Uavhengige russiske journalister må bokføre alle innkjøp og legge inn lange forbehold i sosiale medier. Nå frykter mange for fremtiden.

I en leilighet i Moskva peker journalisten Jelizaveta Majetnaja på datamaskinen sin, der det står en beskjed som nå er beryktet blant uavhengige russiske journalister:

«Denne nyhetskilden/materialet ble produsert og/eller spredd av et utenlandsk massemedium som utførte funksjonene til en utenlandsk agent, og/eller en russisk juridisk enhet som utførte funksjonene til en utenlandsk agent».

Siden myndighetene ga henne merkelappen «utenlandsk agent» tidligere i år, har hun måttet legge til dette forbeholdet på alle sine innlegg i sosiale medier, enten hun legger ut journalistisk arbeid eller et bilde av hunden som graver i en bladhaug.

Det er en av de krevende reglene som hun og en rekke andre journalister som har fått samme merkelapp, har lært seg å jobbe med i et år der russiske myndigheten har strammet inn kraftig på uavhengige medier.

– Myndighetene vil at alle skal slite seg ut ved å gjøre dette så det ikke finnes tid til å gjøre noe annet, sier Majetnaja.

Merkelappen er en form for undertrykkelse og kommer til å være i bruk stadig oftere for å stilne Kreml-kritikere, mener hun.

Merkelappen «utenlandske agenter» ble tatt i brukt i russisk lov i 2012, men da kun om ikke-statlige organisasjoner. Det var først i 2017 den ble tatt i bruk om mediebedrifter, og først i fjor fikk enkeltjournalister merkelappen.

Statusen minner om begrepet «folkefiende» fra sovjettiden, og den skal treffe folk og grupper som får finansiering fra utlandet og samtidig er innblandet i noe myndighetene beskriver som «politisk aktivitet». Organisasjoner og personer som kalles «utenlandske agenter» må vise sine finansieringskilder og legge til forbeholdet på alle sine publikasjoner. Ellers risikerer de bøter.

En journalist kan få bot på 2.500 rubler, om lag 300 kroner, for ikke å ha markert dette i en sak eller innlegg i sosiale medier. En bedrift kan få bøter på opp til 50.000 rubler, eller vel 6.000 kroner.

Merkelappen skremmer unna annonsører, sier redaktører i ulike uavhengige medier. Det skaper økonomisk press på de få gjenværende uavhengige mediene i Russland.

Majetnaja jobber for Radio Free Europa/Radio Liberty (RFERL), som finansieres av amerikanske myndigheter. Hun og andre reportere sier det også begrenser arbeidet deres.

– Folk har nektet å snakke med meg. De sier «Det kommer til å ende dårlig for oss», sier Majetnaja.

Kreml sier grepene er nødvendige på grunn av økende utenlandsk innblanding. De mener ikke-statlige organisasjoner og journalister utnyttes av utenlandske aktører som vil blande seg inn i russiske anliggender.

Resultatet er at alles øyne i russiske medier følger med på justisdepartementets nettsider på fredagskvelden. Nesten ukentlig publiseres det nye navn på lista over «utenlandske agenter».

I tillegg til det lange forbeholdet som må publiseres i sosiale medier, sier de «utenlandske agentene» at de møter absurde byråkratiske krav. De må førte detaljerte rapporter over inntekter og utgifter, og hver tredje måned må de gjennomgå en grundig økonomisk revisjon.

– Departementet vil ikke bare vite hvor jeg sender pengene mine, men også hvor pengene jeg får overført til meg, kommer fra. Hver gang jeg kjøper noe må jeg tenke på hvordan jeg kan forklare det til revisorene, sier Maria Zheleznova, en tidligere journalist i gravemediet Projekt.

Julija Jarosj, som tidligere var redaktør for Open Media, sier merkelappen påvirker alle deler av livet hennes.

– Hvis venner spør meg på nett hvor de kan kjøpe et garderobeskap, må jeg si hvor de skal gå, og jeg må legge til at denne meldingen ble publisert av en utenlandsk agent. Det føles som jeg lever i en form for fantasi, sier hun.

Den sibirske Projekt-journalisten Pjotr Manjakhin ler av revisorene.

– Hva kan man finne ut i rapportene om hvor mye mat jeg har kjøpt, spør han.

Samtidig sliter han med å finne arbeid etter at Projekt måtte stenge.

Ikke engang nobelprisvinneren Dmitrij Muratov er helt trygg. President Vladimir Putin har advart Muratov, som er redaktør for avisa Novaja Gazeta, at prisen ikke kan beskytte ham mot merkelappen.

Foreløpig er ingen navn blitt fjernet fra lista over utenlandske agenter. Nå fryktes det at uavhengig journalistikk har en mørk framtid foran seg i Russland.

– Jeg håper uavhengige medier har styrken til å overleve, sier Zheleznova.

Les også:

Big Tech går sammen med myndighetene for å stemple høyresiden som ekstremister

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!