Matt Ridley og Alina Chan. Fotomontasje: Hidden Forces / YouTube.

Frankensteins disipler i verdens skrekklaboratorier påsto i 20 år at livsfarlig virusforskning var nødvendig for å skape vaksiner som i fremtiden skulle redde klodens befolkning fra ukjente smittsomme sykdommer. De skapte i stedet høyst sannsynlig en pandemi som til nå har tatt livet av bortimot seks millioner mennesker og påført verden trillioner av kroner i ekstra utgifter. Og da koronaviruset lammet verden vinteren 2020, sto mikrobejegerne avkledt: Ikke en eneste vaksine fantes – ikke på tegnebrettet, og slett ikke på markedet.

Den nylig utkomne boken Viral: The Search for the Origin of Covid-19 avslører i lavmælte, men gruoppvekkende detaljer hvordan verdens befolkning har blitt ført bak lyset av Kinas kommunistiske parti – med store deler av den akademiske verden og massemedia som medskyldige, ufattelig nok. Boken er skrevet av molekylærbiologen Alina Chan, som er tilknyttet både MIT og Harvard, og den britiske vitenskapsjournalisten Matt Ridley, som også sitter i Overhuset.

Omslag: Amazon.

Løgnene og desinformasjonskampanjen startet allerede 30. desember 2019, samme dag som en våken helseorganisasjon i New York slo alarm: En ny og ukjent alvorlig lungesykdom bredte seg med stor hastighet i millionbyen Wuhan i det sentrale Kina, hjemsted for virusforskeren med kallenavnet Batwoman og det omstridte eksperimentelle laboratoriet Wuhan Institute of Virology. Ingen visste med sikkerhet når smitten hadde oppstått, men samtidige kilder antok at det dreide seg om et tidspunkt rundt midten av oktober.

La lokk over katastrofen
I et fritt land ville myndighetene normalt ha satt himmel og jord i bevegelse, stanset all trafikk og tilkalt hjelp fra andre lands meget avanserte helseinstitusjoner – i håp om å kvele utbruddet i fødselen. I Beijing gjorde kommunistenes sentralkomite det motsatte. Full sensur ble innført, og internasjonal hjelp avvist. Landets totalitære apparat, iberegnet Den røde hær, ble i stedet mobilisert med et nærmest perverst formål: Et ugjennomtrengelig lokk skulle legges over Wuhan for å sperre for innsyn og åpen kommunikasjon. Leger og sykepleiere ble underlagt full taushetsplikt med trusler om straff, og varslere ble fengslet og mishandlet. Pasientjournaler, blodprøver og andre testresultater ble fjernet og destruert, noe som til i dag har gjort det umulig å identifisere Pasient Zero – den første personen i Wuhan som ble smittet.

WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus hilser på Kinas president Xi Jinping før et møte i Folkets store hall i Beijing den 28. januar 2020. Foto: Naohiko Hatta / Pool Photo via AP / NTB.

Utad lot kinesiske myndigheter som om situasjonen var under kontroll. At covid kunne smitte fra menneske til menneske, ble først erkjent 20. januar 2020. Det totalt kompromitterte WHO erklærte først 11. mars, mot innbitt kinesisk motstand, at smitten var en pandemi som allerede hadde ført til 120.000 registrerte sykdomstilfeller i 114 land. Selv hadde Kina innført en total lockdown 23. januar i Wuhan og den omkringliggende Hubei-provinsen med full stopp i den innenlandske flytrafikken. Samtidig bekjempet regimet med WHOs støtte alle forsøk på å stanse utenlandstrafikken til skyhøye dødstall i slutten av mars gjorde videre motstand umulig.

Den frie pressen gikk i kne
I mellomtiden gikk desinformasjonskampanjen på høygir med støtte av Kinas medløpere i Vesten. Rykter ble spredt om at smitten kom fra ville, eksotiske dyr som ble solgt over og under disken på Wuhans marked for fisk og vilt – med den sjeldne og truede maursluker-arten pangolin som hovedmistenkt. Andre hevdet at viruset var importert fra utlandet i dypfryste matvarer. I leserbrev og vitenskapelige artikler ble det fastslått at viruset hadde et naturlig opphav – lenge før det fantes beviser for noe som helst. Å bebreide Kina for å skjule et uhell ved Wuhan-laboratoriet var fullstendig grunnløst og sprang ut av kommunisthat og rasistiske konspirasjonsteorier.

Wuhan Institute of Virology. Foto: Ng Han Guan / AP / NTB.

Det ubegripelige skjedde: Fra begynnelsen av februar 2020 ble kritikk av Kina og frie journalistiske undersøkelser av virusets opphav med få unntak stoppet i hele Vesten. Facebook og andre innførte sensur og stemplet forsøk på selvstendig tenkning som løgn og fake news. USAs og Europas tusenvis av medier med titusener av journalister ga frivillig avkall på retten og plikten til å granske, et sammenbrudd uten paralleller i historien. Mens forvalterne av det frie ord bøyde kne for Kinas totalitære kommunistparti, døde tusenvis hver eneste dag i gatene utenfor redaksjonslokalene.

Internettdetektiver gjorde jobben
I stedet ble den journalistiske hovedjobben gjort av folk som forfatterne av Viral, Alina Chan og Matt Ridley, en håndfull andre modige fagfolk og internett-detektivene, som samarbeidet i gruppen Drastic og som publiserte sine funn og analyser på Twitter. De har satt sammen en kjede av indisier som ubønnhørlig peker mot Wuhan-laboratoriet som opphav til smitten.

Historien hadde vært enkel om den lot seg løsrive fra virusforskernes røykteppe og mange unnlatelsessynder: Under Formann Maos «store sprang» i 1958 var 10.000 kinesiske arbeidere blitt sendt til fjellene i provinsen Yunnan i det sørvestlige Kina, nær grensen til Laos, for å utvinne påviste forekomster av kobber. En av gruvene, Mojiang, var blitt forlatt allerede etter to år som følge av lav metallgehalt og vanskelig adkomst. Mer enn 50 år seinere førte økende priser på verdensmarkedet til at nye forsøk ble gjort, og i 2012 begynte lokale arbeidere å klargjøre den forlatte gruven. Jobben var ikke lett. Tunnelene var blitt okkupert av hundretusener av flaggermus og andre dyrearter, og golvene var dekket av guano i lag med en tykkelse på flere titalls meter. Å spa møkk i virvlende støv og stinkende fuktig hete var fysisk utmattende, og i starten var det antakelig få som reagerte på at folk ble syke.

En ny smittsom sykdom
Alarmen gikk da seks arbeidere utpå våren måtte transporteres til det sentrale sykehuset i provinshovedstaden Kunming, der tre av dem siden døde med ødelagt immunsystem og store pustevanskeligheter – til tross for innsats med antibiotika og andre legemidler. En klar diagnose lot seg ikke stille. Legene, som hadde SARS-epidemien i 2003 i friskt minne, fryktet at man sto overfor en ny og ukjent virussykdom – kanskje overført fra flaggermuskolonien i Mojiang.

Gruveområdet ble avstengt og overlatt til Kinas virusforskere. I de neste årene tok tre team fra ulike institusjoner en rekke prøver av flaggermus, rotter og andre dyr i gruven, iberegnet dungene med guano. Spesialister fra Wuhan Institute of Virology, som hadde funnet spor av et SARS-lignende virus i blodprøvene til de syke gruvearbeiderne, gjennomførte fra 2012 til 2016 sju ekspedisjoner til Mojiang, som lå 1885 km unna Wuhan, målt langs landeveien.

«Gruvegangen stinket som et helvete», sa doktor Shi «Batwoman» Zhengli til massemedia. «Alt var dekket av guano, som igjen var overgrodd med sopp.»

Shi Zhengli gir instruksjoner til en annen forsker ved Wuhan-laboratoriet den 23. februar 2017. Foto: Chinatopix via AP / NTB.

Virusprøver transportert til Wuhan
Flere hundre prøver av blod, avføring og andre sekreter ble fraktet tilbake til Wuhan og underlagt nøye gransking, trolig i laboratorier med lavere sikkerhetsnivå enn det øverste og tryggeste, Nivå 4. Fem år seinere fikk verden for første gang kjennskap til et sensasjonelt sammentreff: Forskere ved et universitetslaboratorium i Wuhan hadde den 7. januar 2020 greid å isolere et koronavirus fra pasienter, som i desember var blitt rammet av den nye og ukjente lungesykdommen.

Da den ordnede sekvensen ble matet inn i universitetets datamaskiner, ble det umiddelbart funnet en match: En seksjon var 98,7 prosent likt et fragment av et virus som tidligere var lastet opp av en naboinstitusjon, Wuhan Institute of Virology, og merket BtCoV/4991. Sensasjonen var at fragmentet stammet fra den nedlagte Mojiang-gruven, som Batwoman og hennes assistenter hadde endevendt få år tidligere. Betydde sammentreffet at viruset, som drepte folk i Mojiang i 2012, var identisk eller en forløper til dødsviruset som nå drepte folk i Wuhan, og snart skulle lamme kloden? Hvordan hadde det i så fall forflyttet seg 1885 km gjennom tett befolkede områder uten å smitte folk på veien?

«En nesten 99 prosent match var slående og ville normalt ha utløst reaksjoner da det innebar en mulig forbindelse [fra Mojiang-mysteriet] til det nye og pågående smitteutbruddet», skriver Chan og Ridley i Viral.

Mer røyklegging
Ingenting skjedde. Da doktor Zhengli kort etter la fram sin egen studie, sto helt andre ting i sentrum. Det oppsiktsvekkende 4991-viruset ble ikke en gang nevnt. Bare den mest oppmerksomme leser ville ha registrert at et tilsynelatende nytt SARS-liknende virus dukket opp i teksten, kalt RaTG13, uten at det ble gitt ytterligere informasjoner.

Enda mer underlig var det at Kinas mest kjente virolog heller ikke nevnte det nye dødsvirusets mest unike trekk, en såkalt Furin Cleavage Site (FCS), en seksjon som sterkt bidro til at covid ble ekstremt smittsomt for mennesker. Ingen andre virus i samme kategori hadde de samme byggeklossene på samme sted, noe som fikk FCS i enhver modell til å skinne som en varsellampe.

«Det dreier seg om en av de mest eiendommelige unnlatelsene noensinne i en vitenskapelig avhandling», skriver Chan og Ridley. «Forfatterne var spesialister på virus av denne typen og rettet et skarpt søkelys mot denne delen av virusets struktur. Det eneste som unngikk oppmerksomheten, var den mest oppsiktsvekkende biten. Verken doktor Zhengli eller noen av hennes 28 medforfattere synes å ha sagt etter å ha lest førsteutkastet: Er du sikker på at du ikke har utelatt det mest interessante poenget? Det var som om de hadde oppdaget en enhjørning og sammenlignet den med andre hesters man og hover – uten å nevne hornet i pannen.»

Ni virus brakt til Wuhan
Internett-detektivene ante at det lå mer bak, og avslørte raskt at RaTG13 var identisk med 4991-viruset, som hadde opphav i Mojiang-gruven. Navnet var forandret, høyst sannsynlig som en del av røykleggingen. Utover høsten 2020 forfulgte detektivene nye spor i databaser over hele verden, og oppdaget at RaTG13 ikke var alene. Batwoman og hennes forskere hadde i Mojiang funnet totalt ni virus, som lignet sterkt på dødsviruset.

Avsløringene bidro til at hun i november 2020 måtte bekrefte at tallet var riktig. Men i en foredragsserie vinteren 2021 avslo hun fortsatt å gi noen som helst ytterligere opplysninger.

Realiteten gjensto: Virusforskerne fra Wuhan Institute of Virology hadde fram til 2015 i Mojiang-gruven funnet ni virus med et nært slektskap til viruset som i 2019 utløste pandemien. De hadde brakt de smittsomme mikrobene den lange veien fra Yunnan til Wuhan-laboratoriet, som lå i byen der pandemien begynte. Likevel hadde kinesiske myndigheter i halvannet år holdt denne livsviktige informasjonen for seg selv, noe som svekket Vestens muligheter til å sette inn mottiltak i tide.

«Mangelen på hastverk og åpenhet er så ekstraordinær at vi knapt kan tro det», skriver Chan og Ridley. «Wuhan-laboratoriet hadde i årevis studert ni virus, som var nært relatert til dødsviruset som befant seg i spredningsfasen. Likevel fortalte de ingenting til verden om forbindelsen til Mojiang-gruven som kunne kaste lyset over opprinnelsen til SARS-Cov-2 og virusets karakteristika. Bare tenk på hvor annerledes verden kunne ha reagert om Wuhan-laboratoriet i januar 2020 hadde fortalt at virusets nærmeste slektning kom fra et sted der halvparten av de smittede døde av en mystisk luftveissykdom – og at de ni virusene hadde vært eksaminert under mikroskopene i Wuhan i mange år før pandemiens utbrudd.»

Dødsvirusets forløper
Selv om forfatterne av Viral tilstreber en balansert og objektiv fremstilling og ikke helt vil utelukke at det et eller annet sted kan finnes et koronavirus, som er naturlig utstyrt med en Furin Cleaving Site (FCS) og som på et eller annet vis har jumpet over Kinas fjell og ramlet ned i Wuhan, sier indisierekken noe annet: Dødsvirusets forløper ble funnet i Mojiang og transportert av Kinas virusforskere til Wuhan-laboratoriet, som rutinemessig plasserte FCS på det perfekte sted uten å etterlate spor av genmanipulasjon – for å kartlegge og teste virusets dødbringende egenskaper.

Under et eksperiment, trolig i september eller oktober 2019, skjedde et uhell. Viruset slapp ut, og smittet en eller flere av laboratoriets teknikere. Med en inkubasjonstid på kanskje 10 dager ble smitten spredt på markeder, forstadsbaner og i hjemmene. Pandemien var begynt, noe som forklarer virusforskernes desperate mørklegging av forbindelsen til Mojiang gjennom hele 2020.

For ordens skyld: Det er selvsagt ikke opp til Vesten å bevise at indisierekken er korrekt. Dét er Kinas og kommunistpartiets ansvar. Full åpenhet må til om respekt og troverdighet skal gjenvinnes.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!