Drapet på rapstjernen Einár kalles en vekkerklokke. Men i områder som Järva i Stockholm trengs ingen alarm. Der er ni personer skutt bare hittil i år.
– De opplever at når deres barn dør, tas det ikke på like stort alvor, sier SVT-journalisten Diamant Salihu.
19 år gamle Nils Grönberg, bedre kjent med artistnavnet Einár, ble skutt og drept i Hammarby sør i Stockholm torsdag, et drap som vakte skrekk og avsky.
Statsministeren krever svar, riksdagspartiene har krevd nye tiltak mot gjengkriminaliteten, og sosiale medier er fulle av en generell fordømmelse av drapene.
Men det har vært minst 40 lignende drap i Sverige bare i år før drapet på Einár. Ni av dem har skjedd i Järvaområdet nordvest i Stockholm, der det bor 90.000 mennesker, og som blant annet omfatter Rinkeby.
Uansett hvor berettiget fokuset på drapet på Einár er, kan det øke følelsen av et «vi og dem» hos beboerne i Järva, mener Salihu, som har fulgt konfliktene der på nært hold.
– Det blir så tydelig for dem når slikt som dette hender, når mennesker som aldri uttaler seg, plutselig begynner å gjøre det når det kommer nærmere dem, sier han.
I Einárs tilfelle forsterkes oppmerksomheten naturligvis av at han var en kjent person som mange kan relatere til, sier Salihu, men da blir kontrasten enda tydeligere.
– Disse menneskene synes de har ropt på hjelp fra samfunnet siden de selv ikke mener at de kan gjøre noe med den ekstreme volden. Men de føler ikke at myndighetene lytter. Politiet sier de øker sine ressurser, men det ser de ikke resultatet av siden drapene bare øker og øker, mener han.
Salihu mener at mediene har et stort ansvar.
– Til å begynne med mener jeg at vi må være mer konsekvent til stede for å løfte fram de røstene som fins der, sier han.
SVT-journalisten mener at mediene har tatt altfor lett på det og bare latt talspersoner for hele området uttale seg fordi det blir lett og raskt.
– I stedet burde vi gå inn og finne de personene, som mødrene for eksempel, som har så veldig mye de trenger å fortelle, sier han.
Men han tror også som flere andre har sagt, at drapet på Einár kan fungere som en øyeåpner for mange utenfor områdene. Det kan føre til en debatt om spørsmålene som før ikke er stilt.
– Nå tvinges flere til å ha samtaler med barna sine etter at deres favorittartist er drept, sier han.
Politiet hadde i helgen lite å si om etterforskningen av drapet på Einár utover at de går fra dør til dør i håp om å finne ledetråder.
Drapet antas å være koblet til gjengkriminalitet, noe som kan bety at vitner ikke våger å snakke med politiet.
Einár hadde i flere år hatt omgang med kriminelle gjenger, og han har vært innblandet i flere saker, både som offer og gjerningsmann. Han hadde også i lengre tid vært utsatt for trusler.
Aftonbladet skrev at det var skuddpremie på Einár, og at han ble arrestert i forbindelse med en knivstikking på en restaurant i Stockholm 9. oktober. Deretter skal truslene mot ham ha økt.
Våren 2020 ble han utsatt for en bortføring. Flere personer fra det såkalte Vårbynettverket, samt to andre rappere, ble dømt i tingretten til fengselsstraff for innblanding i kidnappingen. Einár selv ville ikke samarbeide med politiet. Han dukket aldri opp i tingretten, og hadde ifølge sin advokat heller ikke planer om å vitne i ankesaken som skulle opp for retten uka etter drapet.
Etter drapet uttaler flere kjente rappere seg om musikkbransjens rolle i utviklingen av gjengkriminaliteten. Blant dem er Sebastian Stakset, som sto sammen med Einár om en kjent låt i 2019.
– Jeg er så lei av denne skitne musikkindustrien som profitterer på ungdommene og lar publikum sitte som tilskuere i en gladiatorarena og se på hvordan vi ødelegger oss selv og hverandre til publikums jubel, mens dere fyller lommene og profitterer på vår misere, skriver han i et innlegg på Instagram. Selv kom han seg ut av miljøet da han ble kristen.
Også rapperen Alex Ceesay, som selv har en kriminell fortid og er dømt for kriminelle forhold, uttaler seg om musikkindustriens rolle. Han mener at hiphopen kan fungere som et springbrett til grov kriminalitet.
– Det er ekstremt vanskelig som rapper å komme seg ut av gangsterlivsstilen, sier han på YouTube.
Og til Dagens Nyheter sier han at rapbransjen omsetter for mange millioner, og at historiene om volden selger.
– Der det er penger, kommer kriminelle til å blande seg inn. Selv om man vil bruke musikken som en vei ut, er det nesten umulig i dagens situasjon, sier han.
Innenriksminister Mikael Damberg fra Socialdemokraterna sier han tror rapmiljøet kan være farlig fordi det fungerer som en pådriver for nyrekruttering til gjengene.
– Jeg tror ikke musikalske tekster i seg selv er det alvorlige her, men det er en subkultur der man forherliger gjenglivet, sier Damberg.
Han legger til at subkulturer ikke er noe politikken kan kontrollere, men at man kan gå kraftigere til verks når det gjelder beslag av kriminelles dyre klokker og biler. Regjeringen varsler et forslag om dette senere i høst.
Les også:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
