Statnetts likeretteranlegg på Raustad i Agder er utløpet for sjøkabelen mellom Norge og Nederland. Var du blant dem som trodde at utenlandskablene ikke ville øke strømprisen? Foto: Tor Erik Schrøder / NTB.
Mainstream media er fulle av advarsler om ekstreme strømpriser og kanskje strømmangel også. Som eneste avis i Norge har ikke Document.no bare advart om dette i årevis, vi har også publisert flere artikler om hvorfor det skjer. Hvordan ble egentlig verdens grønneste, beste, billigste og mest stabile strømforsyning, med et stort overskudd av kraft, til et samfunnsproblem?
Politikerne fremstiller dette som utenfor deres kontroll, som om strømprisene har oppstått på grunn av en rekke uheldige omstendigheter, og nå skal de «ta det på alvor» og gjøre noe med det. Det er løgn. De har skapt energiproblemet med fullt overlegg, og alle klimapartiene var medskyldige.
Et revolusjonært Storting
Norge trenger ikke panikktiltak og støtteordninger. Vi trenger mer kompetente politikere som jobber for sitt eget land og dette landets egne borgere, og gir oss en smartere nasjonal energipolitikk – som gagner Norge og nordmenn i stedet for EU og profitørene i den kyniske klimaindustrien.
Kraftkrisen og strømprisene i Europa og Norge er en direkte konsekvens av stupid, revolusjonær energipolitikk basert på eventyr fra de samme politikerne som hevder de skal redde oss. Og hovedgrunnen skrev jeg om allerede i mai 2018 i kommentaren Norsk energipolitikk er avviklet, samt artikkelen Advarsel: Strømkrise og kraftmangel kommer fra 2019. Hver eneste stortingsrepresentant og ordfører i Norge har også fått boken Klima Antiklimaks, så de kan ikke påstå at de ikke ble advart. Det ble de. Klart og tydelig. Derfor bør de også stilles til ansvar.
I stedet for å ta nasjonale hensyn gjennom smart innenrikspolitikk, har norske politikere styrt Norge kun etter utenrikspolitikk, globalisme og klimapolitikk, og gitt EU, energipampene og vindkraft-lobbyistene alt de pekte på og betalte for. Da var også resultatet uunngåelig: Du får regningen. Men hva var forutsetningene? Hvordan kunne noe sånt skje?
Første forutsetning: Klimapanikken
Norske politikere tenker ikke selv, og de tenker ikke nasjonalt. Som alle vestlige politikere har de uten spørsmål dedikert seg selv til å «redde kloden» gjennom en hastig samfunnsrevolusjon hvor man skal skape et «lavutslippsamfunn» gjennom et «grønt skifte» basert på «fornybare energikilder» på vegne av hele verden, for å redde menneskeheten fra en ekstrem klimakrise. Og det haster. Det haster så mye at det er «umoralsk å tvile».
Politikerne har altså gjort panikk og hastverk til en god ting i stedet for en ekstrem risikofaktor. Men du trenger ikke bekymre deg, for alt i samfunnet skal angivelig kunne «elektrifiseres» gjennom et like stort overskudd av tilsvarende billig solkraft, vindkraft og bioenergi … sa vindkraft-selgerne. Men er det sant? Se, det har aldri Stortinget tatt seg tid til å vurdere.
Energirevolusjonen som Stortinget er i gang med, er ekstremt risikabel. Energioverskuddet fra fossil energi er nemlig fundamentet for moderne samfunn, og sørger for mat til åtte milliarder mennesker. Likevel er hverken tvil eller forsiktighet å spore:
På mindre enn 30 år skal hele kloden kvitte seg fullstendig med kull, olje og gass – de energikildene fra naturen som har tatt oss ut av fattigdommen, skapt 200 år med økonomisk fremgang, skapt frihet gjennom mobilitet, gitt oss billig mat og stoppet førindustriell fattigdom. Alt skal erstattes av sol, vind, bioenergi, batterier og hydrogen. Men er dette egentlig mulig? Vil det fungere? Er det økonomisk ansvarlig? Det er «umoralsk» å stille slike spørsmål, så Stortinget og regjeringen stiller dem ikke.
Andre faktor: Den norske folkesjela
Innen år 2030 har nordmenn vent seg til kraftmangel, strømkrise og vilt varierende, høye strømpriser – slik nordmenn alltid venner seg til all annen absurd politikk som rammer dem: bompenger, islamisering, kriminalitet, egenandeler, DAB-radio, EØS, NAV, vindkraft, vaksinepass og offentlig sløsing fra totalt inkompetente politikere som ønsker å gjøre hverdagen så dyr og vanskelig som mulig for flest mulig. Jens Bjørneboe advarte jo om denne naive troen på maktpolitikere allerde på 1970-tallet.
Nordmenn er nemlig trauste folk med høy tillit til andre, stor autoritetstro og liten sans for store fakter, brøling eller opptøyer. Denslags oppførsel kan sørlige folkeslag få ta seg av. Vi husker lite, glemmer fort, tilgir alt og stemmer av gammel vane. Mens Frankrike kan samle en million rasende borgere over politiske bagateller, samles 200 nordmenn foran Stortinget i høflig protest mot livsviktige endringer, og så går alle hjem og stemmer på de samme stortingspartiene som før. Dette vet stortingspartiene. De er basert på dét. Det er derfor de er helt skamløse når det gjelder valgflesk.
De eneste som faktisk kan reagere med ekte raseri i Norge, er muslimer: Hvis noen forhutlede SIAN-medlemmer med norsk flagg får påpeke offentlig at islam er en kvinnehatende macho-overtro fra oldtiden, som ikke har noenting godt å tilføre demokratiet i opplyste, vestlige land (noe alle ærlige, sekulære og normale nordmenn allerede vet), da må opprørspolitiet rulle frem hele arsenalet.
Nettopp denne trauste, gomodige, vennlige og tilgivende norske folkesjela gjør at norske politikere i praksis kan gjøre hva de vil med landet vårt på vegne av fremmede makter som EU, FN, WEF, WHO, innvandringsland … eller seg selv. Stortingspolitikere kan gjøre det som gagner dem selv mest, for nordmenn kommer aldri til gjøre opprør som franskmenn eller muslimer. Dette gir et enormt spillerom for rene samfunnskupp.
Tredje faktor: Kunnskapsløse stortingspolitikere uten integritet
Hadde nordmenn bare giddet å straffe dårlig politikk med valgseddelen sin, så hadde vi ikke hatt noen strømkrise. Det eneste stortingspolitikere frykter, er nemlig å miste taburetten, godene og pendlerleiligheten sin. Nordmenn stemmer fortsatt Ap og Høyre, uansett hva Ap og Høyre finner på av dustepolitikk, og dermed er all makt samlet i 169 hender som ikke kan noenting om kraftproduksjon, strøm eller realfag – slik de heller ikke kan noe om islam, DAB eller vindkraft.
Når man kombinerer jålete selvsikkerhet med total mangel på livserfaring, grunnleggende inkompetanse og fanatisk klimaideologi, sitter man igjen med stortingsrepresentanter som er ren festmat for profesjonelle lobbyister, konsulenter, kapitalkrefter og PR-folk. Og PR-folkene til klimaindustrien er ikke jålete amatører: Dette er de smarteste folka i rommet, som tjener millioner på å få politikere til å danse som marionetter på oppdrag fra kapitalkrefter på jakt etter milliarder.
Folk med liten livserfaring, oppblåst selvbilde og svakhet for penger, smisk, oppmerksomhet og media, er sjanseløse mot slike proffer. Og rundt Stortinget svermer slike proffer som møll. Det er grunnen til at det snart blir forbudt å kjøpe dieselbil i Norge. Derfor er Haramsøya ødelagt av åtte vindturbiner som produserer bitte litt strøm av og til. Derfor fikk Norge DAB-radio. Ikke fordi DAB er bedre enn FM, men fordi DAB-selgere fortalte stortingspolitikere at det var lurt.
Norske politikere er berømt for å være jålete, selvhøytidelige besserwissere med et enormt behov for å fremheve seg selv, og det gjør dem svært sårbare. Eller som Folketrygdfondets gamle sjef, Tore Lindholt, sa til forfatter Alf R. Jacobsen: «Problemet, Alf, er ikke at den norske eliten er korrupt. Problemet er at den er så billig.»
Fjerde faktor: Historisk kunnskapsløshet
Frem til 1720 var Europa energifattig, noe som igjen innebar at hvert enkelt samfunn var fattig. Alle samfunn med dårlig og dyr energitilgang er nemlig fattige, med lav levestandard og elendige forhold. Mangel på energi skaper høye energipriser og lav produktivitet, enten energien kommer fra vind, hest, esel eller vedfyring. Dette skaper igjen ekstrem sårbarhet for matmangel, transportproblemer, vanskeligheter for næringsdrivende og høyere matpriser. Alt dette genererer enda mer fattigdom.
Før 1720 var eiere av vindmøller velhavende, for når vinden blåste, kunne de male korn for dem som betalte mest – ikke for dem som sto først i køen. De som hadde råd til hest og plog, kunne leie det ut til dem som betale mest. Og dermed ser man tydelig en kobling mellom å eie energi og inneha makt, penger og prestisje i samfunnet. Dette endret seg brått i 1720, da dampmaskinen ble oppfunnet, for den gikk på en overflod av billig, stabil kullkraft, og den kunne levere så mye varme og kraft man måtte trenge til samfunnet døgnet rundt for en billig penge – enten det skulle males korn, pumpes vann eller drives maskineri.
Det resulterte igjen i den industrielle revolusjon – for det tok ikke lang tid før man satte dampmaskinen på hjul og kunne flytte den rundt eller bruke den til å flytte ting rundt på jernbaneskinner. Og 200 år senere ble energioverfloden enda større gjennom oljeprodukter til petrokjemi, privatbiler, traktorer og skip. Energioverfloden ble enda større og billigere, og her er vi i dag, med over åtte milliarder som ønsker seg høyere levestandard og ferietur med fly. Men politikerne ønsker å ødelegge denne energikilden.
Femte faktor: En perfekt kraftforsyning, med altfor lave priser
Norge hadde sitt grønne skifte for 100 år siden takket være vannkraften. Den gjør oss helt unik i europeisk sammenheng, og har vært vår viktigste energikilde i 1000 år før strømmen ble oppdaget, for også på 1500-tallet var vannkraft en enorm kilde til oppgang og rikdom her i landet – som dessverre kom koloniherrene til gode, men det endrer jo ikke på prinsippet.
Problemet for dem som eide vannkraftverkene, var at markedet i lille Norge var begrenset, og selv om vi hadde mye kraftkrevende industri, var det også reguleringer på hvordan man solgte strøm og hva man kunne ta betalt for strømmen. Det koster riktignok bare noen få øre å produsere en kWt vannkraft, og tar man 30 øre, er profitten allerede enorm. Dét må være nok. Samfunnet, borgere og næringsliv er hundre prosent avhengige av billig energi, ellers kollapser samfunnet som vi kjenner det.
Men ofte var det norske kommuner som eide kraftverkene i Norge, og tenk hva politikerne kunne gjort hvis de fikk litt mer penger inn på budsjettet? Da kan man kjøpe kunst og nye ordførerkjeder, bygge symbolbygg og sykkelstier i vinterland, og ta imot analfabeter fra MENA-land som kan leve fett på velferd. Politikere med masse penger bruker gjerne penger for å kjøpe seg stemmer så de blir gjenvalgt. Og siden både kommunepolitikere og kraftverkeiere ville ha mer penger, sa energibransjens lobbyister til stortingspolitikerne at vi trengte en ny energilov som gjør strøm til en vanlig kommersiell vare, og stortingspolitikere logret lydig uten å ha peiling på hva de vedtok. Som vanlig.
Sjette faktor: Den nye energiloven av 1991
I 1991 fikk energibransjen lurt til seg vedtaket de hadde ønsket seg så lenge: en energilov som gjorde strøm til en helt vanlig kommersiell vare som kunne kjøpes og selges til inn- og utland etter tilbud og etterspørsel. Det store problemet er at strøm er ikke en vanlig vare. Det er en samfunnskritisk vare som forbrukes samtidig som den produseres, og den kan ikke kjøpes på salg når den er billig, eller lagres til senere bruk, slik fyringsolje kan.
Hele samfunnet er avhengig av at det produseres nok strøm i forhold til behovet i øyeblikket. Og hele samfunnet er avhengig av at strømmen er billig, for ellers blir prisene på alle varer påvirket. Næringsdrivende sender nemlig regningen videre når energiprisene går opp. Energiloven var en gavepakke til alle som forvalter energi og ønsker å jekke opp prisene for å tjene mest mulig penger, uten hensyn til samfunnet. Men den loven var en katastrofe for samfunnet vårt.
Å overlate samfunnskritiske funksjoner til private, er rett og slett livsfarlig, for selv om privat næringsliv har mange gode folk med høy moral og stort samfunnsansvar, er næringslivet også gjennomsyret av mennesker fullstendig uten skrupler, ansvar, hensyn eller måtehold. Slike folk vet at energimangel vil skape høyere energipriser og enorm profitt, og de gir blaffen i hvem og hva det rammer. Se også Enron-skandalen fra 2001.
Syvende faktor: Grønne sertifikater fra 2012
Norge fikk sine første vindparker allerede sent på 1990-tallet. Vindkraftindustrien er nemlig et internasjonalt omreisende «Snake Oil»-sirkus som ruller inn i byen, lover mirakler, høster så mye penger de kan fra lettlurte idioter, og rømmer fra byen når alle oppdager at de har blitt lurt. Forskjellen er at vindkraftindustrien reiser fra land til land og har ekstremt mye penger de kan bruke på egenreklame.
Det blir neppe mulig å avdekke hvor mye vindkraftbransjen brukte av penger, smøring og PR mot politikere for å få gjennom konseptet «grønne sertifikater» – en subsidieordning som er gjort så absurd komplisert at ingen skal forstå svindelen. Men én ting er sikkert: Uten «grønne sertifikater» ville vindkraften aldri tatt av hverken her i Norge eller i Tyskland. Men i 2012 fikk vindkraftindustrien fullt gjennomslag gjennom regjeringen Stoltenberg og Senterpartiets Ola Borten Moe.
De har ikke skylden alene. Hele Stortinget var med på det. Alle partiene syntes det var en glimrende idé å gi vindkraftindustrien forkjørsrett og alle fordelene i vannkraftlandet Norge. Fordi vindkraftindustrien sa det var lurt, og fordi klimaindustrien sa det var nødvendig – og at det hastet. Man kunne gjort et gameshow ut av å få stortingspolitikere til å forklare hvordan «grønne sertifikater» fungerer. Eller «kvotehandel», for den del. De har ikke peiling.
Åttende faktor: Et sosialistisk pressekops som heller vil ha revolusjon enn sannhet
NTB er et klimasvindelens episenter for norske medier. NTB pumper ut ferdigtygde artikler som de fleste medier bare klipper ut og limer inn, siden det er billig og raskt for en nedskjært bransje. Og når det gjelder klimahysteriet, går alt én vei: «Nå er det krise, og alle klimatiltak vi kan komme på i fylla, vil fungere!»
Du vil aldri finne skepsis, kritikk, logikk eller vanskelige spørsmål i klimaartiklene som NTB pumper ut. Og når det er grundig dokumentert at det norske pressekorpset er nesten ensidig venstrevridd og totalt ensidig klimavridd, da skjønner man hvordan alt kunne gå så galt: Alle bremsefunksjoner er satt ut av spill.
Ethvert politisk klimatiltak, uansett hvor skrullete eller ødeleggende det er, blir solgt inn som absolutte sannheter og et gode til lesere og seere i mainstream media, som samtidig ikke kan få advart nok om de enorme problemene klimaendringer skaper … et annet sted enn akkurat der du er. Propagandastrømmen er ikke bare ensidig og tanketom, den er også daglig og voldsom.
Å være klimakritisk i Norge i dag er i praksis like belastende og selvutslettende som å være kritisk til hekseprosesser på 1500-tallet. Og siden skeptikere og varslere er folk med dårlig moral og onde hensikter, så slipper de ikke til i media. Frie medier som ikke er subsidiert av eliten, og derfor kan publisere fakta, blir mobbet som «høyreekstreme». Ingen skal få tvile. Journalistikken er i praksis død i norske hovedstrømsmedier. De har mistet sin verdi og løper på lag med eliten og makthaverne.
Niende faktor: Sosialistisk misnøye, misunnelse, utopier og glansbilder
Å kvitte seg med «skitten energi» som fossil energi og atomkraft for å skape en «grønnere jord», er opprinnelig en politisk doktrine blant marginale og fundamentale hippiemiljøer fra 1960-tallet. Alle har sett folkevogna fra animasjonsfilmen «Cars», som forsøker å selge biologisk drivstoff til alle og enhver, og alle og enhver synes han er en tulling.
Integrert i hippiebevegelsen var revolusjonære fanatikere som ville kvitte seg med kull- og oljebransjen (og atomkraft attåt, med fusjonsreaktoren Solen som symbol for atmokraftmotstanden, ironisk nok). Fossilenergien måtte bort, delvis fordi den var forurensende, og delvis fordi den skapte forbrukersamfunnet og personlig frihet, men mest fordi oljeindustrien var grunnleggende kapitalistisk. Disse «miljøvernerne» ønsket å ødelegge alt som holdt verdens fattige med mat og varme, og det ønsker de fortsatt.
Det hippiemiljøene manglet i antall, tok de igjen i fanatisk overbevisning om egen ufeilbarlighet og ekstrem vilje til aktivisme og dedikasjon. Hippedrømmen vokste i underskogen av misnøye og frustrasjon, og nådde Norge under Alta-aksjonen i 1981. Alta-aktivistene var dessverre ikke bare imot vannkraftverket, noe som for så vidt var greit. De var like opptatt av å innføre kommunisme som samfunnsfundament, noe som ikke er greit.
Alta-aktivistene hadde et våpen med større sosiologisk sprengkraft enn noe annet – «dynamitten» som alle sosialistiske revolusjoner er bygget på: moralsk overlegenhet, ekstrem misnøye med det bestående og utopiske drømmer om fremtiden. De dyrker og sprer misunnelse, og kamuflerer den som en rettferdig kamp mot «urettferdighet». De veiver med røde flagg som millioner har dødd under, og hevder seg moralsk overlegne.
Tiende faktor: Ingen kritiske spørsmål er tillatt
Grønne ekstremister drømmer alltid om «et mer naturlig samfunn» (gjerne gjennomført med tvang og vold), men de har null innsikt i realfag, trenger aldri ta ansvar når prosjektene deres feiler, og ønsker aldri noen debatt rundt fundamentet for sin alias-religion – av den enkle grunn at de ikke har noen argumenter. Men siden dette opprinnelig var marginale miljøer, fikk utopiene leve videre, og moralismen deres fikk overta samtlige partier og hele samfunnet, uten følgende kritiske spørsmål:
Er det fysisk, matematisk og økonomisk mulig å avslutte oljealderen nå? Er virkelig situasjonen så katastrofal som de hevder? Har virkelig «fornybare» energikilder et slikt voldsomt energipotensial? Kan vindmøllemaskiner og solpaneler virkelig kalles «fornybare»? Er «grønn omstilling» overhodet gjennomførbart innenfor vår nåværende teknologi? Finnes det virkelig råvarer nok til å gjennomføre noe sånt? Kan virkelig alt elektrifiseres, og kan det skje så hurtig? Er elbiler mer miljøvennlige enn fossilbiler? Og er «grønn omstilling» økonomisk forsvarlig og bærekraftig? Og sist men viktigst: Hva er skadepotensialet hvis man forsøker å hurtig tvangsgjennomføre en slik samfunns- og energirevolusjon, og den feiler?
Samfunnsrevolusjoner basert på sosialisme, moralisme, fanatisme, panikk, hastverk, flokkmentalitet, kunnskapsløshet og Sci-Fi kommer aldri til å lede til noe godt. Det hjelper ikke å bytte ut de røde fanene med grønne. Det blir samme katastrofale resultat uansett.
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!
