Onsdag vil den britiske finansministeren Rishi Sunak offentliggjøre en liste med navn på hedgefond og andre finans-selskaper som vil tilpasse sin virksomhet til klimamålene, slik de kommer til uttrykk i Paris-avtalen. Tirsdag ble det kjent at også nordiske pensjonsfond har forpliktet seg til «grønn omstilling».
Rundt 40 prosent av verdens finansmarkeder slutter opp om Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader Celsius.
Det er snakk om 450 firmaer fra finansindustrien, som kontrollerer 130 billioner dollar i eiendeler, som vil tilpasse klimamålene sine i henhold til Parisavtalen.
Disse planene vil tvinge britiske finansinstitusjoner og børsnoterte selskaper til å publisere sine planer om hvordan de skal gå over til netto null innen 2050. (NTB)
Også flere nordiske pensjonsfond blir med på denne avtalen.
Private pensjonsfond i Norden og Storbritannia, inkludert Norge, har forpliktet seg til å investere 130 milliarder dollar i grønn omstilling innen 2030 – tilsvarende nesten 1100 milliarder norske kroner.
– Privat sektor kan se muligheter i grønn omstilling og vil bidra, sier statsminister Jonas Gahr Støre fra klimatoppmøtet i Glasgow.
– Og det gjør vi nå. De private er med fordi de ser muligheter i det, og fordi de vil bidra, sier Støre til det danske nyhetsbyrået Ritzau.
– Pensjonsfond skal leve i overensstemmelse med Parisavtalen. For fem år siden ville det vært uhørt. Nå er det på vei, sier han.
Den britiske finansministeren Rishi Sunak, som har fått hard kritikk for sitt siste budsjett, vil også avsløre planer om å gjøre Storbritannia til et finanssenter for netto null klimagassutslipp.
Bløffen fortsetter
At Paris-avtalen og dermed også klimatoppmøtets agenda bygger på manipulerte data fra blant FNs klimapanel, er ikke lenger noe tema.
I 2012 kom FNs klimapanel med en rapport som sa at oppvarmingen hadde stanset, uten at forskerne kunne finne noen forklarlig grunn.
a blockbuster report from the UN Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), which drew on the work of hundreds of scientists around the world, had found ‘a much smaller increasing trend over the past 15 years 1998-2012 than over the past 30 to 60 years’. Explaining the pause became a key issue for climate science. It was seized on by global warming sceptics, because the level of CO2 in the atmosphere had continued to rise. (Daily Mail)
Denne rapporten burde vært nok til å stanse opp og revurdere forskningen og klimamålene. Særlig etter at en av USAs fremste klimaforskere, klimatologen John Bates, med 40 års erfaring og heder og ros fra Barack Obama, i 2017 avslørte at USAs National Oceanic and Atmospheric Administration skyndte seg å publisere en rapport som avkreftet at det hadde vært noen pause i den globale oppvarmingen, slik FNs egen rapport fant i 2012.
Men i stedet fremskyndet NOAA publiseringen, slik at den skulle rekke å komme ut under det store klimatoppmøtet i Paris, som resulterte i den såkalte Paris-avtalen. Også de store kanonene var til stede, Barack Obama og David Cameron, og det var mye prestisje i å få en avtale. Det ble nærmest fremstilt som siste sjanse til å redde jordkloden.
Det sier seg selv at dette «forstyrret» modellen som varslet klimakatastrofe. Hvis oppvarmingen hadde tatt en pause, hadde kanskje verdenssamfunnet litt bedre tid på seg.
Men det politiske sporet veide tyngre. Politikerne var mindre interessert i distraherende fakta. De lot bare til å ha plass for én ide om gangen.
Bates forsøkte å forhindre at NOAAs rapport ble fremskyndet, men lyktes ikke. Takket være avsløringer i Daily Mail fikk verden vite om det som burde ha endret hele klimahysteri-klimaet.
Exposed: How world leaders were duped into investing billions over manipulated global warming data
Vi kjenner resultatet som Paris-avtalen:
- Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015.
- Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
- Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
- I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal etter planen skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
- Avtalen trådte formelt i kraft i november 2016.
- I 2017 erklærte daværende president Donald Trump at USA ville trekke seg fra avtalen. Beslutningen trådte i kraft 4. november 2020, dagen etter det amerikanske presidentvalget.
- Allerede samme dag som han ble innsatt som president, undertegnet Joe Biden en presidentordre om at USA på nytt skal delta i det internasjonale klimasamarbeidet (NTB).
Verden vil bedras, heter det, og vi blir bedratt. Litt senere i dag, onsdag, vil dere kunne lese, se og høre norske medier som i kor resiterer at det har kommet en historisk klimaavtale på plass i Glasgow.
Sannelig sier jeg Eder, vi lever i fariseernes tid.
Les også:
Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!