Eksporten av strøm til utlandet må reforhandles. Så lenge kraften går dit prisen er høyest, vil norske forbrukere måtte blø. Slik kan vi ikke ha det, sier Ketil Solvik-Olsen.

– Vårt kraftsystem er ikke laget for at tyskere skal fyre opp sitt land på vindkraft og stole på at Norge redder dem når det ikke blåser, sier Ketil Solvik-Olsen til NRK.

Dermed setter Solvik-Olsen fingeren på det springende punkt: Norsk kraft må kompensere for ustabil vindkraft.

Så langt i år har Norge netto eksportert 15,5 TWh. Det tilsvarer årsforbruket til rundt 800.000 norske husstander.

Høsten har gitt rekordpriser, og på søndag er det duket for nok en rekord, ifølge strømbørsen Nord Pool.

Prisen folk må betale, vil da være rundt 3 kroner for hver kilowattime. Med en slik pris gjennom hele året ville strømregningen for en normal norsk husstand vært 60.000 kroner. (NTB)

EUs integrerte kraftmarked vil si at norsk fossekraft må kompensere for vindkraft  i Tyskland. Vindkraft klarer ikke levere det et land 84 millioner innbyggere trenger. Derfor kastet EU-politikerne øynene på den stabile norske fossekraften.

Men nå skal norsk sokkel elektrifiseres, og alle kjøretøy skal gå på strøm. Da vil kraftoverskuddet forsvinne. I stedet vil også Norge gjenta det tyske eksperimentet og satse på vindkraft. Da vil vi få permanent høye priser.

Dette er politiske valg: Hvis sokkelen gikk på gass, som nå, og elbiler fikk leve parallelt med fossilbiler, ville ikke balansen forrykkes, og prisene kunne holdes stabile. Men så lenge eksporten fortsetter og det planlegges elektrifisering, vil Norge få de samme problemene som de har på Kontinentet.

Arbeiderpartiet forsvarer medlemskapet i ACER.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) sier at Norge er nødt til å følge opp sine forpliktelser, og mener de i stor grad har tjent landet godt.

– Vi får kraft fra Europa. Når det for eksempel blåser mye, så produserer de mye vindkraft. Så alt i alt så mener jeg dette har gått rimelig bra, sier Mjøs Persen.

Norge har i dag et kraftoverskudd på 20 TWh i et normalår, av en produksjon på 158 TWh. Ifølge NVE er to tredeler av dette overskuddet spist opp av elektrifisering om ni år. (NTB)

Problemet er at også norske politikere har sluttet seg til en politikk som innebærer enorme utgifter til vindkraft, ustabil forsyning og høye priser. Men siden formålet er edelt, er det hevet over diskusjon. NVE-direktøren må bare jatte med. Det som før var faglige etater med integritet, er blitt underlagt politiske premisser som ikke er diskutable.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund mener vi ikke trenger å styre mot et så lite kraftoverskudd.

– Det er klart at prisdannelsen i Norge handler mye om hvor mye kraft vi velger å bygge ut og forbruksutviklingen i Norge. Og går det opp, drar det oss mot prisene i Europa. Så kan det hende at prisene i Europa også endrer seg, sier Lund.

Vindkraften som på lang sikt skal øke kraftoverskuddet, ligger fortsatt noen år fram i tid.

– Dette spørsmålet, hvor mye kraft vi skal bygge ut framover, er et av de viktige veivalgene i norsk energipolitikk, sier han. (NTB)

FrP klarte ikke gjøre noe med bomavgiftene, men kan ha funnet sin store sak i strømeksporten. Da gjenstår vindmøllene.

Kjøp Kents bok her!