Kriseberedskap er blitt et nytt tema. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, sendte for en tid tilbake ut brosjyrer til alle husstander med oppfordring om å langtidslagre nødvendige matvarer. Det sto ingen begrunnelse. Publikum fikk ikke vite hvorfor en slik oppfordring, som vi forbinder med den kalde krigen, plutselig igjen er aktuell.

Nå har DSB kommet med en ny anbefaling: Lagring av vann. Det er ikke småtterier det er snakk om:

I DSBs anbefalinger om vannlagring legges det opp til at man bør lagre minst 9 liter drikkevann i tette, rene vanndunker per person i husstanden. Men dette er kun nok til å dekke minstebehovet på 3 liter per person i tre dager. For å slippe å rasjonere vann, og i tilfelle man er isolert og uten vann lenger enn tre døgn, er det anbefalt å ha minst 15–20 liter per person.

20 liter er et stort volum i leiligheter hvor plass er kostbart. DSBs anbefalinger om hvordan dunkene skal lagres, vitner ikke om realisme:

Vannet skal lagres mørkt, kjølig og frostfritt, ikke sammen med kjemikalier som plantevernmidler eller bensin.

Ifølge DSB er det en vanlig misforståelse at man ikke har slik plass til 10 liter i en liten hybel eller leilighet, uten innendørs bod eller loft.

– Man må tenke litt kreativt, påpeker direktoratet. I stedet for å ha svære dunker på 20 liter, kan man ha mindre femlitersdunker, som kan ligge bakerst, innerst, nederst i skuffer og skap eller under møbler. Varmen i et rom stiger oppover. Tenk derfor på hvor det er kjøligst i rommet.

Tenker DSB at når man kommer hjem til folk, er vanndunker plassert under bord og stoler? En ny innredning? Tror DSB på det de selv sier? Er dette å tenke kreativt?

Det de foreslår, er umulig å gjennomføre. De små leilighetene som bygges i dag, har ikke tatt høyde for den kriseberedskapen som de nå går inn for. Det er noe som har kommet dettende, og man legger byrden på folk uten å ta hensyn til om det er gjennomførbart.

Anbefalingene passer for eneboliger, og selv der vil det by på problemer for folk i boligfelt. Hver minste kvadratmeter er utnyttet og kostbar.

Hvor kommer katastrofeberedskapen fra?

DSB er en etat som ikke forklarer hva de frykter. Det er åpenbart noen scenarier de frykter, men de vil ikke konkretisere hva disse går ut på. Det er dårlig kommunikasjon som kun er egnet til å skape frykt. Frykt har vi nok av. Skal myndighetene begynne å spille på folks frykt? Slik høres det ut.

Akkurat som under den kalde krigen er mediene myndighetenes forlengede arm. Men den gang var det en reell og konkret trussel: atomkrig.

Nå er det hele diffust:

– Folk glemmer å lagre vann. I tillegg til å holde varmen, er vann det viktigste å ha tilgang på ved en krise. Mange har allerede litt ekstra mat i huset til å klare seg noen dager. Slik er det ikke med vann. Jeg vil oppfordre alle til å fylle eller kjøpe noen kanner med rent drikkevann som man kan ha i beredskap, sier DSB-direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther til NTB.

Folk glemmer? Det er DSB som «glemmer» å fortelle folk hvilke trusler som gjør det nødvendig å lagre 20 liter vann per person. I en husstand på fire snakker vi om 80 liter, eller 16 femlitersdunker. Selv en stor leilighet har ikke plass til dét. Det vil se latterlig ut, og hysterisk. Hva er det Aarsæther frykter som hun ikke vil si noe om?

I det gamle DDR kjørte man hele tiden kampanjer. Den DSB arrangerer, har et anstrøk av det gamle Sovjet:

Den kommende uka er Egenberedskapsuka 2021. DSB har i forkant oppfordret alle som selger vannkanner og -dunker, til å gjøre dem lett tilgjengelige og synlige.

Hva var poenget med kampanjene? Folk skulle holdes i age. Det er samme metode DSB bruker. Mediene legger større vekt på kriser og katastrofer enn før.

Ønsker man å fremkalle frykt i befolkningen?

– Egenberedskap dreier seg ikke bare om hva du har i skuffer og skap, men også om hva du har i hodet, sosiale nettverk og kunnskap om lokalmiljøet, sier Aarsæther.

Nå venter vi bare på at DSB anbefaler at hver blokk eller hvert boligfelt oppnevner en tillitsmann som har i oppgave å påse at folk følger anbefalingene til kriseberedskap. I Kina hadde man en myndighetsperson lokalt som hadde oversikt over alt som foregikk. Kjekt å ha.

Vi trenger ikke påpeke at myndighetenes pandemipolitikk har vært basert på frykt i befolkningen. Det finnes en betydelig andel som finner seg i hva som helst, og en noe mindre andel som ønsker seg enda strengere tiltak.

Frykt virker.

Les også:

Beredskap?

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!