Aker og Trond Mohns store vindkraft-satsing er i alvorlige finansielle vanskeligheter: NBT ble grunnlagt i 2005, men byttet navn til Emergy i 2019. Ledelsen byttes også ut, og nylig hoppet den nye konsernsjefen av det synkende skipet etter bare fem måneder. Selskapet har gått med over 1,5 milliarder i underskudd siden oppstarten, og de nødvendige investor-milliardene uteblir. Alt dette utløser naturligvis den vanlige «her-går-alt-strålende-optimismen» vi er så vant til fra næringslivet i forbindelse med klimasaker.

Emergy har satset på vindkraftutbygging i østlige land som ifølge selskapet har «et økende behov for fornybart og CO2-kutt, støttet av reguleringer og fiansiell støtte». Ifølge egne nettsider planlegger Emergy.com å ha vindparker med kapasitet på 2 gigawatt i land som Kina, Mongolia, Ukraina, Serbia, Hellas og Romania innen 2025. Men som vindkraftselskap flest tjener ikke Emergy ekte penger, og man har heller ikke klart å få inn de fire milliardene selskapet trenger fra nye investorer.

Nå er hele selskapet truet av gjeld i milliardklassen som har forfalt. Som en nødløsning har Emergy fått utsatt forfall frem til 10. desember. Utsettelsen var avhengig av at obligasjonseierne for et fjerde lån godkjente en ettårig forlengelse av betalingsfristen frem til 21. november neste år, så de får neppe sove godt om natten.

Pengekrisen har vært så alvorlig at selskapet i flere tilfeller har finansiert sin løpende drift med lån fra velstående enkeltaksjonærer. Ifølge E24 har Block Wathne-arving Lars Nilsen bidratt med 24 millioner. Kjell Inge Røkke sitt TRG Holding har stilt opp med 180 millioner, og Røkke-dominerte Aker (som eier 8,3 prosent av Emergy) har lånt selskapet 122 millioner kroner.

Som de fleste forstår, er dette ren gambling og har ingenting med sunn forretningsdrift å gjøre – og «vindkraft-eventyret» til Merkel og Solberg er full av slike historier. Vindkraftindustrien kollapset i Tyskland mellom 2018 og 2019, fordi den lover ting som det er teknologisk umulig å innfri, baserer seg på manipulerte tall, er helt avhengig av subsidier, store fordeler andre strømprodusenter ikke får, samt ekstremt høye energipriser. Oppsummert: Vindkraft er ren svindel, og den har pågått siden oppstarten i 1981.

Etter å ha blitt hentet inn for å skaffe investorer fire milliarder kroner, hoppet nyoppnevnte konsernsjef Emma Collins av fra det synkende skipet etter knappe fem måneder i stillingen – sannsynligvis etter å ha fått full oversikt over skjelettene i arkivskap og skuffer. Det er et viktig signal, siden hun fortrengte medgrunnlegger Joar Viken, som var toppsjef for selskapet i hele femten år.

Ingenting av denne stormen synes naturligvis på nettsidene til vindkraftselskapet. De er som alltid fulle av grønne planter, stor optimisme og bekymring for miljø og samfunn – for vindkraftindustrien er merkelig nok aldri opptatt av å tjene penger. De er bare opptatt av naturen og bærekraft. Utelukkende og alltid. Selskapet sier:

«We focus on people. On value creation. On sustainability. The use of wind power helps secure a better environment and a green future. Wind farms enable people to reduce their dependency on traditional resources such as gas, oil and coal, which is conducive to the global fight against climate change. That is how we are making Sustainable Stories. Every day!»

Dette følelsesladede tøvet lurer kanskje klimahysteriske investorer og grønne politikere som ingenting kan om teknologi eller kraftproduksjon – og unnlater å abonnere på Document.no, så de får fakta om klimahysteriet –, men det kan ikke oppheve økonomisk tyngdekraft i det lange løp. Som vi ser.

Man kan ikke unngå å spekulere på om problemene i Emergy er et resultat av naiv, vestlig overoptimisme, og at østlige lands påståtte klimaengasjement er for å tuske til seg milliarder i klimastøtte fra vestlige land. De tar gjerne imot vestlige penger for å «velge fornybart istedenfor kull» – men velger de virkelig å bruke pengene på fornybar-løsninger som bare skaper store energiproblemer og høye energipriser i egne land?

Det er jo viktigere ting man kan bruke vestlige penger på. Jetfly og sånt.

 

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.