Psykologisk krigføring er ekstremt effektivt, og en av de mest effektive og raffinerte metodene for å ta knekken på et menneske, er såkalt Zersetzung, på norsk egentlig «dekomponering»: nedbrytning, oppløsning.

Metoden ble utviklet i Nazi-Tyskland, hvor de begynte å lage scenarier og rigge bevis for å få politiske motstandere dømt til døden. Etter krigens slutt, i Honeckers Øst-Tyskland, ble metoden foredlet og videreutviklet. I hendene på Stasi ble Zersetzung den mest effektive måten å bryte ned og nøytralisere dissidenter på.

Det som skal oppløses og desintegreres, er intet mindre enn individets sinn.

Stasi hadde et ekstremt omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Da Øst-Tyskland kollapset i 1989, ble det anslått at det var 175.000 Stasi-ansatte eller frivillige (Inoffizielle Mitarbeiter, IM), noe som betydde omtrent én IM for hver nittiende østtysker. Slik kunne man manipulere og kontrollere dissidentens miljø på en ekstremt sublim måte. Fordi staten kontrollerte institusjonene, kunne de også brukes til å angripe et bestemt individ. Ved å bli angrepet fra alle kanter, kunne dermed et helt friskt menneske brytes ned steg for steg til det ikke lenger utgjorde noen trussel mot systemet.

Metoder for å knuse individet

Stasis Juristische Hochschule der Staatssicherheit (JHS) brukte moderne psykologiske studier for å utvikle metoder som ville få politiske dissidenter til å miste selvtilliten og selvfølelsen. Operasjoner ble designet for å gjøre individer mentalt ustabile og redde ved å utsette dem for konstant skuffelse, gjentatte svik og ekskludering fra deres sosiale kontekster.

Helt konkret kan du låse opp inngangsdøren din og gå inn i hjemmet ditt, hvor alt ser ut som normalt. Men to gullfisk svømmer i akvariet ditt, selv om du kunne sverge på at du bare hadde én gullfisk i morges? En annen dag er det noe galt med innholdet i kjøleskapet ditt. Når du kommer til jobben din, blir du kalt inn til sjefen, som forklarer at du har fått sparken. Du gjør ikke jobben din godt nok, og til tross for gjentatte advarsler har du ikke blitt bedre. Trass i dette kan du banne på at du kun har fått ros for arbeidet ditt. En kveld gjelder ikke adgangskortet ditt til treningssenteret hvor du har vært fast kunde i mange år. Personalet hevder at de ikke kjenner deg, og så ringer de politiet.

Små hendelser som du ikke kan bevise, er iscenesatt av noen. Små hendelser som lettest kan forklares med at du er forvirret eller syk. Familiemedlemmer begynner forsiktig å påpeke at du ikke ser ut til å ha det bra. Kanskje du bør søke hjelp? Begynne å ta medisiner? Før eller siden begynner du å leke med tanken: Enten tar alle andre feil – eller så tar du  selv feil. Enten er alle andre gale – eller så er det du som er gal.

«Et misbruk av sjelen»

Målet med Zersetzung var å skape personlige kriser hos ofrene, å gjøre dem så usikre og mentalt skjøre at de ikke lenger hadde tid eller energi til å engasjere seg i aktiviteter som kunne være en trussel mot staten. Av de rundt 10.000 individene som antas å ha blitt utsatt for Zersetzung, anslås halvparten å ha fått varig men. En person som ble utsatt for Zersetzung, var forfatteren Jürgen Fuchs. Han kalte senere Stasis handlinger for en «psykososial forbrytelse» og et «misbruk av sjelen».

La meg oppsummere det slik: Den østtyske staten brukte all sin makt og styrke til å angripe og nøytralisere enkeltborgere, selv om det innebar å knekke dem mentalt for resten av livet. Til hjelp hadde staten cirka hver nittiende østtysker, som var så ideologisk overbeviste at de ikke å nølte med å spionere eller utføre oppdrag for å vise sin lojalitet til systemet – selv om det innebar å knuse en medarbeider, en venn eller et familiemedlem.

Av en eller annen grunn har tankene om Zersetzung kommet til meg oftere og oftere i den senere tid.

Dette kan skyldes at flere og flere rundt meg har begynt å si at de føler seg psykisk syke, og årsaken er alltid den samme: Du oppfatter det som om du mister forstanden når du ikke får bildet som presenteres av virkeligheten til å stemme overens med dine egne erfaringer.

Du føler at du lever i en tid hvor sannheter endrer seg fra dag til dag, i en tid der det forventes at du aksepterer ting som er i strid med din egen logiske tenkning, i en tid der du ustanselig famler etter den røde tråden, men uten å finne den. Du opplever med andre ord å føre et liv der du billedlig talt kan ha én gullfisk i akvariet når du forlater leiligheten, men to når du kommer hjem igjen.

Stasi-metoder i dagens samfunn

Når jeg ser hvordan mekanismene fungerer i dag, tenker jeg på Stasis Zersetzung: Uansett om det er en pandemi, migrasjon eller klima som diskuteres, leverer stater, organisasjoner og media motstridende, offisielle «sannheter» og stiller stadig mer ulogiske og uforholdsmessige krav til innbyggerne – krav som innbyggerne helt ukritisk forventes å akseptere.

Når vi ikke finner den røde tråden uansett hvor mye vi leter, spør vi oss selv om det er vi eller alle andre som er blitt gale.

Alt presenteres som svart eller hvitt, og polariseringen mellom individer og grupper øker for hver dag: Familier splittes og vennskap tar slutt. Folk blir skilt ut, «skammet» ut, ekskludert fra sosiale sammenhenger, de mister inntekt, selvfølelse og helse fordi de stiller spørsmål ved de obligatoriske (og i deres øyne ulogiske) reglene eller meningene – og akkurat som i det gamle Øst-Tyskland har systemet mange uoffisielle ansatte til å hjelpe seg.

For å finne en form for ro i hverdagen vår, lærer vi derfor å slutte å tenke fritt og å slutte å stille spørsmål. Vi lærer å hate og forakte hverandre. Men slike liv er det ikke meningen at vi skal leve, og når vi vender oss mot hverandre, bryter vi sakte sammen og mister både vår menneskelighet og vår verdighet.

Kanskje er det nettopp dette som er Zersetzung i vår nåtid – og det fungerer! Selv om det ikke er noen nasjonal konspirasjon eller imaginær påvirkningsoperasjon, er resultatet for individet det samme som i det tidligere Øst-Tyskland: Når vi begynner å tro at vi har mistet forstanden og blir fullt opptatt av å prøve å overleve i en tilsynelatende skrullete tilværelse, mister vi både kraften og kapasiteten til å stille spørsmål ved systemet. Kanskje det er nettopp dét som er hensikten?

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!