Hyalomma marginatum is a hard-bodied tick found on birds including the pale crag martin. This tick has been implicated in the transmission of Bahig virus, a pathogenic arbovirus previously thought to be transmitted only by mosquitoes.[1]
The Crimean-Congo Hemorrhagic Fever virus has also been detected in ticks of this type removed from migratory birds in Morocco.[2]
– Jaktflåtten Hyalomma marginatum ble i høst påvist på en hest i Vestby kommune. Dette er en jaktflått, en art som oppsøker vertsdyr, sier biolog Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret til NTB.
Mens vanlig norsk skogflått sitter stille i busker og på gress og biter seg fast i forbipasserende vertsdyr, er jaktflåtten tre ganger så stor og løper etter byttet sitt. Som om ikke det var nok, kan kjempeflåtten bære med seg hemoragisk krimfeber – Crimean-Congo Haemorrhagic Fever.
– Viruset kan gi alvorlig sykdom hos mennesker og har en dødelighet på rundt 30 prosent. Sykdommen er utbredt i Midtøsten, Afrika og Asia. Man har sett noen tilfeller i Sør-Europa, men dette er heldigvis ikke en sykdom vi har i Norge, sier Kerlefsen.
Hemoragisk feber betegner flere ulike virusinfeksjoner, blant annet ebola. Sykdommene er vanligvis ikke beslektede. De gir karakteristiske symptomer med kraftige blødninger og høy dødelighet, og har forekommet spesielt i tropiske og subtropiske land.
Personen som sendte inn flåtten, skal ha stusset over utseendet.
Denne flåttarten er lett å skille fra vår vanlige skogflått på grunn av størrelse, farge, samt at den har hvite ringer på beina. Rapporter fra Europa tyder på at jaktflått er i ferd med å spre seg nordover. Den er vanligst i Asia og Midtøsten, men har også etablert seg i deler av Sørøst-Europa. De siste årene er den funnet sporadisk i Nord-Europa.
– Jeg var 90 prosent sikker da jeg så bildet av flåtten, men for å være sikker ble den sendt til en veterinær som identifiserte den under mikroskop, sier Kerlefsen.
Ingen vet hvordan hesten i Vestby kommune har fått på seg flåtten. Flåttarten transporteres hovedsakelig til nye områder med pattedyr eller trekkfugler, og har til nå kun vært observert sporadisk på trekkfugl. I likhet med insekter og edderkopper kan flått også importeres i last og bagasje.
– Hesten har ikke vært utenlands, sier Kerlefsen.
Hvis man oppdager uvanlige flått, oppfordres folk til å ta bilde av flåtten, ta vare på den hvis mulig, og kontakte Flåttsenteret.
– Vi tror ikke den er i ferd med å etablere seg i Norge, men det kan være noe underrapportering, sier Kerlefsen.
Klimaendringer som i særlig grad medfører varme somre, kan føre til at nye flåttarter, inkludert jaktflåtten, på sikt vil kunne etablere seg.
Rapport og innsendelse av uvanlige flåttarter kan bidra til bedre oversikt og kan gjøres til Flåttsenteret, Folkehelsa eller NMBU Veterinærhøgskolen.
