Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi er i første omgang dømt til fire års fengsel. Militærjuntaen varsler at flere dommer står for tur.
Også Myanmars avsatte president Win Myint ble mandag dømt til fire års fengsel. Han og Suu Kyi er funnet skyldig i brudd på koronaregler og for å ha oppildnet til motstand mot militæret.
Begge må forberede seg på flere dommer, ifølge juntaens talsmann Zaw Min Tun.
I etterkant av militærkuppet i februar er Suu Kyi blitt tiltalt for en rekke ulike forhold. 76-åringen kan til sammen bli dømt til flere tiår i fengsel hvis hun blir funnet skyldig på alle punktene.
Menneskerettsorganisasjonen Amnesty International reagerer sterkt på den første dommen mot Suu Kyi, som fikk Nobels fredspris i 1991.
– Rettens farseaktige og korrupte kjennelse er del av et ødeleggende mønster av vilkårlige straffer, sier Ming Yu Hah fra Amnesty.
Hun beskriver anklagene som oppdiktede og dommen som et eksempel på juntaens forsøk på å fjerne opposisjon og kvele frihet i Myanmar.
Richard Horsey fra tankesmia International Crisis Group mener dommene dreier seg om gjengjeldelse og maktdemonstrasjon.
Samtidig sier Horsley at det vil være overraskende hvis Aung San Suu Kyi blir plassert i et ordinært fengsel. Juntaen valgte å sette henne i husarrest etter kuppet i februar.
– Mest sannsynlig vil hun sone denne og senere dommer i boligen sin eller i et av regimets såkalte gjestehus, sier Horsley.
Militærjuntaens talsmann Zaw Min Tun bekrefter at Suu Kyi og Win Myint ikke blir fengslet i denne omgang.
Også den tidligere ordføreren i hovedstaden Naypyitaw, Myo Aung, ble mandag dømt til fengsel. Han fikk en straff på to år for oppvigleri og oppildning til motstand mot militærregimet.
Andre medlemmer av Suu Kyis parti, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), er dømt til langt strengere straffer de siste ukene. En tidligere leder for regjeringen i delstaten Kayin ble dømt til 75 års fengsel.
Kort tid etter kuppet ble Suu Kyi beskyldt for ulovlig import av walkietalkier samt brudd på koronarestriksjonene under valget i fjor høst. Siden har juntaen føyd til flere andre tiltalepunkter. Blant disse er korrupsjon og valgfusk.
Den første dommen mot Suu Kyi var egentlig ventet i slutten av november, men den ble utsatt om lag en uke.
Dommen kan gjøre det umulig for henne å få en ny rolle i politikken. Personer som er dømt i straffesaker, kan i henhold til grunnloven ikke velges til høye offentlige embeter.
I perioden etter kuppet var det store demonstrasjoner mot militærjuntaen, og over tusen mennesker skal ha blitt drept da protestene ble slått ned. Over 10.000 mennesker skal ha blitt pågrepet.
Suu Kyis parti, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), vant en overlegen seier i valget i Myanmar i fjor. Militæret hevdet valget var preget av omfattende fusk, men dette ble ikke bekreftet av uavhengige observatører.
Generalene valgte deretter å avsette NLD-regjeringen med makt. Dermed satte de en stopper for landets forsøk på demokratisering, som pågikk i om lag et tiår.
Situasjonen etter kuppet førte til at norske Telenor måtte trekke seg ut av Myanmar. En rekke land krever at demokratiet i Myanmar må gjenopprettes, men juntalederne har så langt ikke latt seg presse til å endre kurs.
