Politiet må kunne kalle inn folk til «bekymringssamtale» dersom de har ytret seg i «randsonen» av loven, mener justisministeren. Nå må hun presisere hva hun mener med «randsonen».

Politiets praksis med å innkalle folk til «bekymringssamtaler» uten at de har fremsatt ulovlige ytringer, er kontroversiell, men sist uke forsvarte justisminister Emilie Mehl politiets metode i et svar til justiskomiteens leder Per-Willy Amundsen:

«Lovlige ytringer som er beskyttet av ytringsfriheten er i utgangspunktet ikke noe som politiet skal invitere til frivillig samtale på grunnlag av. Men vurderingen kan stille seg annerledes når det er snakk om visse ytringer i randsonen av straffebestemmelsen, eller hvor det er en utvikling i innholdet i de ytringene som en person fremsetter. Skillet mellom en lovlig og en straffbar ytring er for øvrig ikke alltid så lett å trekke, og beror blant annet på konteksten.»

Amundsen er ikke fornøyd med presisjonsnivået i svaret fra ministeren, og har derfor stilt henne et oppfølgingsspørsmål:

«Hva mener statsråden med ‘ytringer i randsonen av straffebestemmelsen’, og hvilket ulovfestet handlingsrom har politiet i slike tilfeller?»

Glidende overgang?

Amundsen vil gjerne vite hvilken type lovlige ytringer justisministeren anser for å være i «randsonen av straffebestemmelsen», skriver han i utdypingen av spørsmålet. Han vil også vite

om statsråden er av den oppfatning at det på dette området er en glidende overgang mellom lovlige og ulovlige ytringer hvor politiet i en «randsone» har et ulovfestet handlingsrom til å reagere overfor den som har fremsatt en ytring i «randsonen», og en avklaring på hvilke ulovfestede virkemidler statsråden mener at politiet da eventuelt kan ta i bruk ved ytringer i «randsonen».

– Skal ligge unna lovlige ytringer

Amundsen viser også til Documents intervju med advokat Jon Wessel-Aas mandag. Wessel-Aas er leder av Advokatforeningen, men uttalte seg på bakgrunn av sin ekspertise innen ytringsfrihet. Stortingsrepresentanten siterer fra intervjuet.

«Politiet skal ligge unna lovlige ytringer. Man kan ikke ha bekymringssamtaler med folk som har ytret seg lovlig, for å ‘forebygge’ at de ytrer seg ulovlig i fremtiden», sier advokat og ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas til Document.

«Politiet må reagere når ytringer er straffbare. At man kontrollerer folk, gjennomfører bekymringssamtaler, til tross for at de ikke har uttrykt seg ulovlig, er farlig på ytringsfrihetens område, understreker Wessel-Aas.»

Wessel-Aas advarer politiet mot «bekymrings­samtaler»: – Farlig utvikling

Farlig begrep

Advokaten uttalte seg også om bruken av begrepet «randsone», som han mener er et farlig begrep å bruke i denne sammenhengen.

– Det er et dårlig begrep, uansett hva hun selv legger i det, fordi politiet fort kan tolke det som at det er greit å ta kontakt med folk som har ytret seg lovlig, for å forebygge at de ytrer seg ulovlig senere. Slik må det absolutt ikke utvikle seg. Politiet skal gjøre jobben sin, de skal med hjelp av politijurister vurdere om ytringer er straffbare, og er de ikke dét, skal de ikke foreta seg noe.

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!