Antallet bostedsløse øker i Sverige. Den svenske bymisjonen slår nå alarm og krever at staten gjør en kraftinnsats for samfunnets mest sårbare grupper.
Svensk stadsmission mener at situasjonen bare blir verre. Organisasjonen understreker at det ikke hjelper med økt politisk oppmerksomhet mot problemet hvis ikke det samtidig kommer politisk handling. De mener Sverige må følge blant annet Norges eksempel med kartlegging og en klar strategi for å få ned antallet bostedsløse.
– Regjeringen kan ikke gjemme seg bak kommunene, sier direktør for Stockholms bymisjon, Åsa Paborn, som også er talsperson for Sveriges Bymisjoner i hjemløshetsspørsmål.
Over 33.000 mennesker i Sverige anslås å leve uten bolig. Det viser tall fra socialstyrelsen, en etat som ligger under det svenske sosialdepartementet.
Landets bymisjoner er derimot overbevist om at antallet er langt høyere enn det.
De viser til at statistikken bare omfatter personer med røtter i Sverige og som har vært i kontakt med en virksomhet som rapporterer til socialstyrelsen. Verken EU-migranter, papirløse eller personer som ikke har søkt hjelp, er inkludert.
Dessuten peker organisasjonen på at statistikken snart er fem år gammel.
– Vi mener det er et stort antall urapporterte saker, sier Paborn.
Sammen med representanter for Sveriges øvrige bymisjoner har Paborn vært med på å lage en rapport om bostedsløshet, der man har samlet inn informasjon fra 17 kommuner – fra Malmö i sør til Luleå i nord. Konklusjonen er at det mangler en innsats mot bostedsløshet – både på kommunalt og statlig nivå.
I rapporten «Boligløse 2021» understrekes det også at forskjellene mellom kommunene er store. Bymisjonen etterlyser derfor en landsomfattende strategi mot bostedsløshet.
– Det haster med en helhetlig tilnærming til problemet. Se på Finland og Norge, der man har hatt politisk bevissthet og langsiktige og overordnede strategier. I begge land har man klart å redusere antallet hjemløse, heter det i rapporten.
I Norge gjennomfører man en regelmessig nasjonal kartlegging av bostedsløse. Kartleggingen hvert fjerde år viser et øyeblikksbilde over personer i Norge som ikke disponerer egen eid eller leid bolig. En rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR fra i sommer viste at antallet bostedsløse i Norge i 2020 utgjorde 3.325 personer. Dette tilsvarer 0,62 per 1.000 innbyggere for landet som helhet.
Ved forrige kartlegging i 2016 var antallet 3.909, tilsvarende 0,75 per 1.000 innbyggere. Nedgangen de siste fire årene var dermed på 15 prosent, heter det i rapporten fra NIBR.
I tillegg til å etterlyse en klar, nasjonal strategi foreslår den svenske bymisjonen at modellen «bolig først» må iverksettes over hele landet.
Modellen, som ifølge rapportens forfattere brukes med suksess i om lag 20 kommuner, tar utgangspunkt i at personer med bostedsløshet først trenger grunnleggende trygghet i egen bolig. Først etter å ha fått en egen, trygg bolig kan man klare å håndtere andre sosiale problemer.
Bymisjonen mener at folk flest ofte tenker at en hjemløs er en rusavhengig person som sover på en benk i parken. Men bildet er langt mer sammensatt understrekes det.
– De siste 15 årene ser vi at stadig flere blir hjemløse på grunn av økonomiske problemer, forteller Paborn.
Hun trekker fram at et viktig tiltak kan være å finne modeller for å senke listen for utleie, slik at personer med lav inntekt også kan leie bolig – selv om de ikke kan oppfylle et krav om disponibel inntekt på tre eller fire ganger månedsleien for å inngå et leieforhold.
I rapporten kommer det fram at man ser en økning i antallet barnefamilier, enslige og andre «som kanskje har et sted å sove, men som ikke klarer å komme seg inn på boligmarkedet fordi de mangler fast jobb».
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!
