Dyp fattigdom gjør at afghanske foreldre velger å selge døtrene sine. – Jeg gråter daglig fordi vi solgte dem, sier en kvinne. Den yngste var bare 18 måneder.
Fahimas forteller at mannen hennes har inngått en avtale om å selge deres to små døtre til framtidig ekteskap.
– Mannen min sa at hvis vi ikke sender bort døtrene våre, vil vi alle dø fordi vi ikke har noe å spise, forteller en dypt fortvilet Fahima.
– Jeg har det forferdelige dårlig med å sende bort døtrene mine for penger, forteller Fahima.
Uvitende om avtalen sitter seks år gamle Faristeh og 18 måneder gamle Shokriya ved siden av henne i et rom bygget av steiner og presenninger. Familien bor i en provisorisk leir i nærheten av byen Qala-i-Naw i Badghis-provinsen satt opp for folk som er fordrevet fra hjemmene sine.
For jenta på seks år fikk de en brudepris på 3.350 dollar (ca. 28.000 kroner). For minstejenta fikk de 2.800 dollar (ca. 23.500 kroner). Betalingen skal skje i avdrag over flere år – i påvente av at de blir klare til å stifte familie. Deres fremtidige ektemenn er også fortsatt mindreårige.
Familien hennes er ikke alene om å ta det forferdelige valget. Tusenvis av afghanske familier opplever tørke og dyp nød – og vet ikke sin arme råd for hvordan de skal overleve.
Den nordvestlige provinsen Badghis er en av regionene som er verst rammet av tørke og sult.
Mange bønder som har mistet avlingene sine her, er blitt tvunget til å forlate hjemmene sine.
Barneekteskap har vært praktisert i Afghanistan i århundrer.
I dag er det krigshandlinger og klimarelatert fattigdom som driver mange familier til å inngå avtaler om framtidige bruder – avtaler som inngås tidligere og tidligere i jentenes liv.
Maulvi Abdul Sattar er Talibans guvernør i Badghis-provinsen. Han sier at barneekteskapene skyldes økonomiske problemer.
– Ekteskapene er ikke noe resultat av nye lover eller sharia, understreker han.
Verdens matvareprogram (WFP) advarte nylig om at over halvparten av Afghanistans befolkning vil stå foran akutt matusikkerhet fra november. Det vil si at 22,8 millioner mennesker ikke vil være sikre på at de får mat hver dag.
Foreldre til gutter kan benytte seg av nøden og gjøre «kupp» og sikre seg unge jenter – for delbetalinger over et lengre tidsrom.
I de provisoriske leirene med fordrevne var det var enkelt for journalistene fra nyhetsbyrået AFP å finne et titalls familier som har følt seg tvunget til å selge døtrene sine til ekteskap.
Landsbyledere forteller at antallet småjenter som ble lovet bort mot penger steg under hungersnøden i 2018. Etter at regnet uteble og tørken satte inn i år, økte antallet igjen.
Gjeld førte til at 25 år gamle Sabehreh også ble tvunget til å selge datteren sin.
Sabehreh hadde vært nødt til å skaffe mat til familien, men betalte på krita.
Eieren av dagligvarebutikken truet med fengsel dersom de ikke betalte ham tilbake.
For å dekke gjelden ble familien enig med kjøpmannen om at deres tre år gamle datter Zakereh skulle forloves med kjøpmannens fire år gamle sønn Zabiuallah. Kjøpmannen skal vente med å påta seg ansvaret for jenta til hun blir større. Men både småjenta og smågutten har altså allerede fått beseglet sin skjebne.
– Jeg er ikke glad for å ha inngått avtalen, men vi hadde ikke noe valg. Vi hadde ikke noe å spise eller drikke, forteller Sabehreh.
– Og hvis denne situasjonen fortsetter, må vi også gi fra oss vår tre måneder gamle datter, sier hun mens hun vugger det sovende spedbarnet. Vinterkulda har allerede begynte å trenge inn i den forblåste, dystre leiren.
En annen nabo, Gul Bibi, bekrefter at hun selv og flere andre familier i leiren har måttet ty til barneekteskap.
Hennes egen datter, Asho på åtte eller ni år, er alt forlovet med en 23 år gammel mann. Her var også gjeld årsaken til handelen.
Mannen som datteren ble solgt til, oppholder seg for tiden i Iran. Hun gruer seg til den dagen han kommer tilbake.
– Vi vet at det ikke er riktig, men vi har ikke noe valg, sier forbipasserende Hayatullah, som overhørte morens triste historie.
I en annen midlertidig leir i området tørker Mohammad Assan tårene når han viser fram bilder av jentene sine, Siana på ni og Edi Gul på seks. Begge bor nå sammen med sine unge brudgommer – langt unna.
– Vi har ikke sett dem siden de reiste. Vi ønsket ikke inngå en avtale om dem, men vi måtte sørge for mat til de andre barna våre, sier han.
Som mange andre søkte Assan og hans familie tilflukt i Qala-i-Naw på grunn av kamphandlingene som raste i området før Taliban kom til makten.
– Døtrene mine har det sikkert bedre nå, med mat å spise, håper han. Han viser fram noen skarve brødskorper naboene har spart til ham.
Assans kone Dad Gul er syk og er avhengig av medisiner. Assan skylder derfor penger for medisiner han har skaffet kona, men han har ikke nok penger. Han har derfor begynt å lete etter en frier til sin gjenværende, fire år gamle datter.
– Noen dager blir jeg gal av sorg, forteller Dad Gul. Jeg kan forlate teltet, men aner ikke hvor jeg skal, sier hun.
Mødrenes sorg er stor. Først må de ta den vanskelige beslutningen om å forhandle bort barnet sitt. Så følger kanskje en urolig ventetid på flere måneder eller år før handelen iverksettes. Så kommer den virkelige smerten når datteren har dratt.
Rabia er en 43 år gammel enke. Hun har gjort alt hun kan for å forskyve den skjebnesvangre dagen.
Datteren hennes, Habibeh, har fylt 12 år. For en måned siden skulle hun ha blitt med sin fremtidige ektefelles familie. Men Habibeh tryglet familien om å få et år til sammen med datteren.
Og datteren er klar på hva hun vil. – Jeg vil bli hos moren min, hvisker den magre jenta.
Rabia ville ha tilbakebetalt de 550 dollarene (ca. 4.600 kroner) hun fikk for Habibeh – hvis hun hadde råd til å brødfø resten av familien.
– Som mor er hjertet mitt knust, men jeg må redde sønnene mine, forklarer hun.
Den 11 år gamle gutten hennes tjener 50 øre om dagen på jobben hos en baker. Niåringen hennes plukker søppel for 30 øre. Barna er svarte av skitt, og familien bor i et fillete telt.
Vinteren kommer utvilsomt til å bli svært hard.
Leirens eldste, Abdul Rahmin Akbar, gjør det han kan for å hjelpe naboene sine fra å måtte ta det forferdelige valget. Han deler ut en liten rasjon med brød til de fattigste familiene.
Han har sett mange fedre, deriblant sin egen bror, selge døtrene sine.
Han har også oppsøkt områdets nye talibanmyndigheter i et forsøk på å få hjelp fra dem.
Også i områder utenfor tørkerammede Badghis vokser antallet barneekteskap.
I Herat, landets tredje største by, må fedre gjøre hjertene sine harde.
– Jeg solgte min ti år gamle datter. Jeg hadde aldri gjort det hvis jeg kunne ha unngått det, sier bonden Allahudin, som ikke har noe jord å dyrke.
Han innrømmer at han også vil selge sin fem år gamle datter – hvis han finner en kjøper.
Bak de ofte korte og bryske kommentarene til mødrene og fedrene skjuler det seg stor sorg og skam over at de ikke klarer å forsørge familiene sine og holde dem samlet.
– Jeg vet godt at det ikke er en bra løsning, sier Baz Mohammad.
– Men jeg trodde vi kom til å dø alle sammen, forteller han.
Svenske imamer. Kjøp Islamismen i Sverige her!
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.
