Utsikt til Melkøya. Foto: Joakim Aleksander Mathisen / Wikimedia Commons.

Et nylig vedtak fra Statnett om å forlenge en 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest, gjør at Equinor går videre med planer om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya like utenfor Hammerfest innen 2027, opplyser NRK Troms og Finnmark.

Melkøya er et mottakspunkt for gass fra Snøhvit-, Albatross- og Askeladd-feltene som går til eksport i flytende form, og anlegget på øya har hele tiden brukt noe av gassen for å produsere strøm til egen drift ved hjelp av gassturbiner.

Noen mer rasjonell måte for å levere nødvendig energi til anlegget kan vanskelig tenkes, men i en klima-aktivistisk virkelighet som ikke er rasjonell, gjør denne gasskraften Melkøya til en «miljøversting» fordi den har «et av Norges største punktutslipp for CO₂».

Og i et slikt vrang­fore­stillings­univers gir det mening å bruke et vanvittig høyt pengebeløp for å forsyne Melkøya med elektrisitet fra land, slik at gassen som ellers ville ha blitt benyttet til å forsyne øya med strøm, kan brennes i utlandet i stedet.

Det er noe fascinerende ved det man forstår er en slags vemmelse ved et stort «punktutslipp», som om det var bedre å fise et annet sted enn på Melkøya.

For i den grad CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren påvirker klimaet, er det naturligvis de globale CO₂-utslippene som betyr noe, men disse påvirkes ikke nevneverdig av Equinors milliardprosjekt – de kan sågar hende at de øker. Men det spiller ingen rolle, for på den måten går de lokale CO₂-utslippene ned, og da kan man skryte av hvor miljøvennlig man selv er.

Denne helt spesielle formen for egosentrisme trenger snart sin egen diagnose.

En representant for Equinor bruker en metafor til å vise hvor miljøvennlig selskapet hans er:

– Hammerfest LNG er et av Norges største punktutslipp av CO₂, og hovedhensikten med å elektrifisere Melkøya er jo å redusere utslippene på godt over 800.000 tonn CO₂ per år. For å sette dette i et annet perspektiv, utslippsreduksjonen representerer 400.000 fossilbiler, sier prosjektdirektør Kjetil Myklebust.

Rent bortsett fra at utslippene ikke går ned, men simpelthen skjer et annet sted på kloden, er baksiden av de 400.000 fossilbilenes medalje at elektrifiseringen av Melkøya skaper en voldsom økning i etterspørselen etter elektrisk kraft innenlands, hvilket vil bidra til enda høyere strømpris i Norge.

Hvis du som alle andre samfunnsmedlemmer bruker strøm, og du kanskje har litt dårlig råd, er det altså du som blir flådd. At det økte tilbudet av gass utenfor Norges grenser gir et ørlite bidrag til billigere gass i utlandet, er trolig mager trøst.

En tidligere Hammerfest-ordfører som nå sitter på Stortinget, synes også det er viktig å få vekk et «punktutslipp» av CO₂:

Stortingsrepresentant Marianne Sivertsen Næss (Ap) er tidligere ordfører i Hammerfest, og mener det haster med å komme i gang. – Verden har ikke tid til å vente på at man får elektrifisert Norges største punktutslipp for CO₂, sier hun.

I den verdenen som rent faktisk foreligger, har Kina og India sagt klart nei til å fase ut kullkraft, og USA har nylig gitt lisens til utvinning av et oljefelt på 7000 kvadratkilometer i Mexico-gulfen.

SVs miljøpolitiske talsmann Lars Haltbrekken, en gammel miljøaktivist som er blitt politiker, synes det gir mening å svi av milliardbeløp på symboltiltak for klimaet som ikke endrer klimaet. På NRKs forsiktige innvendinger gir han et svar som vitner om langt fremskreden virkelighetsbrist:

– Om Equinor går over fra gassdrevet kraftforsyning til elektrisk kraft på Melkøya, vil likevel den samme gassen bli sendt til markedene for å brukes et annet sted. Sånn sett, har elektrifisering betydning i det lange løp?

– Det er klart at det har en betydning. Det er jo ikke slik at det oppstår et økt behov for gass i verken USA eller EU dersom Norge bruker mindre gass. Om Norge reduserer bruken av fossil gass, vil de globale utslippene gå ned, og mer gass vil bli liggende på havets bunn, slår Haltbrekken fast.

På planet Haltbrekken er altså «behov» en slags statisk størrelse som gjør at forbruket ikke påvirkes av markedsforhold som tilbud og etterspørsel. Og han ser bort fra at gassen som ikke brennes for å produsere strøm i Norge, byttes med elektrisk kraft som ikke går til eksport, og dermed må erstattes av annen energi utenlands.

En 16 år gammel miljøaktivist som ennå ikke lever av politikken, har et mer realistisk syn på saken:

Styremedlem i Grønn Ungdom i Troms og Finnmark, Victoria Sundt Garder, er uenig med Haltbrekken.

– Elektrifiseringen vil egentlig bare forlenge levetiden på anlegget og gjøre det vanskelig å fase ut fossilt. Dette vil føre til en større produksjon som faktisk vil bidra til mer utslipp, sier 16-åringen fra Hammerfest.

Hun er naturligvis inne på noe viktig. Men konklusjonen hun måtte trekke av analysen for å redusere utslippene, måtte som et minimum være å stenge anlegget, slik at Melkøya ikke bidro til at verden brente gass overhodet. Og er man først på den galei, måtte neste skritt være å nedlegge hele Norges olje- og gassproduksjon.

Problemet med en slik lokal «klimarevolusjon» ville høyst sannsynlig bli litt som Talibans revolusjon i Afghanistan, nemlig at Norges økonomi ville gå rett på dunken, fremdeles uten å påvirke klimaet.

Norges politiske og administrative maskineri har forhåpentligvis noen sikringsmekanismer igjen fremdeles som vil forhindre et slikt utfall. Likevel er elektrifiseringen av Melkøya spesielt og norske offshore-anlegg generelt så dumt at man tar seg i å drømme om noen slags kompetansetester for politiske beslutninger om saken.

De 4 milliardene Equinor skal bruke til formålet, kunne nesten like gjerne ha vært brent opp i et sankthansbål i Hammerfest. Jeg sier nesten, for det er klart at det å pumpe 4 milliarder inn i et bortkastet prosjekt riktignok setter lokale hjul i sving. Men det ville ethvert annet prosjekt til samme prislapp også ha gjort. I middelalderen var kirkebygging en viktig økonomisk motor lokalt.

Prosjekter som fangstanlegg for CO₂ og elektrifisering av sokkelen er egentlig å anse som noen slags kirkebygg i et land der klimaideologi har erstattet kristendommen som statsreligion. Her handler det om et veldig dårlig bytte.

Analogien til religion viser seg uansett på veldig mange punkter, selv om vesentlige elementer mangler. Man har synd, men ikke tilgivelse. Litt som islam. Det er i det hele tatt tale om en veldig livsfiendtlig religion, der man tukter seg selv ved å sitte i mørket og fryse, og nattverden inntas i form av kortreiste insekter. De fleste har faktisk stemt på dette. Velbekomme.

Kjøp Kents bok her!

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!