Det er langt fra krigen(e) på Afrikas Horn til regjeringskvartalet. Avstanden er ikke fullt så lang til norske kommuner som i årevis har bosatt «flyktninger» fra det samme området. Når USA nå iverksetter sanksjoner mot Eritrea, bør også norske myndigheter trekke hodet opp av sanden og reagere, ikke minst innenlands.

Fredag innførte USA sanksjoner mot regimet i Eritrea. Foruten diktator Isaias Afewerkis eget parti, PFDJ, ble også et hæren, et fond, et selskap og to individer sanksjonert.

• Treasury Sanctions Four Entities and Two Individuals in Connection with the Crisis in Ethiopia

– Eritreiske styrker har operert i Etiopia gjennom konflikten og har vært ansvarlig for massakrer, plyndring og seksuelle overgrep, sier USAs finansdepartement fredag.

Samtidig sier utenriksminister Antony Blinken at Etiopia står i fare for å «implodere» dersom ikke de krigførende partene i Etiopia forhandler fram en løsning. (NTB)

Hva så? For de fleste nordmenn er Eritrea og Etiopia så langt unna at de færreste bryr seg. At de to tidligere erkefiendene Isaias Afewerki (Eritrea) og vinneren av Nobels fredspris i 2019, statsministeren i Etiopia, Abiy Ahmed, har funnet sammen i et forsøk på å fordele Tigray-provinsen nord i Etiopia mellom seg, er ukjent for de aller fleste etnisk norske. Afrikas horn, med Somalia, og disse to landene som en gang var ett, ligger så langt borte. – La dem krige, sier nok de fleste her hjemme, mens de venter på neste strømregning.

Det er forståelig og tilgivelig.

Utilgivelig

Hver dag, hver uke forsøker folk fra disse landene å komme seg ut og vekk, helst til land langt mot nord. Skulle Etiopia med snart 120 millioner innbyggere og Eritrea med sine skarve 3,6 millioner implodere, slik USAs utenriksminister advarer om, vil båttrafikken over Middelhavet i hvert fall bli umulig å stoppe.

Til sammen finnes det over 40.000 fra disse to landene i Norge (Kilde: SSB), og flere vil uvilkårlig måtte komme.

Da er det forstemmende, for å si det mildt, at Norge ennå ikke har reagert mot det eritreiske regimets mangeårige latterliggjøring av våre naive norske myndigheter.

Eritrea og den norske avdelingen av det statsbærende partiet, som bærer det misvisende navnet Folkefronten for demokrati og rettferdighet, står bak valuta-svindel, asyljuks, ulovlig innkreving av to-prosentskatt, oppfordring til folkemord og grov netthets.

I vår fikk Documents seere og lesere vite at en representant for regimet, også med lovlig opphold i Norge, truer med å likvidere ekte opposisjonelle:

Vel har Norge sluttet seg til en EU-erklæring om situasjonen i Etiopia, men som vi vet så altfor godt, har disse ordene minimal innvirkning på hardbarkede diktatorer, deres velutstyrte hæravdelinger og folk som kjemper for sin egen frihet.

Eritrea og Etiopia hardt ut mot USAs sanksjoner

De to kamphanene Isaias Afewerki og Abiy Ahmed reagerer som forventet.

– Disse ensidige sanksjonene, som legger skylden på Eritrea og gjør Eritrea til syndebukk på bakgrunn av falske påstander, utgjør et åpenbart brudd på vår suverenitet, heter det i en kunngjøring fra landets informasjonsdepartement.

Etiopia reagerer også sterkt og ber USA omgjøre beslutningen.

– Sanksjoner og tøffe tiltak fra USA og verdenssamfunnet bør i stedet rettes mot Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF), heter det i en kunngjøring fra etiopisk UD. (NTB)

Etiopia fikk så sent som i fjor 735,9 millioner kroner i bistand fra Norge. For å gjenta meg selv: bistand skaper ikke fred, men styrker vårt oppblåste selvbilde og bistands-byråkratiet.

Eritreiske opposisjonelle bosatt i Norge er fortvilet over at de ikke kan føle seg trygge i Norge, de fortviler også over at det eritreiske regimet får fortsette sin innkreving av den ulovlige 2 prosent-skatten (godt beskrevet i Proba-rapporten). Eritreisk-ortodokse menigheter håver også inn  millioner i norsk statlig og kommunal støtte, men ingen reagerer.

Er det for mye å håpe på en reaksjon nå?

Les også:

Etiopias fredsprisvinner og diktatoren i Eritrea sammen om krigsforbrytelser i Tigray

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!