Den svenske regjeringen ønsker å frikoble kjønn fra kroppen. Men når anerkjennelsen av det unikt feminine forsvinner, forsvinner også kvinnen. Taliban hadde ikke gjort det bedre.

«Women are good for nothing». Den hvitskjeggete afghaneren fnyste ordene mens han så på meg med et blikk full av forakt. «Kvinner er ikke gode for noe». Han var langt fra alene om å ha den oppfatningen  – i store deler av Afghanistan hadde kvinner i praksis én enkelt funksjon, nemlig å føde sønner. I tillegg var det mange menn som ikke kunne finne ut hva kvinner var gode på, selv om de prøvde. Kvinner var ikke engang nødvendige for sex – nytelse ble i stedet oppnådd ved hjelp av unge gutter, og en vanlig uttalelse var at «women are for children, boys are for pleasure».

Så jeg kom hjem til Sverige og var uendelig takknemlig for å være kvinne i et land hvor jeg kunne være både fri og verdsatt – bare ved å være kvinne. Men så tiltrådte den rødgrønne regjeringen, den som rett etter valgseieren erklærte at den var «en feministisk regjering». Få kunne ha gjettet det den septemberkvelden i 2014, men den feministiske regjeringen skulle vise seg å være begynnelsen til slutten for kvinner i Sverige.

Regjeringen la 10. november frem et utkast til Lovrådshenvisning med tittelen Vissa kirurgiska ingrepp i könsorganen och ändring av det kön som framgår av folkbokföringen. Forslaget skal lette prosessen med å endre juridisk kjønn – det vil si å kunne regnes som kvinne i stedet for mann (eller omvendt) i alle sammenhenger, fra svømmehallbesøk til fengselsopphold. Men forslaget går, tro det eller ei, enda lenger: Lovteksten på de 230 sidene innebærer i praksis at en persons kjønnstilhørighet er fullstendig frikoblet fra personens kropp og kromosomsett.

Kjønn vil handle om følelser

Etter 1. januar 2024 vil kjønn kun handle om følelser. Føler du deg som en kvinne? Da er du en kvinne, uansett om du har en penis,  skjegg og dyp stemme. Føler du deg som en mann? Da er du mann, uansett om du har skjede, bryster og er gravid. Følelsen din, ikke kroppen din, vil avgjøre kjønnet – og samfunnet må tilpasse seg følelsen din i alt fra å velge garderobe ved den lokale svømmehallen til hvilken institusjon du skal plasseres på dersom du blir dømt til fengsel. Det siste, det vil si hvordan fengslene skal håndtere opplevelsen av kjønn hos fangene, er behandlet konkret i lovforslagets punkt 9.5, 12.8 og 12.9.

Kjønnsendringer og barn

Fra fylte tolv år skal et barn kunne endre juridisk kjønn ved å sende inn en enkel søknad til det svenske Skatteverket og uten å måtte ta noen omsorgskontakt eller ha levd i ønsket kjønn. Tre år senere, ved fylte 15 år, skal et barn også kunne søke om å få utført «kjønnskorrigerende inngrep», det vil si kirurgiske og irreversible inngrep på sin unge kropp, og dette uten å varsle foreldrene.

I praksis betyr dette at et barn hvis hjerne ikke anses utviklet nok til å ta en beslutning om å tatovere seg, ta en øl på pub eller stemme ved kommunevalg, samtidig anses som moden nok til å forstå konsekvensene av å gjennomgå en operasjon for å fjerne brystene eller penisen.

Les mer: Sverige: Regjeringen ønsker å tillate kjønnsskifte fra 12 år

Promiller av befolkningen

Hensikten er å gjøre det lettere for de promiller av befolkningen som definerer seg som transseksuelle, det vil si anser seg som født i «feil kropp», ved å gjøre det lettere å skifte kjønn – både juridisk og kirurgisk. Men er lovendringene forholdsmessige? Ifølge studien Incidence and sex ratio of transsexualism in Sweden var 0,17 av 100.000 innbyggere transseksuelle. En fersk nederlandsk studie, Gender Identities and Gender Dysphoria in the Netherlands, viste at 0,6 prosent av mennene var transseksuelle, samt 0,2 prosent av kvinnene.

Er det rimelig at man i praksis fullstendig avskaffer kjønn for å gjøre det lettere for en svært liten del av befolkningen (som også ofte har underliggende psykiatriske diagnoser)?

Ville det ikke vært mer fornuftig å hjelpe flertallet av kjønnsforvirrede unge mennesker til å bli venner med den kroppen de faktisk har, og overlate både juridiske og kirurgiske kjønnsskifter til de få som virkelig trenger det? Ville det ikke vært bedre å hjelpe ungdom til å forstå at det er greit å bryte kjønnsrollemønstre i stedet for juridisk å forsterke bildet av at det er kroppen som må endres for å passe kjønnsrollemønsteret?

Skrekkeksemplene finnes allerede

Forfatteren Kajsa Ekis Ekman henledet i sin omdiskuterte bok «Om könens existens» oppmerksomheten på skrekkeksempler fra land som USA, Canada og Storbritannia, der en lovgivning tilsvarende den som nå foreslås i Sverige, har ført til en kraftig økning i juridisk kjønnsskifte blant mannlige fanger, ofte seksualforbrytere, som så krever å bli overført til kvinnefengsler. Der har de kunnet begå overgrep mot både kvinnelige fanger og kvinnelige fengselsbetjenter.

Ikke overraskende er det kvinner står igjen som taperne, i toleransens navn. I USA pågår det for tiden en heftig debatt der jenters foreldre protesterer mot at menn og gutter som hevder å være «gender fluid» har kunnet begå voldtekt etter å ha fått bruke jentenes toaletter og garderober. Kvinneidretter over hele verden rammes når middelmådige mannlige idrettsutøvere plutselig blir til permanente gullmedaljevinnere etter å ha latt håret gro og annonsert til omverdenen at de definerer seg som kvinner.

Kvinnen slutter å eksistere

Men disse eksemplene angår noen få. Spørsmålet som burde få enhver svensk likestillingselskende kvinne til å stå på barrikadene, er i stedet at alle fysiske egenskaper og evner som gjennom menneskehetens historie har blitt tilskrevet det feminine, plutselig blir fellesgoder. Alle mennesker hører sammen i det å være mennesker, så langt er det ingen tvil. Men hva vil det si å være kvinne? Hva gjør kvinnekroppen unik? Hvilke opplevelser er unikt feminine? Hva skaper et fellesskap mellom bærere av xx-kromosomer som bærere av xy-kromosomer ikke kan dele?

Tidligere har for eksempel fenomener som menstruasjon, graviditet, fødsel og amming blitt ansett for å være forbeholdt kvinner. Slik er det ikke lenger. Nå snakker myndigheter og helsevesen i stedet om «fødeforelderen» og «den menstruerende kroppen». Å føde regnes ikke lenger som unikt kvinnelig, akkurat som det ikke lenger regnes som unikt mannlig å lide av prostatakreft. Alt handler om hvordan du opplever tilhørigheten din. Kroppen din er ubetydelig – og i det lange løp er ikke betegnelsen «ubrukelig» langt unna.

Feminisme som avskaffer kvinner

Frem til i dag har feminisme handlet om å oppnå likestilling mellom menn og kvinner. En måte å gjøre dette på, har vært å vurdere kvinners evner og egenskaper, som har inkludert både en verdsettelse av kvinnekroppen og en bekreftelse av kvinners rett til å velge å følge kjønnsrollemønstre eller bryte dem.

Men med det nye lovforslaget vil det ikke være noe som fysisk kan defineres som «kvinne», ikke en gang «kvinnekropp» – og vips ble verdens første feministiske regjering også regjeringen som avskaffet kvinner. Dét så vi ikke komme!

Det er min overbevisning at det som venter oss hvis vi går den veien, er en dyster og tapt fremtid for oss alle – både menn og kvinner –, og i mine ører gjenlyder en stemme fra en virkelighet jeg håpet jeg hadde lagt bak meg: «Women are good for nothing».

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!