Den som lurer på hvorfor folkets oppslutning om Arbeiderpartiet langt på vei er halvert i løpet av en mannsalder, finner mye av forklaringen ved å sammenholde partiets løfter foran stortingsvalget i september med oppfølgingen i Regjeringens tilleggsforslag til forgjengerens statsbudsjett nå i november.
I valgkampen la Arbeiderpartiet frem en liste over Solberg-regjeringens påstått usosiale kutt og som partiet ville nullstille hvis partiet på nytt ble regjeringsparti. Listen inneholdt 22 punkter. I Regjeringens forslag til endring av forgjengerens budsjettforslag, er bare fire av punktene berørt. Tre av dem omhandler skatteregler for pendlere og det fjerde gjelder fri rettshjelp, hvor Regjeringen ikke tiltrer Solberg-regjeringens forslag om reduksjoner.
Solberg-regjeringen fikk Stortinget til i 2020 å vedta kutt i støtten til briller for barn med sterkt nedsatt syn. I valgkampen var Jonas Gahr Støre på besøk hos familien Nielsen i Knarvik i Alver kommune nord for Bergen. Der lovte han med pressen på slep at brillestøtten skulle gjeninnføres i løpet av 100 dager – om Ap vant valget.
Brillestøtten er ikke nevnt i tilleggsproposisjonen til Stortinget. NTB har spurt småbarnsmor Jannike Elise Nielsen fra Knarvik om hva hun syns om løftebruddet og fikk dette svaret: – Dette viser jo hva politikk er. Så lenge de får stemmene, betyr det ikke så mye for dem hvordan det går for de som har stemt på dem. Det er jo litt flaut at når de går så hardt ut og sier at de skal fikse dette med en gang de kommer i regjering, så gjør de det ikke. Det viser i hvert fall helt tydelig for folk at de ikke er et parti som mener det de sier, fremholder moren til 6-årige Milla-Sofie, som har sterkt nedsatt syn og knapt kan se uten briller.
Folk som ikke er født i går, husker et helt annet Ap på 1950- og 60-tallet. Trygve Bratteli, som var partiets nestleder og i mange år også finansminister, sørget for så sterk kontroll med programarbeidet at helt urealistiske saker og løfter ikke kom med. Foran hvert stortingsvalg avla partiet et politisk regnskap i en fyldig trykksak hvor programmet fra foregående valg sto på én side og oppnådde resultater på motsatt side. Hvis det var avvik mellom løfter og resultater, ble det gitt en grei forklaring på det. Mye av den historisk sterke tilliten til Ap i mange tiår lå i at partiet var troverdig, løfter skulle holdes.
Det ble det slutt på da Gro Harlem Brundtland overtok. Ap lovte foran stortingsvalget i 1985 å innføre en såkalt ungdomsgaranti – det vil si at unge mennesker enten skulle være garantert skoleplass eller lønnet arbeid. Året etter inntok Ap regjeringskontorene – og ungdomsgarantien ble annullert. Løftet forble som skrift i sand.
De gjenstående Solberg-kuttene som Ap stemplet som usosiale, koster ikke all verden i forhold til et statsbudsjett på over 1 500 milliarder kroner. Styrket behovsprøvd barnetillegg for uføre, frafall av egenandel på fysioterapi for kronisk syke og utvidet støtte til tannregulering ville for eksempel vært overkommelig å finansiere – om viljen var der.
Men 10 flere milliarder til å investere i havvind fant Gahr Støre plass til. Også 8 milliarder mer til å satse på hydrogen og 14 milliarder i økt internasjonal klimasatsing frem til 2026. Enorme summer til posering på internasjonale klimashow vil Regjeringen finansiere, men ikke lette byrdene for vanskeligstilte familier med svaksynte barn.
Dette viser at regjeringspartiene også mangler fingerspissfølelse. En håndsrekning til landmenn som sliter, kunne ha styrket regjeringens anseelse og folkelige oppslutning. Det er noe med partielitenes sanseapparat som mangler når hensynet til landsmenn i en trengt posisjon settes til side for prestisjefylte, men akk så kostbare klimasymboltiltak.
For Jonas Gahr Støre betyr løfter lite. Det viktigste er å være global klimaposør.
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
