Zineb El Rhazoui i Litteraturhuset i Oslo den 1. desember 2021. Foto: Likestilling, integrering, mangfold (LIM) / Facebook.

Et møte med Zineb El Rhazoui, en av de overlevende etter Charlie Hebdo-massakren, er en sterk opplevelse. Én ting er å lytte til hennes nådeløse kritikk av islamisme og av vårt feige, politiske lederskap, dét er en verbal tour de force. Vel så sterkt inntrykk gjør det massive sikkerhetsoppbudet som trengs for å sikre at hun ikke blir nok et hodeløst offer for «fredens religion».

Document har tidligere omtalt boken #JeSuisCharlie – Tanker fra en overlevende, skrevet av Zineb El Rhazoui – Frankrikes mest bevoktede kvinne – etter massakren på hennes kolleger i Charlie Hebdo. I boken har hun sammenfattet sine tanker om blant annet religionskritikk, ytringsfrihet og islam. Selv om boken er beskjeden av størrelse, er innholdet retorisk dynamitt.

For kort tid siden var Zineb El Rhazoui sammen med Halima El-Abassi i Norge for å fortelle om arbeidet som gjøres i Frankrike og Danmark mot radikalisering og utbredelsen av politisk islam. Halima El Abassi har, i likhet med El Rhazoui, marokkansk bakgrunn. Hun har nylig utgitt selvbiografien «Mit indre Atlas – en søsters skam og stolthet», som handler om hennes traumatiske opplevelser i oppveksten, tvangsekteskap, oppdragelsesreise (med «r») til foreldrenes hjemland Marokko og hennes lange vei mot frihet. Hun tar i Klassekampen til orde for at familiemedlemmer som planlegger æresdrap, bør straffes etter mafiaparagrafen i straffeloven.

Halima El-Abassi i Litteraturhuset i Oslo den 1. desember 2021. Foto: Foto: Likestilling, integrering, mangfold (LIM) / Facebook.

Halima er i dag medlem i et nytt regjeringsoppnevnt utvalg i Danmark om negativ sosial kontroll, og er rådgiver for utlendings- og integrasjonsminister Mattias Tesfaye. Han er for øvrig kjent for å oppfordre innvandrere som ikke vil respektere ytringsfrihet og danske verdier, til å forlate Danmark. Tesfaye har heller ikke vært redd for å si det som det er: «- Det er ikke indvandringen fra Thailand og Latinamerika, der skaper problemer for Danmark.»

Møtet med Zineb El Rhazoui og Halima El-Abassi på Litteraturhuset i Oslo onsdag ble avviklet under strenge sikkerhetstiltak. Alle som ønsket å høre på, måtte på forhånd registrere seg. Sekker, bager o.l. kunne jo inneholde bomber og granater, så denslags kunne man ikke ta med. Tre–fire sivilkledde politifolk og et par innleide vakter mønstret alle tilhørerne nøye ved ankomst og innsjekking. Et slikt sikkerhetsoppbud setter en egen stemning for arrangementet – man blir uvilkårlig litt på vakt.

Men enestående er ikke disse sikkerhetstiltakene rundt islamkritikere i Norge. Nylig var tyske Seyran Ates i Oslo for å promotere en film om seksuell revolusjon i islam. Ates lever i likhet med Zineb El Rhazoui under streng politibeskyttelse 24/7. Da vår hjemlige Lily Bandehy tidligere i høst lanserte en bok om kvinner i islam, skjedde også dét med tungt politioppbud til stede. Glemmes skal heller ikke Hege Storhaug. Med noen hederlige unntak har få medier problematisert at ytringsfriheten i Norge trenger skarpladd politibeskyttelse.

Halima El Abassi har lidd en grim skjebne som tvangsgiftet 15-åring med en dobbelt så gammel mann. Hun skilte seg, tapte absolutt alt inklusive barna, men er nå igjen på fote. Reisen tilbake til et relativt normalt liv har selvsagt vært lang og vond, men man tar seg – dessverre – i å ha hørt mye av dette før. Sosial kontroll, undertrykkelse og «balkongflickor» er intet nytt.

Frankrikes president Emmanuel Macron forlater Samuel Patys kiste etter å ha hedret den drepte lærerens under en minnestund ved Sorbonne-universitetet i Paris den 21. oktober 2020. Foto: Francois Mori / AP / NTB.

Det er imidlertid Zineb El Rhazoui som stjeler showet. Hun er klar og tydelig, legger ikke noen fingre imellom. Bildet av den hodeløse kroppen til Samuel Paty etter halshuggingen i fjor høst gjorde henne søvnløs noen netter, men som hun tørt bemerket: «Heldigvis er jeg godt beskyttet, det er vanskelig å drepe meg med kniv.» Det er godt gjort å beholde en mental normalitet (i alle fall utad) når man har solid dekning for å si noe som dette om egen livssituasjon.

Hun går rett i strupen på islamistene verden over. «Islamisme er en kriminell ideologi – imamene i moskeene er medskyldige, de må også bli omfattet av kriminalisering.» Hun sammenligner med Nürnberg-prosessene etter 2. verdenskrig, der også nazister uten blod på hendene ble dømt. «Islamisme er fascisme», slår hun fast. Men i motsetning til oppgjøret etter 1945 går dagens terrorbakmenn og de virkelige kriminelle fortsatt løs i vestlige samfunn, og sprer sin giftige islamisme. Eller sitt tankegods, som det også kan kalles. (Når kommer egentlig oppgjøret med dette tankegodset?)

Venstresiden får så hatten passer av Zineb. Dens syn på migrantene som den nye arbeiderklassen som trenger venstresidens beskyttelse, er helt feil. Det er ikke fattigdom som er hovedårsaken til vold og terror, islamistene får pengestøtte av noen av de rikeste islamske landene i verden. Venstresidens hang til å trekke rasistkortet i tide og utide tilfører selvsagt ikke debatten noen verdens ting. Islam er ikke en rase, islamofobi avskrives som det det er: et konstruert ord ment for å ramme islamkritikere.

Zineb siterer den kjente franske forfateren Albert Camus: Hvis man ikke kan beskrive problemet presist, blir det bare større. Man må, for å si som en herværende partileder, kalle en spade for en spade. Tingenes tilstand og problemene må kalles ved sine rette navn. Vi må se sannheten i øynene, da kommer løsningene lettere for en dag. Her hviler det et enormt ansvar på våre politikere i fortid og samtid. Eufemismer, unnfallenhet, brunbeising, bortforklaringer – det er nok å ta av, og helt utrolig med tanke på hvilke enorme økonomiske, kulturelle og sosiale omkostninger mye av innvandringen fra ikke-vestlige land har påført Norge og Vesten for øvrig.

Uten forståelse av innvandring og dens konsekvenser er det umulig å gjøre seg opp en noenlunde presis mening om statsfinanser, fordelingspolitikk, arbeidsmarkedet, boligpolitikk, bosettingsmønster, justispolitikk eller produktivitetsutviklingen i samfunnet.

Stadig flere lever under permanent beskyttelse i Frankrike, og Zineb peker bl.a. på ungjenta Mila, som sa: «I don’t give a shit about your Allah.»

Mila på tv i februar 2020. Stillbilde: TF1 / Le Figaro.

Mila ga en rekke muslimer verbal motstand, og etter å ha mottatt mer enn 100.000 trusler mistet hun sin bevegelsesfrihet. Hun måtte forlate skolen og hjemstedet sitt, og lever nå under politiets beskyttelse. Hvor mange flere slike beskyttelsesprogram tåler egentlig Frankrike? Kanskje vi heller må prøve å løse problemet snart? Zineb lar spørsmålet henge i luften.

Vi må kjempe for kulturen vår og være stolte av den, avrunder Zineb kvelden med. «Ikke kjøp rasistanklagene, vær stolte over at dere er nordmenn.» Kanskje hadde en større grad av kulturbevissthet i befolkningen og stolthet over egen kultur bidratt til at ikke 100 «nordmenn» dro for å kjempe, voldta, torturere og drepe under IS-kalifatets flagg?

Idet arrangementet er over, blir Zineb og Halima raskt ledet ut av forsamlingslokalet og inn i et eget, bevoktet rom. Litt mingling med tilhørerne ville jo vært både hyggelig naturlig, flere i salen brant inne med spørsmål. Men vi lever ikke lenger i en tid der ytringsfriheten har naturlige kår. På vei ut av Litteraturhuset registrerer jeg i tillegg til de sivile politifolkene som har passet på oss alle, også uniformert politi som bevokter trappen og utgangsdøren. Utenfor står det politi med maskinpistol og en sivil bil med motoren på tomgang klar til å kjøre Zineb til hemmelig adresse. På motsatt side av gaten følger flere politifolk nøye med.

På vei hjem trasker jeg forbi Slottet. Det er vinterlig vakkert ute, juletreet er tent på slottsverandaen der kongefamilien står 17. mai, og den uhyggelige stemningen det strenge sikkerhetsoppbudet Zineb lever under, slipper etter hvert taket.

Plutselig kommer jeg til å tenke på det ikoniske bildet av kong Olav som under oljekrisen på 1970-tallet løste billett på Holmenkollbanen. Det var bilforbud for vanlige folk på søndager, og i solidaritet med sine undersåtter tok majesteten trikken til Frognerseteren for å gå seg en skitur i Nordmarka. Da de ansvarlige for kongens sikkerhet uttrykte sin bekymring for denne trikketuren, skal kong Olav visstnok ha beroliget dem ved å bemerke at han hadde fire millioner livvakter.

Den tiden fortoner seg som en evighet siden. Mye samfunnslim og samhold i Norge har raknet siden den gang. I en fersk undersøkelse gjennomført av det franske BFMTV sier 50 % av respondentene seg enige i at de har «følelsen av ikke å gjenkjenne landet de vokste opp i», og 49 % er enige i at «innvandring forverrer alle problemene i Frankrike». Mange her til lands ville nok svart på samme måte.

Det er gått råte i den viktigste verdien vi bygger vårt samfunn på når folk som Zineb El Rhazoui ikke kan ta seg en tur med T-banen, samtidig som dette triste faktum ikke blir grundig kommentert og problematisert av våre politikere. Vi lever i et skyggekalifat der vi tar mer hensyn til hva som er tabu i islam enn til våre egne verdier, lover og regler.

All ære til arrangøren Likestilling, integrering, mangfold (LIM) og dets leder Sarah Gaulin, som fikk Zineb El Rhazoui og Halima El-Abassi til Norge. Det er neppe helt risikofritt å terge islam på denne måten. Om det blir noen neste gang med Zineb El Rhazoui i Oslo, bør definitivt flere stortingspolitikere enn Høyres Mahmoud Farahmand være til stede for å vise støtte, lytte og lære. Et tema som omhandler hvordan man kan forhindre radikalisering av muslimer og utbredelse av politisk islam, er til de grader høyaktuelt, og da er det forstemmende at ingen ledende politikere stiller opp.

LIM kunngjør på sine Facebook-sider at tilsvarende arrangementer med Zineb El Rhazoui, Halima El-Abassi og Hilde Sandvik vil bli holdt i Litteraturhuset Trondheim fredag klokken 19, og i Litteraturhuset Bergen søndag til samme tid.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp Johan Westerholms bok fra Document Forlag!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.