Fylkeslederen i Rogaland KrFU, Torkel Johannes Bjuland (18), ønsker å innføre en ny lov som fører til at krenking av det hellige får konsekvenser.

Bjuland tar utgangspunkt i et innlegg som Luqman Wadood skrev 9. november.

Jeg som har muslimsk bakgrunn vet godt at det kan være veldig sårende for enkelte religiøse å se sine overbevisninger bli kritisert, hånet og latterliggjort i det offentlige rom.

Jeg pleide selv å bli det man kaller for «krenket» hver gang noen kritiserte min barndomstro. Men etter hvert lærte jeg at religionskritikk og blasfemi er viktige ytringer i det demokratiske og sekulære Norge.

Wadood påpeker også at det er vanskelig å definere hva som er «hellig», og at en slik lov vil være vanskelig å håndheve.

Luqman Wadood fra Stavanger utnyttet koronaperioden til å starte nettstedet Jeune, som er en debattside for ungdom.

– Feil å kalle det blasfemilov

Bjuland avviser i sitt tilsvar til Wadood at han snakker om å innføre en ny blasfemilov.

Viss premisset for ein slik lov er slik forfattaren legger, så er eg einig med han. Eg meiner likevel at det bør vere ein form for konsekvens for krenking av det nokon opplev sterkt som heilag. I eit mangfaldig samfunn handlar det om ein reel religionsfridom.

Han nevner Sian og brenning av Koranen, og jødiske gravlunder som blir vandalisert. Som om dette er gjerninger som kan likestilles.

Vår feil var å kalle det blasfemi, når me skulle ha kalla det eit samfunnsproblem. For: Det handla aldri om å innføre ein blasfemilov lik den gamle, men det handla om å kunne ha nokon konsekvensar for krenking av det heilage.

Hvordan skiller dette seg fra en blasfemilov?

Bjuland innrømmer at det er vanskelig å definere hva som er hellig. Derfor vil han utrede dette, i samarbeid med trossamfunn og religiøse minoriteter.

Han understreker at slike «krenkelseslover» ikke skal omfatte religionskritikk, altså ikke ytringer, men handlinger.

Vil det da bli straffbart å plassere en skinkeskive ved inngangen til en moské? Hva med frafall fra islam? Hva med å tegne en viss profet? Dette er handlinger som muslimer oppfatter som dypt krenkende. Vil Bjuland straffe slikt?

Eg vil jobbe for at det skal gå an å gje ein bot, straff eller konsekvens av å krenke det heilage, det aller viktigaste for religiøse minoritetar. Det er ein realitetsorientering om samfunnsproblema me ser i dag.

Hvorfor kun religiøse minoriteter? Det handler selvsagt om mangfold og svake grupper.

Når me skal me leve saman i eit mangfaldig samfunn, så må me tørre å kjempe for den svake part.

Bjuland sier vi må stille spørsmålet om hva som er vanskeligst: Å tro eller å bedrive religionskritikk. Han konkluderer med at de som tror ender opp som den svake part.

Konsekvensen blir fort at dei religiøse minoritetane blir den svake part. Den svake part som me er satt til å vere forsvarar av.

Dette er en merkelig uttalelse, siden religiøse minoriteter allerede er beskyttet i lovverket gjennom den famøse § 185, også kjent som rasismeparagrafen.

Innføringen av en slik «krenkelsesparagraf» kan få uante konsekvenser i hendene på woke-folket. Subjekt spekulerer i en ingress:

Torkel Bjuland vil straffe dem som krenker det hellige. Det kan innebære forbud mot narr av Koranen, profeten, joik og samekofte.

Man kan spekulere i det uendelige. Hva er egentlig en minoritet? Kan religion ha en spesiell beskyttelse som ikke ateister får, i et sekulært samfunn? Å definere hvem som tilhører den svake part er heller ikke særlig lett.

Utredningen Bjuland ønsker seg, kan ta lang tid, for å si det forsiktig.

Politiet og domstolene våre har nok å gjøre, de skal ikke måtte kaste bort tid på slikt tøys. Da bør man heller gå i motsatt retning, og avskaffe § 185.

Timothy Garton Ash argumenterer sterkt mot alle former for lover mot krenkelser, inkludert blasfemi, i sin prisvinnende bok Free Speech: Ten Principles for a Connected World. Gash mener at hvis et mangfoldig samfunn skal ha noen mulighet for å lykkes i å leve sammen i fred, så må man ha full ytringsfrihet.

Vold, trusler og oppfordring til kriminelle handlinger vil uansett forbli straffbart. Hærverk, som å velte gravstener etc, er dekket av lovverket.

Å føle seg krenket er derimot et personlig valg som dessverre har blitt så utbredt at det fremstår som en samfunnssykdom.

Men man bør ikke kunne kreve at andre straffes bare fordi man selv er hårsår.

Stavanger Aftenblad – Byas

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!