Det var en mann fra Syria som lørdag skadet fire personer i et knivangrep i Tyskland. Myndighetene er påfallende raskt ute med andre forklaringer enn at det kan ha noe med terror å gjøre.
Document omtalte angrepet, og skrev blant annet:
Mannen som i 9-tiden lørdag morgen gikk til knivangrep og skadet medpassasjerer på et ICE-tog mellom Regensburg og Nürnberg i Tyskland, er 27 år gammel og av syrisk opphav, opplyser kilder til den tyske avisen Bild.
27-åringen, identifisert som Abdalrahman A., skal ha kommet til Tyskland i 2014 og fått flyktningstatus der, skriver den tyske avisen.
NTB-DPA beretter søndag at motivet for knivangrepet på et tog sør i Tyskland lørdag fremdeles skal være «uklart», men politiet forteller at den mistenkte gjerningsmannen er psykisk syk:
Totalt fire personer ble skadd av den mistenkte gjerningspersonen da han gikk til angrep med kniv på et passasjertog. To av de skadde får fremdeles behandling på sykehus.
Den lokale politisjefen, Norbert Zink, fortalte søndag at angriperen ble arrestert raskt uten at han ytte motstand. Zink takket de andre passasjerene på toget «som forsøkte å hindre den mistenkte i å utføre flere handlinger».
Deretter kommer det som etter hvert begynner å bli «obligatorisk informasjon» hver gang en innvandrer (som regel med muslimsk bakgrunn) begår blodige voldshandlinger av denne typen:
Det skal ikke være «bevis på islamistisk bakgrunn» for angrepet, ifølge politiet.
Man har altså etter noen timer ikke funnet noe bevis på at det er snakk om islamistisk terror. Like raskt har man stilt diagnosen om påstått psykisk sykdom. Dermed kan hele saken rolig forsvinne inn i glemmeboken, som så mange tilsvarende saker.
Påfallende kvikt kan altså myndigheter og deres talerør i mediene fremstille det nærmest som avklart at det ikke er terror med i bildet. Det til tross for at mye ved handlingen bærer preg av et typisk terrorangrep: En ung, mannlig innvandrer med arabisk bakgrunn går til angrep med kniv på tilfeldige mennesker i Europa. Det bør være et velkjent modus nå.
Men for at myndigheter og medier skal være villig til å bruke terrorbegrepet, bør det nå tydeligvis helst kunne knyttes til vestlige gjerningspersoner, og de bør ha bakgrunn til høyre i politikken. Er slike kriterier oppfylt, er saken grei. Da ropes det svært så kjapt om terror, og ikke minst om hvilke tiltak som må settes inn mot «tankegodset» som automatisk hevdes å ligge bak.
I tilfellene Breivik og Manshaus var det veldig om å gjøre å nedtone alt som heter psykiatri, og i stedet fokusere på nettopp «tankegods». Dette selv om de to åpenbart ikke er ved sine fulle fem.
Sjelden har så ravende gale personer stått tiltalt i norske rettssaler. Men alt mediene interesserte seg for, var den «politikken» de angivelig sto for, og hvordan dette kunne brukes til å sverte hederlige mennesker som befinner seg til høyre for sentrum i det politiske landskapet.
Motsatt viste Kongsberg-saken i Norge og det nylige drapet på den britiske politikeren David Amess hvordan myndigheter/medier systematisk tåkelegger selv åpenlyse islamistiske bindinger til blodige voldshandlinger. Da er det «psykisk sykdom» for alle pengene, og det er slett ikke snakk om at noen kommer fra «en flokk» noe sted.
De fleste velinformerte nordmenn forstår nå hvordan dette spillet fungerer, og vet å lese sannheten ut av medienes systematiske manipulasjon. Dessverre er det fortsatt altfor mange som tror at de store mediene er opptatt av å fortelle hva som faktisk foregår.
Les også:
Bestill denne nye utgivelsen fra Document Forlag:
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!
Bestill også høstens store boknyhet:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!