EUs utenriksministre ble mandag enige om å ilegge sanksjoner knyttet til den russiske private militærgruppen Wagner.
Gruppen anklages for forsøk på å destabilisere Ukraina og deler av Afrika.
Wagner-gruppen, som hevdes å arbeide på vegne av russiske myndigheter i konfliktsoner, får nå fryst sine eiendeler. Åtte personer og tre firmaer rammes, sa diplomater.
Sanksjonslisten ble utarbeidet av tjenestemenn i EU og enstemmig godkjent av utenriksministrene som møttes i Brussel mandag for å diskutere ulike kriser i verden og forberede torsdagens toppmøte mellom europeiske ledere.
Eiendelene fryses, og et visumforbud trådte i kraft mandag kveld da sanksjonene ble tatt inn i EUs offisielle journal.
– Wagner er et russisk privat militært selskap som brukes til å destabilisere sikkerheten i Europa og i dets naboland, spesielt i Afrika, sa en europeisk diplomat.
Wagner-enheter er sett i flere konfliktområder og bistår angivelig russiske private og statlige interesser i Ukraina, Syria og Libya.
Gruppen har også tilbudt sine tjenester til lokale myndigheter i Afrika sør for Sahara, inkludert de tidligere franske koloniene Mali og Den sentralafrikanske republikk.
De europeiske utenriksministrene diskuterte også en langt større reaksjon med økonomiske sanksjoner mot Russland. Den skal holdes i bero for å avskrekke enhver trussel fra Moskva om direkte å invadere Ukraina.
– EU vurderer koordinerte sanksjoner med Storbritannia og USA for å sende et klart signal om at enhver aggresjon mot Ukraina vil koste Russland dyrt, sa EUs utenrikssjef Josep Borrell mandag.
Borrell sa at trusselen om sanksjoner har til hensikt å avskrekke Russland fra å invadere Ukraina, og at det er i gang tiltak for å trappe ned spenningsnivået før det er behov for å sette de i verk.
Ifølge Nato har Russland samlet mellom 75.000 og 100.000 soldater på grensen til Ukraina, noe som har ført til frykt for en gjentakelse av 2014, da Russland annekterte den ukrainske halvøya Krim og begynte å støtte prorussiske separatister i det østlige Ukraina.
Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis hevdet på mandagens møte i Brussel at Russland forbereder seg på full krig mot Ukraina.
– Jeg tror at vi er overbevist om at Russland faktisk forbereder seg på full krig mot Ukraina. Det er en hendelse uten sidestykke, sannsynligvis siden andre verdenskrig, sa han.
Russland avviser anklagene om invasjonsplaner som vestlig skremselspropaganda.
– Russland er en fredelig stat, spørsmålet om invasjon er provoserende, sa president Vladimir Putin i forrige uke.
Eksperter reiser også tvil om hvorfor Russland skulle være tjent med en slik militær inngripen, blant dem pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug som i tre år var OSSE-observatør i Øst-Ukraina.
Dalhaug tror prisen for en krig vil være «bortenfor enhver rasjonell vurdering av vinning og tap» og vil føre Russland inn i en politisk og militær hengemyr som på sikt kan true regimet.
– Putin er ikke kjent som en dumdristig leder, sa Dalhaug til NTB i forrige uke.
Sanksjonene har satt Nord Stream 2, en omstridt gassrørledning som går utenom Ukraina for å transportere gass direkte fra Russland til Tyskland, stadig mer i søkelyset.
Rørledningen er gjenstand for en langvarig debatt i Tyskland og i andre land grunnet bekymring for EUs geopolitiske sårbarhet for press fra Russland om energiforsyning. Prosjektet har også blitt kritisert av miljøvernere.
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock sa mandag at rørledningen foreløpig ikke kan godkjennes fordi den ikke oppfyller kravene til den europeiske energiloven.
Baerbock sa søndag til den tyske kringkasteren ZDF at USA og den forrige tyske regjeringen hadde diskutert at dersom situasjonen tilspisser seg ytterligere, kan ikke lenger rørledningen kobles til nettet.
Tysklands nye statsminister Olaf Scholz har ennå ikke tilkjennegitt sin posisjon om Nord Stream 2. Under Scholz’ første besøk i Warszawa søndag, advarte Polens statsminister Mateusz Morawiecki at prosjektet bare vil øke Moskvas makt over EU og Ukraina.
