Andelen som vil ha like kraftige tiltak mot klimakrisen som mot koronapandemien, er på sitt laveste nivå så langt i år. Dette ifølge en temmelig underlig undersøkelse foretatt av Opinion.

Opinion har lagt frem en undersøkelse som forsøker å skape en merkelig sammenheng mellom koronatiltak og såkalte klimatiltak.

Dette presenteres samtidig med at klimatoppmøtet i Glasgow starter. Undersøkelsen, kalt Opinions koronamonitor, viser at få av de spurte vil ha klimatiltak som minner om koronatiltakene. Tallet er vesentlig redusert på kort tid. Dette meldes av NTB.

19.000 nordmenn er i pandemien spurt om myndighetene bør innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen, som ble brukt mot pandemien.

I oktober svarer 27 prosent av de spurte ja, mens halvparten sier nei. Resten (23 prosent) svarer vet ikke. Andelen som sier ja, har ikke vært lavere det siste året.

I august mente 37 prosent at klimakrisen burde møtes med like kraftige tiltak som pandemien.

Så kan kan spørre seg: Hvorfor i alle dager vil man skape en link mellom korona og klima? En forklaring kan være denne:

Myndighetene prøver å sette likhetstegn mellom en konkret sykdom og en oppkonstruert krise. Med en slik kobling håper de å få økt aksept for strenge tiltak også på klimafeltet.

Men linken mellom korona og klima fremstår som irrelevant og søkt, noe også befolkningens holdning gjenspeiler.

Det som imidlertid kan være verdt å ta med seg fra Opinions undersøkelse, er at nordmenn nå er mindre opptatt av gnålet om klimaet.

Dette er spesielt interessant i lys av den formidable og ensidige mediekampanjen som kjøres ustanselig, i et nokså uetisk samspill mellom myndigheter og medier. All kritisk journalistikk har opphørt på dette området.

Det kan nå se ut til at den systematiske klimamisjoneringen ikke har samme effekt i befolkningen lenger.

Kanskje er det slik at tiltroen til klimakampanjen svekkes i takt med at bombastiske skremsler gang på gang viser seg å ikke slå til. Folk ser hva de ser, og lærer seg å ta agenda-drevne «sannheter» med en klype salt.

De færreste liker følelsen av å bli manipulert, spesielt når det er så opplagt at klimasaken i stor grad styres av motiver knyttet til makt og penger.

Det handler om milliardbeløp og personlige karrierer. Både politikere, organisasjoner og bedrifter har store egeninteresser de fremmer gjennom klimasaken. Det er liten grunn til å gråte om dette kyniske spillet omsider gjennomskues.

Men det som faktisk bør bekymre, er at en generelt svekket tillit til myndigheter og medier også smitter over til andre områder.

I mulige scenarier med epidemier, naturkatastrofer og andre, reelle kriser i samfunnet i fremtiden, vil myndighetene og deres haleheng av medier kunne trenge den tilliten i befolkningen de nå har forspilt med en klimakampanje som ikke henger på greip.

Tillit er vanskelig å bygge og lett å miste. Det kan en del komme til å merke.

Bestill boken:

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Bestill også denne, en bok som vil gjøre inntrykk:

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!