Espen Andersen Bråthen deltok på nettbaserte møter sammen med sin venn «Peter» fra Moss. Møter ledet av imamer, som hadde preg av kursing i islamske temaer, forteller en kvinne som har stått «Peter» nær til Document.

Opplysningene står i kontrast til hva politiinspektør Per Thomas Omholt i Sørøst politidistrikt sa allerede lørdag 16. oktober:

– Det har vært kjent i det offentlige at han selv har sagt at han har konvertert. Etterforskningen så langt har styrket hypotesen om at han ikke har gjort dette veldig seriøst. Med det mener vi at han ikke har fulgt opp eller brukt de tradisjonene som er vanlig i den kulturen og religionen, sa Omholt.

«Peter», en norsk-etnisk mann fra Moss, konverterte til islam for åtte–ni år siden. Etter hvert utviklet han seg i radikal retning. Document har truffet og intervjuet en nær slektning av ham på betingelse av anonymitet. Vi kaller henne «Irene». Irene har kjent «Peter» (ikke hans virkelige navn) lenge. Hun passet ham ofte da han var liten, og de to hadde et nært forhold, forteller hun.

I voksen alder utviklet Peter seg til å bli stadig mer radikal, og parallelt ble han stadig mindre interessert i å opprettholde kontakten. Irene er åpen om at hun er kritisk til islam. Til slutt, i 2018, brøt han kontakten med henne helt.

Barndomsvenn: Bråthen «dro til et muslimsk land for å lære»

Overfor Document avviser Peter ethvert kjennskap til Espen Andersen Bråthen.

– Jeg kjenner ikke til noen Espen Bråthen.

• Les hele intervjuet: «Peter» avviser kjennskap til Bråthen: – Har aldri hørt om ham

Av Peters Instagram-konto fremgår det at han følger blant annet sunnahnorge, salafiyyah_london og norwaydawah.

Da Irene etter Kongsberg-angrepet så videoen Bråten hadde spilt inn i 2017, ble hun skremt.

– Jeg kjente igjen formuleringer og kroppsspråk fra Peter.

En følsom og forsiktig gutt

Irene forteller om en følsom og forsiktig gutt som vokste opp med en enslig mor, i et miljø hvor flertallet var muslimer, både i Peters vennekrets og på skolen.

– Jeg hilste på flere av vennene hans, de var hyggelige, vennlige. Vennene hans var muslimer, og det var også de fleste i klassen. Moren hans syntes det var fint at han var med dem, han var nesten mer hos dem enn hjemme. Han var tidlig med på ramadan, da hadde han ennå ikke fylt tolv år, han var kanskje ti eller elleve. Så han ble tidlig glad i de tingene de gjorde.

– Jeg tenkte ikke på det da, men han ble faktisk islamisert ganske tidlig.

– Du reagerte ikke dengang?

– Nei, jeg tenkte ikke på det før han konverterte, i 2012 eller 2013. Det kan ha skjedd før, men jeg vet at mange i hans krets konverterte på den tiden.

– Mange?

– Hele Østfold-gjengen. Mange fra Halden og Sarpsborg, og flere gjorde det på 17. mai, uten at jeg vet hvorfor. Kanskje de ville markere at det ikke var den norske grunnloven som gjaldt for dem lenger, men det er en spekulasjon.

– På den tiden begynte de å dra til Oslo på en type kurs eller foredrag. Der traff de det han kalte «viktige imamer», forskjellige imamer, ut fra hva som var temaet den dagen.

– Hvor ble møtene holdt?

– I moskeer. Jeg husker det, fordi Peter var overrasket, han syntes ikke det så ut som moskeer. På møtene traff han folk fra store deler av Norge. Det var veldig mye hyllest av Hussain, sa han (Ubaydullah Hussain, red. anm.). Det var han som var mentoren.

Temaene på møtene kunne være synet på kvinner, hvordan man skulle behandle familien sin, fellesskapet, brorskap.

– Det var veldig mye om dette «brorskapet» hele tiden. Det var da han begynte å lære seg å lese arabisk.

Irene sier at hun fikk inntrykk av at møtene var ledd i forberedelse og opplæring til å dra i jihad, med en gruppe han kalte «de frie». Hun skjønte ikke hva slags gruppe det var. Peter ønsket å dra til Syria, men da reagerte Irene kraftig.

– Han var klar for å dø, han som var redd for å dette ned fra huska som liten! Han var alltid en forsiktig og følsom gutt.

– Jeg brukte nesten trusler mot ham. Jeg sa: Du kommer til å bli lemlestet, du aner ikke hva det betyr å gå i krig, du har ikke vært i militæret engang. Du har aldri drept en flue!

På denne tiden dro flere av Peters venner til Syria. To av dem døde. Irene håpet at det skulle få Peter til å tenke seg om.

– Han ble etter hvert veldig klar på at han ikke kunne ha mer med meg å gjøre. Han fikk beskjed fra andre om at jeg gjorde ham forvirret.

Peter dro ikke til Syria. Han begynte å henge med noen av sine gamle venner, som tok ham med ut for å ta en øl og treffe damer. Men det varte ikke lenge. På denne tiden utviklet Peter psykiske problemer, forteller Irene.

– Det skjedde da han skjønte at det var ikke noen returbillett.

– Fra å ha konvertert?

– Ja. Han visste for mye. Han hadde møtt for mange.

Peter la seg frivillig inn på en psykiatrisk institusjon. Han ble engstelig og ville ikke møte noen, sier Irene. Han var redd for at han skulle bli drept fordi han mente at han ble mistenkt for å ville trekke seg ut.

Peter kom ut fra institusjonen og ble raskt hanket inn igjen av islam-miljøet. Det gikk ikke mange timer før han ble bedt om å komme og drikke te i moskeen. Men kort etter ble han lagt inn igjen. Irene mener det var i 2015.

– Det var da han virkelig ble sterk i troen. Det var da han etablerte kontakt med Bråthen og flere andre psykiatriske pasienter.

Han «ble koblet til en gjeng», sier Irene.

– Det var ikke noe de gjorde selv. Det var et nettforum som noen opprettet, og linket dem til. Der hadde de samtaler med en imam.

Irene er usikker, men fikk inntrykk av at Ubaydullah Hussain stod bak opplegget. Uansett var det flere imamer som kurset deltagerne i forumet.

– Dette var en gruppe for folk som slet psykisk?

– Ja, og for folk som kanskje slet med narkotika, noen var halvkriminelle. Han kjente ingen av dem fra før.

– Men han fortalte deg om dette?

– Ja, jeg besøkte ham da han var innlagt.

Peter og Espen Bråthen fikk «en link», sier Irene, hun vet ikke, men tror det kan ha spilt inn at de var på samme alder og hadde litt samme type bakgrunn, som oppvekst med en enslig mor. Peter mente at Bråthen var blitt dårlig fordi han «fikk null respekt for å ha konvertert».

– Han mente at samfunnet ville ødelegge dem begge, på grunn av at de hadde konvertert.

– Nå er vi ikke redd for samfunnet og systemet lenger, for nå er vi sterke, sa han. Freden og sannheten finnes i islam, og det finnes bare én gud, og det er Allah.

– Jeg ønsker å leve som profeten har sagt jeg skal leve, og det gjør Bråthen også, sa Peter.

– For første gang i livet likte han seg selv, tror jeg. Han fikk respekt, og det hadde han vel aldri hatt før. Han var jo egentlig en puslete nordmann som vokste opp med mammaen sin. Ikke slåss han heller.

På denne tiden begynte Peter å snakke om at «de skulle gjøre noe stort», sier Irene. Han sa også at «de svakeste får gå først». Sett i lys av det som senere skjedde på Kongsberg, lurer hun på om Bråthen ble regnet som en av «de svake».

– Det er ingen som bryr seg før vi handler, men vi skal handle, sa Peter. Jeg trodde ikke på det. Jeg trodde det var et utslag av galskap, og spurte Peter om han var blitt schizofren. Peter svarte at de påstod at Bråthen også var schizofren, men at det ikke var noe galt med Bråthen.

– Han sa «Bråthen», ikke «Espen»?

– Jo, han sa Espen Bråthen, og av og til EAB (som i Espen Andersen Bråthen, red. anm.).

Senere møtte Peter Espen Bråthen fysisk, sier Irene, hun tror det var i 2016. Hun tror det var da de «begynte å forberede disse manifestene», og viser til Bråthens video fra 2017.

– Da fikk jeg inntrykk av at de var blitt venner. Han snakket alltid om «vi». Jeg var nysgjerrig, så jeg spurte om alt mulig, ikke fordi jeg ante noe om terror eller noe sånt, men fordi jeg var nysgjerrig på hva han holdt på med, fordi jeg var glad i ham. Han så jo plutselig helt annerledes ut, og mente andre ting enn før. Da begynte han å bli ufin mot meg, og det hadde han aldri vært før.

– Husker du noe mer om hva han sa om Bråthen?

– Han sa de tenkte veldig likt, og mente de hadde blitt utsatt for noe av det samme av systemet, av samfunnet.

– Er du redd for at Peter kan gjøre noe sånt som Espen Bråthen gjorde?

– Men vet du hva, det er noe du ikke behøver å … nei, du får skrive hva du vil. Jeg håper du ikke tror jeg er gal, men jeg har aldri tenkt at den gruppen var noe annet enn fantasi. De drev med dataspill da de var yngre, og jeg syntes dengang at også dette virket som noe slags fantasi-spill.

Politet vil ikke kommentere

Politiet ønsker ikke å kommentere opplysningene fra «Irene».

– Jeg vil hverken bekrefte eller avkrefte så lenge vi stadig innhenter opplysninger. Vi kommenterer ikke før vi har sikret oss alle opplysninger, slik at vi ikke påvirker vitner i noen retning, sier politiinspektør Per Thomas Omholt til Document.

– Vår oppfatning er at teorien om konvertering til islam er svekket, det baserer seg på flere bevis. Som du vet, gikk politimesteren ut og sa at han var en konvertitt, og så har vi undersøkt det nærmere, og sånn som saken står nå, så er den teorien svekket.

– Det dere sa allerede få dager etter angrepet, gjelder fremdeles?

– Ingenting er utelukket når det gjelder hypoteser, de kan bli svekket eller styrket fortløpende. Det kan være at vi kan si mer etter hvert, det er flere enn deg som er interessert i dette, for å si det sånn.

– Hva med opplysningen barndomsvennen gav i intervju med Dagbladet om at Bråthen hadde «reist til et muslimsk land for å lære»?

– Dette er slikt som vi ønsker å undersøke, det er en del av etterforskningen. Men de opplysningene vi har nå, tilsier at teorien om konvertering til islam er svekket. Det vi har sagt, er at han ikke har fulgt opp det som er vanen og tradisjonen i den religionen, og som en som konverterer hadde gjort.

– Ikke alle muslimske terrorister har levd pietistiske liv i tråd med det religionen foreskriver?

– Etter hvert som vi kan si mer, så vil du forstå mer av hva jeg mener. Jeg kan ikke … Jeg har lyst til å si mer, men det kan jeg ikke. Det er flere ting som tilsier at det er som det er, men jeg tror du vil forstå det bedre når og hvis vi kan gå ut med det.

– Det går ville spekulasjoner om hva som skjedde med ofrene, blant annet fordi helsepersonell har gitt uttrykk for at de har blitt spesielt sterkt preget av hva de har sett. Kommer dere til å gi mer informasjon om skadene de døde er påført?

– Det er for tidlig å si nå. Vi bestemmer oss ikke før samme dag hva vi skal gå ut med, sier politiinspektør Omholt.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp Kents bok her!