Eldre bebyggelse, som denne i Ystad i Svierge, har ofte høy estetisk verdi, men samtidig lav energieffektivitet. Hva skjer med denne idyllen når EU skal ta det grønne spranget? Foto: Paul Kleiven / NTB.

I et utkast til nytt EU-direktiv om bygningers energiytelse innføres en rekke nye standarder med sikte på at alle bygg i unionen skal være «klimanøytrale» innen 2050 i tråd med EUs ambisjoner for midten av århundret.

Utkastet inngår i en pakke av lovforslag som EU-kommisjonen i tråd med unionens nye «grønne giv» ikke skal legge frem før den 14. desember, men teksten ble i slutten av november lekket til Euractiv.

Slik direktivet foreligger, krever det at bygninger som skal selges eller leies ut fra januar 2027, må ha energimerking E eller høyere – og C eller høyere fra januar 2033.

Bygninger deles inn i energiklasser fra A til G, der A er mest og G er minst energieffektive.

I henhold til utkastet må nye bygninger som settes opp fra 2030 være nullutslippsbygninger.

Det stilles også minstekrav for energieffektivitet i forbindelse med større oppussingsarbeider i eksisterende bygninger. Med «større» menes at kostnaden overstiger en fjerdedel av bygningens verdi.

EU-statene pålegges å innføre nasjonale planer med sikte på nullutslipp fra bygninger i 2050, som EU-kommisjonen må godkjenne:

According to the draft, “each Member State shall establish a building renovation action plan to promote the renovation of the national stock of residential and non-residential buildings, both public and private, into a highly energy efficient and decarbonised building stock by 2050, with the objective to transform existing buildings into zero-emission buildings.”

The plans will need to be submitted to the European Commission for approval “by 1 January 2025 and subsequently every five years thereafter”.

Tildeling av EU-midler planlegges dessuten å knyttes til planene medlemslandene utarbeider.

Dersom direktivet blir vedtatt i sine foreliggende form, vil konsekvensene for bygningsmassen i Europa bli kolossale, all den tid tre fjerdedeler av de eksisterende bygningene regnes for å være energiineffektive.

87,9 prosent av boligbyggene i Italia har energimerking D eller lavere, skriver Corriere della Sera. Dersom direktivet blir gjeldende, vil altså mesteparten av bygningene i landet bli uomsettelige fra 2033 i fravær av omfattende og kostbare oppgraderinger.

Slik direktivet er utformet, risikerer det ifølge talspersoner for byggebransjen å skape rystelser i eiendomsmarkedet i hele verdensdelen, skriver Il Fatto Quotidiano.

Ifølge EU-kommisjonen er det 31 millioner europeere som lever i energifattigdom, og dermed ikke har råd til å varme opp boligene sine så mye som de ønsker, langt mindre pusse dem opp.

Direktivet foreslår å hjelpe sårbare personer finansielt:

To address this, the draft EPBD proposes targeting financial incentives “as a priority [to] vulnerable customers, people affected by energy poverty and people living in social housing”.

Forslaget reiser spørsmål om hvordan alle som ikke faller inn under definisjonen av «sårbar», skal få råd til å pusse opp slik at huset deres ikke mister markedsverdien.

Kjøp Kents bok her!

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!