Geir Furuseth 
Fjesboka, eller Facebook, som den fortsatt heter, møter nå motstand både fra økonomer, politikere og medier, alle med forskjellige ståsted. Fra å være folkets «gode venn og hjelper», har den pene andungen nå vokst seg ut av uskyldighetens andedam. Skrekkhistoriene florerer, men alle har en agenda, også kritikerne.
Fra før vet vi at Facebook har én regel for Loke og en annen for Tor. Veldig viktige personer får gjøre som de vil:
At det norske Datatilsynet ikke vil bruke nettsiden fordi de anser «at behandlingen av personopplysninger medfører en for høy risiko for brukernes rettigheter og friheter», bekymrer neppe aksjonærene av Facebook eller den jevne nordmann – som via Oljefondet eier vel 1 prosent av selskapet. Oljefondet eier jo stort sett 1 prosent av alle verdens største selskaper, men når vi leser oss til at ved siste årsskifte var Oljefondets 1,01 prosent i Facebook verdt over 67 milliarder norske kroner, 67.424.447.451 kr, for å være nøyaktig, forstår vi at Facebook tjener nok til å lage sine egne regler.
Men i likhet med Wall Street Journal (bak mur) har 17 amerikanske mediebedrifter (alle trygt plassert i det som på norsk kalles hovedstrømsmediene, så som CNN, AP, NPR og The Washington Post, for å ta noen) nå funnet det opportunt å angripe Facebook. Også flere andre hovedstrømsmedier andre steder i verden har derfor fått tilgang til interne Facebook-dokumenter som den tidligere Facebook-ansatte Frances Haugen har kopiert/stjålet/lekket og gitt til blant andre Kongressen i USA.
Skurk i fåreklær
Denne kvinnelige varsleren blir nå hyllet som en helt over hele verden. Vi skal ikke påstå at hun ikke har gjort verden en tjeneste ved å lekke disse dokumentene, men vi tillater oss å tvile en smule på motivene.
På sin hjemmeside presenterer hun seg som en landsens jente fra Midtvesten (hvorfor har ikke norske løssalgsaviser, eller eventuelt en av regionavisene for lengst slått fast at hun har en bestemor i Hallingdal eller Valdres?), som takket være sine to professor-foreldre omtrent fikk forståelsen for demokrati og aktiv politisk debatt (Iowa er godt kjent for sine spesielle «primærvalg», Iowa Caucus) inn med morsmelken. At hun er smart, er det ingen grunn til å betvile, en Master i Business og Administrasjon fra Harvard er fortsatt ikke noe å kimse av. Det er kanskje derfor hun også nå har egen hjemmeside, og er på Twitter og Instagram, selv om det faktum at hun ennå ikke har oppnådd tusen følgere på sistnevnte mediekanal, tyder på at hun kanskje har feilberegnet det publikummet noe.
Vi kan heller ikke se at det har vært noe særlig fokus på hvilken jobb hun hadde i Facebook, men selv fremstiller hun det slik:
Skjermdump fra hjemmesiden til den tidligere Facebook-ansatte, Frances Haugen.
Nå har vi av naturlige årsaker ikke oversikt over nøyaktig hva hennes stillingsbeskrivelse gikk ut på, men produktsjef for samfunns-desinformasjon (les: fake news) som også behandlet saker relatert til demokrati og desinformasjon, og at hun også jobbet med kontra-etterretning, viser med all tydelighet at hun beveget seg på både interessant og farlig grunn.
Det er én av grunnene til at jeg har problemer med å «kjøpe» hennes fremstilling av Mark Zuckerberg, slik den her er gjengitt hos NTB:
Det altoverskyggende ansvaret hviler på Facebooks grunnlegger og sjef Mark Zuckerberg. Han har ifølge en tidligere ansatt diktatorisk makt over organisasjonen, som samler data om, og som tilbyr tjenester til rundt 3 milliarder mennesker verden over.
En annen grunn er denne, som jeg fant her hos oss på Document, for mindre enn tre uker siden:
Vi vet allerede hvordan Big Tech påvirker demokratiske valg, påpeker Greenwald.
Facebook and Twitter both suppressed reporting on the authentic documents about Joe Biden’s business activities reported by The New York Post just weeks before the 2020 election.
These social media giants also united to effectively remove the sitting elected President of the United States from the internet, prompting grave warnings from leaders across the democratic world about how anti-democratic their consolidated censorship power has become.
Men det er ikke disse alvorlige truslene mot demokratiet som har gjort Haugen til en superstjerne hos Demokratene og de venstreliberale mediene.
Haugen herself, now guided by long-time Obama operative Bill Burton, has made explicitly clear that her grievance with her former employer is its refusal to censor more of what she regards as “hate, violence and misinformation.”
Kollega Erling Marthinsen skrev «Demokratene og media ønsker ikke å svekke Facebook, men å kontrollere sensuren» basert på input fra den tidligere kjæledeggen til de venstreliberale, Glenn Greenwald. Den saken bør leses av alle!
Det finnes en tredje grunn til at jeg ikke kjøper alle disse skurkehistoriene om Facebook og Mark Zuckerberg. Ikke misforstå, jeg er ikke det minste i tvil om at Facebook brukes aktivt til å manipulere millioner av mennesker, også stater, til beste for noen få. Jeg er heller ikke i tvil om at Mr. Zuckerberg er en skikkelig skurk på mange måter, men det må han nok være for å gi inntrykk av at det er han som er sjefen.
Les også:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
