William Blake God judging Adam

Vi kan stille mange eksistensielle spørsmål: Hva er meningen med livet? Hvorfor er vi her? Hva skjer når vi dør? Jeg ønsker å presentere mine refleksjoner om spørsmålet « Hvor kommer alt fra?».

Helt opptil 1920 tallet trodde folk i Vesten at universet var evig. Det hadde alltid eksistert, og ville eksistere på samme måte i all framtid. Det var lærdommen til de greske filosofer som var rådende. I 1915 holdt Albert Einstein et foredrag om sin generelle relativitetsteori som viste at alt hadde en begynnelse. Han forstod at dette var en ny tanke som skapte  metafysiske problemer. Derfor innførte han en faktor i sine likninger for å bli kvitt en første begynnelse. Den russiske matematiker Aleksander Friedmann fant at universet var dynamisk, og at det stadig ekspanderte og utvidet seg. Han oppdaget at Einstein hadde gjort en regnefeil da han innførte denne faktor i sine likninger. Ved å korrigere for dette fant man at universet hadde en opprinnelse, og at det før universets opprinnelse ikke fantes verken masse, energi, tid eller rom. Einstein kunne aldri tilgi seg selv for denne bommerten.  Edwin Hubble viste i sitt teleskop en rødforskyvning som bekreftet at universet ekspanderte. Rødforskyvningen viste at galaksene beveget seg bort fra hverandre. Den belgiske pater Georges Lemaître gjorde også grunnleggende undersøkelser, og var den som først forsto at universet kom fra en singularitet som ble kalt uratomet (The primeval atom). I 1949 kalte sir Fred Hoyle dettte uratomet for The Big Bang, som har blitt navnet på selve universets opprinnelse . 

Big Bang er i dag det ledende syn. Den rådende vitenskap sier at universet har en begynnelse, og før denne begynnelse fantes ingen ting.  Logikkens lov om kausalitet sier at alt som har en begynnelse, krever en årsak til sin begynnelse. Den sier også at ingenting kan ikke skape noe som helst. Ting som ikke har eksistert tidligere, må ha en forklaring på hvordan og hvorfor de eksisterer i dag. Da har vi kun to forklaringer på universets opprinnelse: Enten er det skapt av en allmektig skaper, eller det er blitt til av seg selv ved ren tilfeldighet. Flere forklaringer finnes ikke.

Universets opprinnelse er derfor et problem for ateister. Men det er et forhold til som betraktes som et enda større problem for dem. Det heter universets fin-innstilling. (The fine-tuning of the Universe). Det er en rekke tallstørrelser som kalles naturkonstanter, og som har én bestemt verdi som ikke kan fravikes. Selv det minste avvik ville ha dramatiske konsekvenser: Universet ville enten bli helt annerledes, eller det ville opphøre å eksistere. Vårt univers er altså karakterisert av en uttalt orden. Vi kan nevne gravitasjonskraften som et eksempel. Hvis den endrer seg én del av 10⁴⁰ ville vårt univers ikke kunne eksistere. Det ville enten ekspandere så raskt at det ville eksplodere og gå i oppløsning, eller det ville implodere og bli omdannet til det uratom det oppsto fra. ( 10⁴⁰ er et 1-tall med 40 nuller bak.) Kosmologen Hugh Ross har regnet ut hva ett tilfelle av 10⁴⁰ utgjør: Hvis vi dekker hele Nord-Amerika med mynter, og lar hver mynt danne en stabel som rekker til månen 380.000 kilometer unna, så har vi svært mange mynter. Hvis vi gjør det samme på en milliard kontinenter til, så har vi en forskrekkelig mengde med mynter. Hvis én av disse mynter er annerledes, for eksempel laget av gull, så ville det å finne denne mynten være ett tilfelle av 10⁴⁰. Så i selve Big Bang øyeblikket måtte denne nøyaktige innstilling av gravitasjonskraften finne sted. Rett verdi av gravitasjonskraften måtte velges. Da har vi igjen to valg: Enten var det en allmektig Skaper som bestemte rett verdi av gravitasjonskraften, eller den ble til ved ren tilfeldighet.

Jeg tar med ett eksempel til. Entropi er et uttrykk for orden. Økende entropi vil føre til uorden og kaos. Den engelske fysikeren Roger Penrose har gjort utregninger på entropien i  selve Big Bang, og funnet en nøyaktighet av fin-innstilling som er ekstrem. Hvis vi multipliserer 10 milliarder med 10 milliarder 123 ganger, så få vi et tall med så mange nuller at hvis vi skrev det på papir, ville papiret fylle en stor del av universet. Jeg tror vi kan visuali-sere dette ved å tenke oss et kvadrat fra jorda til en stjerne, for eksempel Karlsvogna, og fylle dette kvadratet tett i tett med knappenåler. Hvis vi merker én av disse utallige nålene annerledes, måtte denne nålen velges i selve Big Bang øyeblikket. Ble en annen nål valgt, ville resultatet bli et univers som var annerledes. 

Christopher Hitchens var en kjent ny-ateist som forsto at universets fin-innstilling var et kraftig argument for skapelse, og han uttrykte forundring over at kristne ikke fremhevet denne fine-tuning sterkere. Hvis denne fin-innstilling kun gjaldt ett forhold, ville det ikke være naturlig å argumentere for skapelse, men når det gjelder en rekke forhold, stiller det seg annerledes. Da blir det faktisk ikke fornuftig å utelukke skapelse.

Overbeviste ateister har derfor forsøkt å unngå disse problemene. Deres viktigste argument er at det finnes ikke ett univers, men mange. Dette kalles multivers. Men alle modeller for multivers krever en begynnelse. Man blir ikke kvitt en begynnelse. Det førte til at Stephen Hawking utbrøt at å måtte regne med Guds finger, var vitenskapens sammenbrudd. Men det er feil. Det er ikke vitenskapens sammenbrudd, men ateismens. En modell antar at det finnes 10⁵⁰⁰ antall univers, det er altså et 1-tall med 500 nuller bak. Mange vil nok synes det virker absurd å tro på noe så fantastisk. Stephen C. Meyer har i sin bok «The Return of the God-Hypothesis” fra 2021 grundig analysert multiversteorien, som han avviser. Det er for mange antakelser, og for lite empiri til å akseptere denne teorien, mener han.

Det er mange andre forhold som også kunne nevnes. Hvorfor har månen akkurat den masse og avstand fra jorda som stabiliserer jorda og hindrer at den har bevegelser som ville kunne føre til stadige tsunamier som ville ødelegge alt liv? Hvorfor har jorda akkurat rett atmosfære og temperatur for liv? Hvorfor foreligger vann både som flytende, i fast form som is og som damp eller gass- som alt er nødvendig for liv?  Hvor kommer den energien fra som gjør at jorda kretser rundt sola med en hastighet på 107.200 kilometer i timen år etter år? Det er mange andre forhold både når det gjelder vår jord og universet som helhet, som passer best med intelligent aktivitet, og som ikke kan forklares med tilfeldighet, som er naturvitenskapens viktigste årsaksmekanisme.

Svaret på spørsmålet vi stilte, synes å være: Alt kommer fra en allmektig Skaper. Det passer med  det Bibelen sier i vers 1: I begynnelsen skapte Gud himmel og jord.