Vi er blitt advart av følgene av å koble det norske kraftnettet opp mot Kontinentet. Men advarsler preller av, inntil de blir virkelighet. Nå får folk ved selvsyn erfare hva regjeringens politikk betyr i praksis. Hvilke konklusjoner vil de trekke av det?

Krafteksporten er anskuelsesundervisning. Regninger på 200–300 kroner per dag i strøm er en brutal oppvåkning som ikke lar seg ignorere. Men hvis det skal skje noe, må man gå til roten: Solberg-regjeringens ønske om å innynde seg hos Merkel og Tyskland, de facto-herskeren i EU. Fordi Solberg kunne tilby fossekraft og gass, steg Norges aksjer i Berlin og Brussel. Det skjedde på bekostning av norske strømkunder, men det har hverken medier eller politikere villet innrømme. Hvis strømkundene skal kunne gjøre noe med årsakene, må de skjære gjennom all svadaen og gå til ondets rot: Acer.

Da Norge ble innmeldt, var Støre og Solberg like engasjerte. Støre ser på EU som verdens mest avanserte samarbeid. Erna vil gjerne spise kirsebær med de store. At de salderer regnskapet med borgernes penger, har de ikke villet innrømme. Men nå blir det vanskelig å vri seg unna. Partiene forsøker å bestikke velgerne med kutt i avgifter eller subsidier. Ikke noe av dette monner. Selv de 4000 kronene FrP vifter med, er småpenger mot regningene nordmenn har i vente.

Men tømming av magasiner og eksport til Tyskland for å dekke over det tyske underskuddet på vindstille dager, er bare en del av regnskapet.

Regjeringen Solberg vil gjerne ha stjerner i boka hos FNs klimapanel, klima-tsar John Kerry og FN. Erna stiler mot å være med i toppen av dette systemet.

Derfor måtte oljefyrte anlegg byttes ut, til store kostnader. Det var mulig å erstatte svart olje med bioolje fra Brasil, men prisen var over det dobbelte. Å fylle en tank sist vinter, kostet 41.000 kroner. En uakseptabel pris. Løsningen ble fjellvarme. Til den nette sum av 400.000 kroner. Et slikt beløp gjør et stort innhugg i oppsparte midler.

Vi trodde at vi nå hadde fått en lavprisløsning for vinteren. Men så kom kraftsjokket. Det viser seg at varmepumpen ikke bruker bare maks 3 kwh, men langt mer når kulda stter inn. Vi har notert strømregninger på 600 kroner dagen. Det kan ingen leve med.

Det er ikke bare varmepumpen. Også hurtigladeren til el-bilen suger mye strøm. Det samme gjør induksjonsovnen, har vi fått vite. Når alt dette slår inn samtidig, kneler nettet på bruket. Det har med lav spenning å gjøre, og det går det an å gjøre noe med. Leverandøren har kontaktet oss og skal legge nye tilførselskabler. Men dette er ting som det tar tid å finne ut av. Vi har hatt en flink fyr på besøk som har gått gjennom strømslukerne, og han bytter nå lyspærer som suger strøm for 160 kroner døgnet. Ufattelig.

Hva med de mange som ikke har ork eller evne til å skaffe seg informasjonen som gjør at man kan legge om? Samfunnet er blitt så komplisert at det virker nærmest kaotisk. Og myndighetene velter ansvaret over på brukeren. Det er dette som er det bitreste. Politikerne som skulle styre, har valgt å leke seg. De eksperimenterer. Med våre liv.

Erna og Jonas kan ikke bruke norsk olje i Norge. Eller norsk gass. Det ødelegger klimaregnskapet. Det er bedre at det brukes i utlandet. Men prisen for denne pyntingen av brura er at du må installere fjellvarme til 400.000 kroner. Når du tror du har gjort noe smart og kjører el-bil, river strømprisen bena under økonomien din.

Mot nord kan vi se vindmøllene som er bygget på åsryggen mot Odalen. Det ser ut som vesener fra en science-fiction-roman. De hører ikke hjemme i landskapet. Det er monstre. En håndverker som stikker innom, forteller at det nå er satt opp skilt som advarer mot å bevege seg innenfor en sone på 200 meter fra mastene. De iser til om vinteren, og når det blåser, løsner isklumper og kastes ut med voldsom kraft.

Har Erna Solberg og Jonas Gahr Støre og deres mannskap samvittighet? Forstår de hva de gjør? Nedover i systemet er det mange som forstår, men de kan ikke si noe hvis de ønsker å beholde jobben. På toppen er det en haug av rådgivere og PR-folk som sørger for at de ubehagelige spørsmålene ikke blir stilt i full offentlighet.

Men nå har strømprisene revet sløret til side, og for hver måned som går, vil suadig mer av tilliten til politikerne forsvinne. Jeg tror den allerede er ganske lav. Før vinteren er over, vil den være på Biden-nivå. Jeg tror ikke mediene og politikerne helt forstår hvilken krise de har ledet oss ut i.

Kommer de til å prioritere de facto-medlemskap i EU høyere enn hensynet til forbrukerne? Så langt er svaret ja. De sier at det er juridisk umulig å bryte strømavtalene. LO har raslet med sablene. Men politikerne kommer ikke til å gi etter før de blir tvunget.

Vi vil nå få svar på om det forsatt finnes en demokratisk feedback som virker, eller om vi er blitt et lydrike under EU og Tyskland.

Men heller ikke andre europeere kommer til å finne seg i at politikerne har gamblet med deres privatøkonomi og med samfunnsøkonomien.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!