George Orwells dystopiske klassiker «1984» advarer mot et totalitært samfunn der historie og litteratur omskrives for å passe til statlig propaganda. Nå skal boka skrives om, for å fortelles fra et feministisk perspektiv. Kan det bli galere enn det?

Orwells «1984» er et av de største verkene i moderne litteratur. Hovedpersonen i Orwells skildring av fremtiden er Winston Smith, som jobber i Sannhetsministeriet i landet som skiftet navn fra Storbritannia til Oseania. Smiths jobb er å skrive om historie og allerede eksisterende litteratur, slik at den følger den autoritære statens (Big Brother) pålagte meninger og kan være en del av statens propaganda.

Ingenting er viktigere for Big Brother enn å ha kontroll over informasjonen, for gjennom den skapes folks bilde av sannheten – og den som kontrollerer sannheten, kontrollerer folket:

«Den som kontrollerer fortiden,
styrer fremtiden.
Den som kontrollerer nåtiden,
kontrollerer fortiden.»

En advarsel til vår samtid

Boken kan betraktes som en advarsel fra forfatteren om hva slags samfunn mennesker kan vente seg dersom de ikke protesterer.

Gjennom Smiths øyne skildrer Orwell individets forsøk på å overleve og beholde sin fornuft i et samfunn der alle konstant overvåkes («Big Brother is watching you!»), der staten bestemmer hva som er sannhet og der det er kriminelt å tenke fritt. Men Winston Smith forelsker seg til slutt i Julia, noe som er et stort problem – rett og slett fordi selv kjærlighet er forbudt.

Men spørsmålet er om Orwells egen familie har forstått bokens budskap. Ifølge The Guardian har Orwells arvinger nå gitt klarsignal til at boken skal skrives om, slik at historien fortelles fra Julias synsvinkel, fra et «feministisk perspektiv». Denne versjonen skal ha tittelen «Julia» og skrives av den amerikanske forfatteren Sandra Newman. En rekke filmselskapere skal allerede ha vist interesse for filmrettighetene.

«Fornøyd med livet» i en totalitær stat

De siste årenes globale samfunnsutvikling har gitt «1984» ny aktualitet, og i begynnelsen av året toppet boken, som opprinnelig ble utgitt i 1949, Amazons salgslister.

At boken har fått fornyet popularitet, kan skyldes at stadig flere faktisk kjenner seg igjen i den verdenen som Orwell beskriver. På samme måte kan initiativet til å omskrive «1984» ses som et tilbakeslag: Orwell var sterkt kritisk til det totalitære samfunnet – nå burde leserne i stedet få et positivt bilde.

Mens Orwells bok er et varsel til fremtiden og en skarp kritikk av den totalitære statens propaganda, overvåking og kontroll av individet, søker den nye versjonen å gi et annet og mer positivt bilde av livet i et slikt samfunn. Ifølge Newmans utgiver Granta viser karakteren Julia «en større forståelse av livet i Oseania enn Winston, og hun er i grunnen fornøyd med livet og eksistensen».

Bill Hamilton, Orwells litterære direktør, sier at han gleder seg til å omtale boken:

– To av de ubesvarte spørsmålene i Orwells roman er hva Julia ser i Winston og hvordan hun har klart å navigere gjennom partiets hierarki. Sandra Newman nærmer seg Big Brothers verden på en overbevisende måte, som er tro mot originalen, men som samtidig gir historien en helt annen kontekst ved siden av originalen. De millioner av lesere som vokste opp med Orwells «1984», vil få et provoserende og tilfredsstillende komplement, sier Hamilton til The Guardian.

Peak Orwellianisme

Men ikke alle er positive til tiltaket. Det er utvilsomt mulig å betrakte det som «peak Orwellianism» at Orwells eget verk nå blir utsatt for akkurat den behandlingen han selv advarte mot. En av de mest kjente passasjene i «1984» er beskrivelsen av hvordan det er å leve under den autoritære lederen Big Brother:

«Hver post har blitt ødelagt eller forfalsket, hver bok er skrevet om, hvert bilde har blitt malt på nytt, hver statue og gatebygning har fått nytt navn, hver dato er endret. Og prosessen fortsetter dag for dag og minutt for minutt.»

Det faktum at «1984» omskrives for å passe den nye tids ideologi, kan betraktes som et bevis på at vi er i den prosessen. Spørsmålet er: Vilo vi la prosessen fortsette, eller har vi tenkt å sette en stopper for den? Tross alt var «1984» aldri ment å være en instruksjonsbok.