El Greco, Christ Driving the Money Changers from the Temple, c1570. Minneapolis Institute of Arts

10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» 11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» 12 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker 13 og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
14 På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!», ble de forarget 16 og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
Fra småbarns og spedbarns munn
har du latt lovsang lyde!»
17 Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

Matt 21,10-17

Det er første søndag i advent. Advent er forkortelsen for Adventus Domini, eller Herrens komme, og er en tid til forventning. Forventningen til feiringen av at universets skaper, vår konge, Jesus Kristus, kom til jord. Dagens tekst handler om Jesu inntog i Jerusalem, og viser at han ikke kom som andre konger, men ydmykt ridende på et esel. Det er som en forberedelse til feiringen av hans fødsel.

Men det er noe mer enn inntoget i Jerusalem som fanger oppmerksomheten i dagens tekst, og det er hvordan Jesus reagerer på det som fant sted på tempelplassen. Her er det ikke mye som minner om den feminine, tolerante og rause personen som moderne kristendom liker å fremstille ham. Her ser vi Jesus som en handlingens mann. Alene jager han ut dem som kjøpte og solgte, og han veltet bordene til pengevekslerne og duehandlerne.

Det er fysikk og styrke, en maskulinitet vi sjelden ser i dagens kirke. Det er ikke ofte vi hører noen fra den kristne ledelsen som opptrer på tilsvarende måte. De liker det politisk korrekte; støtte til palestinerne, klimasaken og de skeives interesser. Kampen mot abort klarer de ikke å engasjere seg i, de er åpenbart bekymret for hva folket vil si.

En kvinne jeg snakket med, sa hun likte Jesus fordi han var så raus. Jeg kjente meg ikke igjen i den beskrivelsen. Det er stor forskjell på Jesu forkynnelse av synd, nåde og det moderne menneskets forståelse av raushet. Men jeg tror hennes forståelse av Jesus som raus kan være årsaken til den fallende interessen for kristen tro. En raus Jesus er det ingen grunn til å ta på alvor. Han kan vi gjemme til de festlige anledningene, men da er det heller ingen grunn til å feire advent, for en slik Jesus er det ingen som vil ha forventninger til.

Det er tydelig at storsamfunnet misliker en Jesus som setter krav til mennesket.

En menighet på Jæren fikk stor oppmerksomhet da de valgte en kontroversiell metode for å få konfirmantene til å forstå hva de støttet da de sa ja til abort for visse grupper mennesker.

Først spurte konfirmantlederen 14-åringene om de ville anbefalt abort av et foster med flere alvorlige diagnoser. Flere konfirmanter rakk opp hånden. Deretter trillet en ungdom i rullestol, med flere av disse diagnosene, inn i lokalet.

Det var flere foreldre som reagerte.

Jeg synes metoden er hårreisende. 14-åringer er ikke modne nok til å reflektere rundt disse spørsmålene på denne måten. Og abort er en privatsak, ingen skal måtte stå til ansvar for sine valg på denne måten, sa en mor til Stavanger Aftenblad.

Jeg tenker at det er brukt lite tjenlige metoder her, sier biskopen i Stavanger bispedømme.

Biskopen synes å glemme at det var Jesu komme som ga oss en mulighet til å se på det ufødte barnet som et menneske med like stor verdi som vi som er født. Ja, det var Jesus som ga begrepet menneskeverd mening. Inkarnasjonen, Gud som ble menneske for å frelse oss. For Jesus var ikke menneskets verdi en privatsak, han er nemlig årsaken til at vi i det hele tatt eksisterer.

Forkynnelse av frelse til en fallen verden krever at vi peker på det som er ødelagt, og det krever mot og en rak rygg for å stå imot samfunnets krav om å gi dem en raus Jesus de ikke trenger å ta på alvor. Av og til må tempelplassen ryddes, også i vår egen tid.

Neste gang det er stjerneklart, skal du ser opp på stjernehimmelen og tenke over at alt du ser, ble skapt for at Gud ønsket å leve et evig liv sammen med deg. Så stor verdi har mennesket, også det ufødte. Vi skal sette pris på dem som fortsatt våger å undervise den oppvoksende slekt om det.

Det er all grunn til å gå inn i desember med forventning og glede.

Velsignet adventstid!

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!