Det ble for vanskelig for politiets etterforskere å finne ut hvem som hengte opp et banner med teksten «Oslo jihadsenter» på en nylig innkjøpt eiendom i Oslo. Dette til tross for at Sian selv markedsførte stuntet, som ble omtalt i en rekke medier.

Sian er forkortelse for Stopp islamiseringen av Norge. Sian-leder Lars Thorsen tar nå på seg ansvaret, i samtale med Vårt Land. Nå risikerer han å bli etterforsket for hatkriminalitet.

– Var det de i Sian som hengde opp banneret?

– Ja, det var oss. Eg hugsar ikkje kor mange me var, me var to eller tre personar frå Sian. Eg var med. Me gjorde det tidleg på morgonen, eg trur det var søndag 2. mai.

Sian aksjonerte mot Islam Nets nye aktivitetssenter

Bygget hadde nettopp blitt kjøpt av den radikale islamistiske foreningen Islam Net, som blant annet er kjent for å hylle sharia-lover. Selv sier Islam Net at planen var å skape et aktivitetssenter for minoritetsungdom i bygget. Filter Nyheter var først ute med saken:

I nærmere ti år har organisasjonen Islam Net ønsket seg en fast base i Oslo for arbeidet med å få unge norske muslimer til å praktisere en veldig streng, salafi-inspirert form for islam.

Nå kan Filter Nyheter avsløre at Islam Net-miljøet har kunnet legge flere titalls millioner kroner på bordet for næringseiendommen Haavard Martinsens vei 5 i Groruddalen.

Prisen for eiendommen skal ha vært på rundt 60 millioner kroner.

Islam Net har i mange år vært ledet av Fahad Qureshi. Han er blant annet velkjent på grunn av dette YouTube-klippet.

Sian-leder Lars Thorsen fortalte den gangen Document at aksjonen ble gjennomført for å sette fokus på hva «de gode muslimene» er i ferd med å gjøre mot Norge.

– Vi gjorde det for å sette fokus på hva de gode muslimene er i ferd med å gjøre mot landet vårt. De bekrefter ved eiendomskjøpet at de vil skjerme sine unge fra å bli påvirket av skitne vantro ungdommer, sier Thorsen.

Samtidig fortalte de om aksjonen på egen hjemmeside. Flere andre medier omtalte saken, og Thorsen uttalte seg villig om stuntet.

Islam Net anmeldte Sian for rasisme og trusler. Leder av Islam Net, Fahad Qureshi, kalte banneret fra SIAN «et målrettet og planlagt angrep på deres eiendom».

Les også: Islam Net anmelder Sian for rasisme og trusler 

Allikevel har politiet hatt problemer med etterforskningen.

Politiadvokat Marianne Aune i Oslo politidistrikt seier dei er interessert i nye opplysingar som gjer at saka kan bli teken opp igjen.

– Om det dukkar opp nye bevis rundt kven som er gjerningsperson, er det naturlege neste steg å ta opp igjen saka, seier Aune.

Banneret med påskrifta «Oslo jihadsenter» kan bli klassifisert som hatkrim, opplyser politiadvokaten.

Sian avviser at de har gjort skadeverk. Men politiet sier at siden budskapet på banneret etterforskes som hatkriminalitet, så prioriteres saken høyt av politiet. Saken kan havne i kategorien grovt skadeverk, som har en strafferamme på seks års fengselsstraff.

Politiets problem var at de ikke kunne anklage en organisasjon, de måtte ha en person (eller flere) som skulle stilles til ansvar for hendelsen. Nå har Sian-leder Thorsen nektet å la seg avhjøre av politiet, på bakgrunn av dårlig erfaring fra tidligere. Dermed var politiet satt sjakk matt.

I en e-post til politiet kommenterte Thorsen anmeldelsen fra Islam Net slik (utdrag):

Jeg har jo bilder av banneret på bygningen. Jeg er tvilende til at et banner som ikke påfører skade og lett lar seg ta ned, juridisk sett defineres som skadeverk. Med forbehold om at jeg ikke kjenner til eventuelt bevist skadeverk som ikke er nevnt av Qureshi i anmeldelsen.

Dersom forholdet faktisk rammes av strl § 353, er forholdet bagatellmessig sett i forhold til all den politisk motiverte volden vi utsettes for, som dere henlegger tross kjent gjerningsmann.

Denne saken er en vits. Det eneste positive er at den nok en gang viser politiets slagside. Min politimappe er full av saker der vi anmelder muslimer og venstreblivne for politisk motivert vold. Disse henlegges rutinemessig.

Jeg ser ikke noe poeng i å medvirke i et avhør. Det er basert på at saken neppe er straffbar, samt at dere generelt er notorisk ute av stand til å samvittighetsfullt nedtegne den forklaring mistenkte gir, uten å forvrenge faktum slik at skriftlig forklaring gavner påtalemyndighetens sak.

Men nå tar Thorsen offentlig ansvar for hendelsen. Han sier seg villig til å stille til avhør så lenge det er en dommer til stede. Dette har politiet tidligere avvist, ifølge Thorsen.

Siden politiet selv har sagt at ingen saker som dreier seg om hatkriminalitet skal henlegges på grunn av manglende kapasitet og ressurser, så må man påregne at saken vil bli fulgt opp.

Daværende politiførstebetjent Monica Lillebakken, som var leder for hatkrim-gruppen for noen år tilbake, sa det i klartekst til VG:

– Ingen saker blir henlagt på kapasitet. De blir prioritert og får en god, grundig og kvalitativ etterforskning, som forhåpentligvis gir flere oppklarte saker. Det er viktig at de som blir utsatt for hatkriminalitet, opplever at politiet tar de på alvor.

Thorsen sier i en kommentar til Document at det er spesielt at politiet sier de skal bruke ubegrensede midler på saker hvor ingen personer er skadet, mens voldsepisoder og tyveri henlegges tilnærmet rutinemessig.

Han viser blant annet til saken hvor Thorsen og styreleder i Sian, Fanny Bråthen, ble angrepet på gaten av voldsmenn med Antifa-tilknytning. Selv om de to gjerningsmennene var identifisert og hendelsen ble filmet, så henla politiet saken. Thorsen har opplevd flere slike episoder, hvor politiet henlegger voldsepisoder som er dokumentert på film.

Les også: Gikk tur i Oslo, ble overfalt av Antifa

I forbindelse med koranbrenningen i Drammen i 2019 gikk politidirektør Benedicte Bjørnland ut med en politiordre som forbød brenning av Koranen. Men hun måtte snu 180 grader etter at mange reagerte på utspillet.

Les også: Bjørnland snur 180 grader: Politiordren om koranbrenning trekkes tilbake

Thorsen har hele tide sagt at han ikke gjorde noe kriminelt da han hengte opp et banner i mai.