som saksøkere, og 3274 personer var mistenkt for å ha begått ran mot en ungdom. De fleste ungdomsranene skjer i storbyer og bynære kommuner, hvor økningen i antall ran også har vært størst de siste årene: Antall anmeldte ran mot en person under 18 år har i storbyene gått fra 86 ran per 100.000 innbyggere i 2016 til 186 ran per 100.000 innbyggere i 2019.

Den prosentvise økningen er derimot størst i mindre byer og distriktskommuner, hvor antallet ungdomsran er doblet.

Skaper traumer hos ofrene

Ifølge Brå er det stor variasjon i hvordan ungdomsran foregår. I noen tilfeller er det ingen uttalte trusler eller vold, mens det i andre tilfeller er uttalte trusler, vold og våpen samt maktutøvelse og nedverdigende elementer. Mange unge som utsettes for ran, blir derfor ikke bare berørt økonomisk av forbrytelsen, men også psykisk og fysisk. Rapporten viser for eksempel at ungdom kan ha søvnvansker, ikke ønsker å gå ut eller oppholde seg på enkelte steder og trenger medisinsk hjelp etter at de er blitt ranet.

– Även om rån är en ganska liten del av den totala ungdomsbrottsligheten är det ett mycket allvarligt brott. Att bli utsatt för rån är en traumatisk upplevelse som kan ta lång tid att bearbeta, sier Maria von Bredow.

Ungdomsran skjer vanligvis etter skoletid mellom klokken 15 og 22 i områder hvor det er mange mennesker på ferde, som i større kjøpesentre, knutepunkter for kollektivtransport, skoler og idrettsanlegg.

Pengebehov oppgis ofte som motiv for ranene, eller at det gir økt status å begå lovbruddet. Mobiltelefoner, klær og hodetelefoner er de vanligste ransgjenstandene.

Ydmykelse i hvert tredje tilfelle

Rapporten har også sett spesifikt på de såkalte ydmykelsesranene, det vil si ran som er preget av et ønske om ytterligere å skade, skremme eller fornærme offeret. Dette skjer i litt over en tredjedel av tilfellene der gutter er gjerningsmenn.

– Det kan handla om alltifrån att man kränker någon verbalt till att brottsutsatta tvingas ta av sig kläderna, sier Anna Öström i et intervju med SVT.

Antall ran har økt – ikke anmeldetilbøyeligheten

Under tidligere diskusjoner om ungdomsran og annen kriminalitet i Sverige har de registrerte økningene ofte vært forklart med at det ikke har vært en reell økning i antall forbrytelser, men at det er den såkalte anmeldelsestilbøyeligheten som har økt. Brå bestrider dette i sin rapport, og mener at den relativt kraftige økningen i nyere tid, både av antall anmeldte ungdomsran og unges selvrapporterte eksponering for ran, tyder på at det i hovedsak dreier seg om en faktisk økning i ungdomsran ,og ikke endring i anmeldelsestilbøyelighet.

Rapporten viser også at de kriminalitetsutsatte ungdommene lar være å bidra til etterforskningen, eller trekker seg på et senere tidspunkt. Over halvparten av de som velger å trekke seg, har uttrykt frykt etter at forbrytelsen har funnet sted.

Svenske ofre, utenlandske gjerningsmenn

Rapporten viser at litt over tre fjerdedeler (77 prosent) av ofrene har svensk bakgrunn. Blant de antatte gjerningsmennene er fordelingen motsatt: To tredjedeler (66 prosent) har utenlandsk bakgrunn. Flertallet av gjerningsmennene er i alderen 15–17 år, og halvparten av alle ungdomsran begås av en person som har vært mistenkt for forbrytelsen mer enn én gang.

Brå konstaterer at andelen personer i Sverige med utenlandsk bakgrunn i aldersgruppen 0–20 år var 27 prosent i 2019, og at personer med utenlandsk bakgrunn derfor er sterkt overrepresentert blant de mistenkte. Personer med svensk bakgrunn er noe overrepresentert blant ofrene. Blant de mistenkte født i et annet land kommer 81 prosent fra Afrika og Asia.

Flere ran begås av jenter

Selv om mistenkte gutter utgjør et flertall, har andelen jenter mistenkt for ungdomsran økt, fra fire prosent til åtte prosent i perioden 2015–2019. Økningen i Stockholm politiregion er spesielt tydelig. Undersøkelsen viser at karakteren av ranene, der minst én jente inngår som mistenkt, til dels ser annerledes ut enn når de mistenkte kun er gutter.

– De är ofta under 15 år och är, till skillnad från när enbart pojkar misstänks, vanligtvis inte okända för de brottsutsatta. Det förekommer dessutom förhållandevis mycket hot, våld, maktutövning och förnedringslag i samband med dessa rån, sier Anna Öström.

Grunnlaget for undersøkelsen er Brås kriminalitetsstatistikk, register og geografiske data fra Polismyndigheten og Statistiska centralbyrån (SCB), undersøkelser rettet mot ungdom, forundersøkelser rundt ungdomsran og intervjuer med unge gjerningsmenn, kriminalitetsofre og foreldre til ofre for kriminalitet.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!