Saken har sitt utspring i VGs artikkel om at Høyres Mahmoud Farahmand (bildet) ble kontaktet av Resett. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Gir man i dag offentlig uttrykk for noe annet enn det «korrekte», henges man kjapt ut i mediene. Nå slår en jusprofessor i bordet, og bruker ordet «perverst» om det som foregår.
Det er jusprofessor Geir Woxholth ved Universitetet i Oslo som reagerer på den ytringskulturen som er skapt i samfunnet, og som mediene har en stor del av skylden for.
Hans kommentar om saken ble først publisert på hans Facebookside, og så viderepublisert av Kampanje.
Han tar utgangspunkt i spetakkelet som følge av at Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand hadde blitt forespurt om å samarbeide med Resett, noe Farahmand takket nei til.
Bare det faktum at Farahmand overhodet hadde vært i kontakt med Resett, ved at Resett hadde gjort en henvendelse, ble så brukt som ammunisjon for å så tvil om hans «holdninger». Det var VG som kom på ideen om å konstruere en slags sak av dette.
Jusprofessor Geir Woxholth går krasst ut mot slik journalistikk fra et stort medium som VG. Han kaller det en «ikke-sak»:
Det er altfor mange svære oppslag i media om dagen som er ikke-saker. I denne «saken» fremgår det helt tydelig at det opplegget Mahmoud Farahmand var tiltenkt og fikk tilbud om å være med på ble avslått av ham selv – og det ganske så kjapt etter at det ble fremsatt.
Dette bekreftes både av ham selv og Resett. Jeg forstår derfor ikke hva som er poenget med oppslaget, skriver professor Woxholth.
Han fortsetter, og stiller spørsmål om hva som kan få VG til å lage slikt som dette:
Man kan ikke med sikkerhet si at dette er et forsøk på brunbeising – bevis for dette har man ikke. Men det er altså ikke noe i oppslaget som er av reell nyhetsmessig eller samfunnsmessig interesse.
Ifølge Woxholth kan dette bære bud om en nokså spesiell utvikling fremover:
Det neste blir vel at Mahmoud Farahmand har gitt noen spredte likes på Resetts side? For det seiler vel opp en drittpakke her? Hva kan ellers være poenget med et så negativt oppslag om det jeg opplever som en dyktig og ordentlig enkeltperson og politiker?
Han påpeker at VG ikke er alene om å drive denne typen journalistikk:
DN hadde en lignende sak om en statssekretær (Ap) i den nye regjeringen her forleden. Han måtte gjøre tilbaketog og skrifte offentlig at han ikke lenger mente det han tidligere gjorde (hvilket han muligens fortsatt gjorde – han hadde ikke noe valg hvis han skulle overleve i jobben).
Jusprofessoren tar opp hvilke konsekvenser slikt kan ha for den grunnleggende ytringsfriheten i samfunnet:
Jeg for min del er mer opptatt av det prinsipielle her – at ytringsrommet innskrenkes – enn akkurat hvem som rammes, skriver han, og legger til: .
Veldig trist utvikling at alle som vil «fremover her i verden» må passe på alt han eller hun sier og gjør – i alle livets forhold og til enhver tid – er helt ukontroversielt og politisk korrekt.
Avslutningsvis bruker han kraftige ord for å beskrive det han ser:
En helt pervers dyrkning av renhet dette. Media inntar her den helt motsatte rollen av den rollen samfunnsansvaret tilsier at media bør innta. Men det gir vel likerklikk?
Les også:
Bestill den nye utgivelsen fra Document Forlag:
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!
Bestill også høstens store boknyhet:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
