Danby Choi er en liberal fyr med en annen hudfarge enn de fleste nordmenn. Han forteller at han mange ganger har fått høre at han har «feil meninger».

En brun mann med innvandrerbakgrunn skal nemlig være forsiktig med å mene noe som «bryter med egne rekker».

Choi er redaktør for nettstedet Subjekt, som fokuserer på kultur og kunst. Han er ikke av den kansellerende typen, og ansatte en av de fem utstøtte KHiO-studentene etter det mye omtalte bråket på denne latterlige institusjonen.

Men Choi provoserer, ved at han ikke lar sine ytre markeringer bestemme hva han skal mene i ulike samfunnsspørsmål. Det er den klassiske Onkel Tom-teknikken som brukes mot den unge og talentfulle redaktøren. Men Choi tar til motmæle, det er så befriende:

Denne kritikken kommer ironisk nok fra de som hevder å være hardbarkede antirasister. Det får dem jo til å fremstå som gode. Men bidrar de egentlig til noen likestillingskamp?

Nei, mener jeg.

For meg handler frigjøring om å bryte ut av forventninger folk har til deg på grunn av din hudfarge eller andre ikke-valgte egenskaper, som seksuell legning. Så når noen sier at jeg er en ulv i fåreklær, så tenker jeg at folk forventer av meg å innta en offerrolle, og å tale på vegne av min hudfarge.

Choi beskriver identitetspolitikken, også kjent som woke-hysteriet, som ren rasisme. Han vil ikke innta rollen som offer på grunn av sine gener. Det er ikke hudfargen som definerer hans personlighet. Litt som MLK, altså.

Han angriper de nye idéene, som det totalt latterlige konseptet om kulturell appropiasjon.

Slik ender flotte kulturer opp med å marginaliseres til noe stakkarslig, og å være noe eksotisk, i stedet for å påvirke, definere og bli en del av majoritetskulturen. Målet med god kultur må jo være å spre seg?

Hudfarge er ikke en kvalifikasjon, men heller ikke noe som skal diskvalifisere deg. Individene er unike, og din gruppetilhørighet burde ikke bety noen ting. Og såkalt positiv diskriminering er like diskriminerende som det de naive fjolsene forsøker å kjempe imot.

Ikke begrens eller reduser minoriteter til å være sin hudfarge og etnisitet, og med de moralske «forpliktelser» dette skulle ha ifølge doktorgradsstipendiatene i kultur.

Jeg oppdaget Subjekt og Choi ved en tilfeldighet, og er svært imponert over hva han har fått til. Å skape en bedrift basert på noen skriverier om kultur? Er det egentlig mulig?

Ja, det er mulig. Subjekt er utsolgt for reklame, de øker i opplag, og årsaken er hardt arbeid, dyktige skribenter og en søken etter sannhet, ærlighet og estetikk.

Redaktør Choi var gjest på gårsdagens NRK Debatten. Neste Halloween skal jeg kle meg ut som en homofil Danby Choi, og jeg er helt sikker på at han ikke blir fornærmet.

Hun som er samenes «reddende engel», kan jeg egentlig bare ignorere, jeg har sameblod i årene og all rett til å fremme mine forfedres kultur.

«Urbefolkninger har dårlig erfaring», sier den nesten ufattelig usympatiske samen. Men det er jo ikke samene som er Norges urbefolkning? Dette er folk man ikke bør kaste bort tiden på, i et forsøk på dialog. Da mener jeg dette spesielle individet, ikke samer generelt (jeg slipper jo ikke unna meg selv).

NRK klarte å finne en norsk (?) dame med bakgrunn fra kiowa-stammen, altså den reneste Månestråle. Mitt spørsmål er: Hvor har det blitt av Sølvpilen?

Kanskje Choi er Sølvpilen reinkarnert?

Glem skrekkfilm, se NRK Debatten via linken nedenfor.

NRK Debatten
Hudfargen min bør ikke diskvalifisere meg fra noe som helst

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!