Solberg-regjeringens prestisjeprosjekt Langskip har gått på en kostnadssmell på nær opptil en milliard kroner. Nyheten, om det kan kalles for det – aldeles uventet er det jo ikke med kostnadssprekker i statlige prestisjeprosjekter – kom til syne i Støre-regjeringens tilleggsbudsjett.

Tilleggsproposisjonen ble lagt frem av den nyslåtte finansminister Slagsvold Vedum på Stortinget sist mandag kl. 12, men vi kan ikke huske at det ble nevnt i hans redegjørelse, ei heller at det nådde de subsidierte medienes forsider samme dag. Onde tunger kan tenkes å si at det nok er av høyst forståelige grunner.

– Dette er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. Med dette kutter vi utslippene, ikke utviklingen, sa daværende olje- og energiminister Tina Bru (H) da prosjektet ble lansert i september 2021. Det samlede kostnadsoverslaget for hele prosjektet lød den gang på 25,1 milliarder kroner.

• Erna vil resirkulere fiaskoen til Jens: Fra «månelanding» til vikingtokt

En sentral del av prosjektet var altså karbonfangst, blant annet ved Norcems anlegg i Brevik. Det er der den første sprekken i dette luftige prosjektet nå har kommet til syne. Vi siterer fra sidene 111–112 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) (uthevelser er foretatt redaksjonelt, red.anm.):

Olje- og energidepartementet fikk 25. oktober 2021 tilsendt oppdaterte kostnadsestimater for CO2-fangstprosjektet til Norcem. De oppdaterte kostnadsestimatene viser at Norcem nå er forventet å overskride maksimalbudsjettet i tilskuddsavtalen mellom staten og Norcem.

Det nye estimatet for forventede investeringskostnader (P50) er 4 146 mill. kroner, en økning på 912 mill. kroner sammenlignet med Meld. St. 33 (2019–2020).

Gassnova og Norcem peker på følgende årsaker til kostnadsøkningene:
− Økte markedspriser
− Økt behov for prosjektoppfølging (systemer og bemanning)
− Uforutsette funn i forbindelse med klargjøring for grunnarbeid og riving av gammel bygningsmasse
− Prosjektendringer av tekniske løsninger og infrastruktur
− Større kapasitetsbehov for strømtilførsel
− Kostnads- og usikkerhetsanalysen Norcem har gjennomført viser et behov for økt avsetning for fremtidig risiko i prosjektet
− Økte kostnader som en konsekvens av pandemien

Så kommer et interessant avsnitt:

Partene er i henhold til tilskuddsavtalen forpliktet til å i fellesskap søke en omforent løsning for prosjektet. Med mindre partene blir enige om å fortsette, eller den ene av partene tar på seg å finansiere ferdigstillingen alene, vil prosjektet bli skrinlagt og hver av partene tar sine kostnader.

Er det virkelig mulig å skrinlegge prosjektet?! Norcems myndighetskontakt for prosjektet i Brevik, Per Brevik, utelukker det ikke, men håper selvsagt på det motsatte:

– Økningen på 912 millioner er sammenlignet med et nokså gammelt estimat. En del av dette er knyttet til corona, vi har endret en del på løsninger, vi har funnet ting i grunnen som gjør det dyrere å bygge, og det har også blitt noe dyrere å rive gamle bygninger, sier han.

Brevik håper at prosjektet vil bli gjennomført tross kostnadsøkningen.

– Dette er ikke noe vi er spesielt glad for. Vi kan ikke garantere noe, men vi har ikke lyst å komme tilbake med en rekke overskridelser i dette prosjektet. Og vi tror vi har god kontroll, sier han.

– Nå skal regjeringen ha en gjennomgang, er du trygg på at prosjektet går videre og ikke avsluttes, slik avtalen åpner for?

– Jeg håper og tror at det ikke er noen fare for prosjektet, men det er et alternativ i avtalen, så man kan ikke se helt bort fra det, sier Brevik til E24.

I tilleggsproposisjonen heter det at: «Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når årsaker, kostnader og risiko er nærmere gjennomgått.»

‘What goes around, comes around’, heter det seg. Nå er altså sirkelen sluttet. Månelandingen til Jens ble omdøpt til vikingtokt av Erna Solberg og hennes klimakamerater. Nå har Støre og Vedum arvet prosjektet, som altså har gått på et aldri så lite isfjell. Aner vi et nytt Titanic der fremme?

I Politisk kvarter på NRK torsdag morgen kalte FrPs nestleder Ketil Solvik-Olsen budsjettsprekken for en kræsjlanding.

− Dette er en ekstremt dyr og ukjent teknologi som det er relativt liten bruk for i Norge, men det er selvsagt mange andre land som synes det er helt greit at vi tar kostnadene, og de får gevinsten.

− Vi bør heller bruke disse pengene til å utvikle vår maritime teknologi og vannkraft, for å nå de klimaforpliktelsene Stortinget har vedtatt.

CO₂-fangstanlegg sprekker med nær én milliard (E24)

Les også:

Professor til angrep på Langskip: Ødeleggelse av verdier i stor skala

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» av Michail Bulgakov fra Document Forlag her.