Frankrikes president Emmanuel Macron, hans kone Brigitte og tidligere president François Hollande deltar med et ballongslipp i en seremoni til minne om ofrene for terrorangrepene i Paris den 13. november 2015. Foto: Philippe Wojazer / Pool via AP / NTB.

Da Frankrikes tidligere president François Hollande i forrige uke var stevnet som vitne i straffesaken etter terrorangrepene i Paris den 13. november 2015, og der sa at hans regjering hadde gjort alt for å avverge terror, ble jeg sjokkert, sier Rouart i et intervju med Le Figaro.

Kort tid etter at Hollande som den første franske eks-presidenten noensinne vitnet i en straffesak, gikk forfatteren og journalisten Eric Zemmour hardt ut mot mannen som var statsoverhode i Frankrike fra 2012 til 2017, og sa at det var «kriminelt å la grensene være åpne». Marine Le Pen anklaget Zemmour for å overdrive, men Rouart sier til den franske avisen at Hollandes uttalelser sjokkerte ham mer enn Zemmours.

Le Figaro: Hva mener De om det Hollande sa?

Victor Rouart: François Hollande mener at alle tiltak med sikte på å bekjempe terrorisme og beskytte Frankrikes befolkning var blitt gjennomført under hans mandat. Presserende tiltak ble vedtatt, og handlinger iverksatt. Men etter massakrene som er utført i vårt land, som har skapt mye sorg og ødelagt mange uskyldige familier, mener jeg det er nødvendig å analysere kampen mot terrorismen i sin helhet, og se nærmere på dens forskjellige sider.

Om jihadist-trusselen hamret presidenten med rette stadig inn at «vi er i krig», men hva med effektiviteten til disse tiltakene? Var det ikke mulig å handle tidligere mot en radikalisering som har bredt seg i samfunnet i mange år? Ingen benekter at det er vanskelig å finne den nødvendige balansen mellom frihet og sikkerhet, ei heller at tiltak er blitt truffet mot terrorismen, men vi må drøfte om disse var tilstrekkelige. Det tillater jeg meg å betvile.

François Hollandes regjering er ikke den eneste klanderverdige, men når det gjelder kampen mot islamistisk radikalisering i Frankrike, kan man bli sint og bebreide sosialiststyret for slappheten i møte med en fremvoksende og radikal islamistisk ideologi som har blomstret, ikke minst takket være subsidier til fordel for organisasjoner knyttet til Det muslimske brorskapet, samt korrupte forbindelser.

Victor Rouart under et tv-program den 9. september 2021. Stillbilde: Europe 1 / YouTube.

Hollande underslo flere faremomenter, mener Rouart.

Det virker på meg som at François Hollande og regjeringen hans ikke fullt ut forstod hvor farlig islamismen er. Da den tidligere presidenten vitnet, innrømmet han at islamistiske terrorister hadde skjult seg i migrantstrømmen. Etter min oppfatning er det avslørende og symptomatisk for en undervurdering av trusselen som skyldes en manglende politisk vilje knyttet til ideologiske årsaker.

Han synes at Hollande burde ha advart befolkningen:

Hvorfor tiet presidenten om disse opplysningene, som vitnet om en betydelig fare for franskmennenes sikkerhet? Særlig fordi deler av pressen samtidig kalte det «fake news» at terrorister kune ha infiltrert flyktningene, og demoniserte enhver som luftet denne muligheten.

Rouart går langt i å hevde at Hollande ikke utførte sine embetsplikter, fordi staten tok uberettighet risiko på befolkningens bekostning:

Uansett hvor sensitivt og komplekst det er, virker det på meg om om de allestedsnærværende moralske og humanistiske argumentene for at migranter skulle ønskes velkommen i 2015, ikke rettferdiggjorde noe som kan sammenlignes med at den utøvende makten tar risiko. Borgernes sikkerhet er en av statens essensielle oppgaver.

Eric Zemmour. Stillbilde: YouTube.

Zemmour har en skarp polemisk stil, vedgår Rouart, men mener ikke desto mindre at han tar opp viktige saker.

Hva enten vi liker det eller ei, stiller reiser Eric Zemmour spørsmål om sosiale forhold (migrasjon, assimilering, terrorisme) som de fleste i Frankrike er opptatt av, men som ofte overses av den politiske klassen til tross for at de er legitime.

Rouart er derimot forskrekket over advokaten Raquel Garrido, tidligere talsmann for det radikale venstrepartiet La France Insoumise (LFI), som har antydet at de overlevende og etterlatte etter angrepene 13. november 2015 bør komme til forsoning med terroristene som drepte 130 mennesker, 90 av dem i Bataclan. Å antyde noe slikt er avskyelig, sier han.

Terrorsaken i Paris begynte i september, og ventes å pågå frem til mai 2022.

Terrorsaken i Paris går i et spesialbygd rettslokale. Foto: Francois Mori / AP / NTB.

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!