Strømprisene forblir skyhøye denne vinteren og legger ytterligere stein til byrden for husholdningene. Du bør stramme inn allerede nå, oppfordrer økonomer.
– Det som bekymrer meg, er at de med dårlig råd og som har det ekstremt tøft nå, vil få det enda tøffere gjennom vinteren, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til NTB.
– Nordmenn bør nå rette oppmerksomheten mot strømregningene som kommer i januar og februar. Det er nok fornuftig for mange å legge til side noe av julepengene til utgiftene som kommer da, sier hun.
Ikke bare er strømprisene rekordhøye, men drivstoff er rådyrt, og matvarer er ventet å stige ytterligere i pris, poengterer hun. Som om ikke det er nok, har Norges Bank varslet flere renteøkninger – den første trolig allerede om et par uker.
Deretter skal styringsrenta opp med 1 prosentpoeng til 1,5 prosent ved utgangen av neste år. Det betyr at boliglånsrenta kan øke til rundt 3 i samme periode,
– Det er ingenting i det korte rentemarkedet som indikerer at Norges Bank kommer til å fravike planen om å sette opp styringsrenta i desember. Det må vi bare belage oss på at kommer, sier hun.
– Nå kommer alt på en gang. Det er ikke noen tvil om at det drar seg til for lommeboka til vanlige folk, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.
Hvis strømprisene holder seg på gjennomsnittlig to kroner per kilowattime gjennom desember, vil det tilsvare det samme økte kontantutlegget som en renteøkning på 1,50 prosentenheter, poengterer sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank overfor Dagens Næringsliv.
– Det er åpenbart at økningen i strømprisene har en kraftig innstrammende effekt på husholdningene, sier han.
Gundersen ber deg tenke gjennom strømforbruket gjennom vinteren; kan du for eksempel stenge av rom som ikke trenger oppvarming, redusere romtemperaturen et par grader og ikke stå i dusjen like lenge som du pleier?
– Renta kan vi i liten grad påvirke, men vi kan gjøre noe med strømforbruket, som i de fleste norske hjem går til oppvarming av vann og luft. Her det ting vi kan gjøre som faktisk virker, sier han.
Gundersen holder dessuten muligheten for at Norges Bank indirekte kan komme husholdningene til unnsetning ved å utsette renteøkningen i desember. Han poengterer at redusert kjøpekraft i husholdningene vil ha en nedkjølende effekt på økonomien, ved at forbruket ikke vokser like kraftig som ventet.
Det er ventet en vekst på rundt 10 prosent i forbruket, noe som for alvor skulle sette fart i gjeninnhentingen etter pandemilammelsen i økonomien. Hvis husholdningene må bruke vesentlig mer på å dekke løpende utgifter, kan det tenkes at de er mer avventende til å bruke sparepengene sine på forbruk.
– Jeg utelukker det ikke. Norges Bank ser på det helhetlige bildet, hvor forbruket bare er én del. Men renta settes opp for å kjøle ned økonomien, og en kraftig økning i strømprisen gir nettopp nedkjøling, sier han.
Disponibel realinntekt kommer til å utvikle seg svakere enn sentralbanken anslo i september. Med strømpriser på dagens nivå gjennom vinteren kan Norges Bank se langt etter nesten 10 prosent økning i forbruket, mener Martinsen i Swedbank.
– Jeg tror ikke rentehevingen nå i desember står i fare, men usikkerheten rundt rentehevingen i mars har tiltatt, sier han.
