Barn i Sverige blir myrdet uten at mediene markerer det med så mye som en notis i avisen. Men når en kriminell rapper blir offer for volden han selv var involvert i, sendes minnestunden på tv.

Den hensynsløse volden, de i praksis daglige skyteepisodene og gjengenes interne oppgjør er blitt så vanlige i Sverige at de ikke lenger får mye oppmerksomhet. Bare i Stockholm har 102 mennesker blitt drept med skytevåpen siden 2016. Alle vet at det skjer, men de fleste av oss forventer (eller håper?) at volden ikke vil ramme oss selv eller noen i familien vår.

Vold normalisert i media

Selv i media er det klart at vold er normalisert. Denne uken ble en mann knivstukket inne på en restaurant i Stockholms mest fasjonable bydel. For ti år siden hadde hendelsen rullet rundt på løpesedler og i avisoverskrifter i ukevis – nå kom det noen varsler, og dagen etter ble voldsepisoden glemt til fordel for nye skyteeepisoder, eksplosjoner og drap.

Det er enda verre i Sveriges såkalte utsatte områder, der de fleste drapene skjer: Skytingen skjer så ofte at det er vanskelig å holde rede på alle episodene, politiet signaliserer at de ikke har ressurser til å etterforske forbrytelsene, og «vanlige, lovlydige svensker» bryr seg ikke om oppgjørene mellom innvandrergrupper, klaner og kriminelle gjenger.

Slik ser den nye normalen ut i Sverige i dag.

Artist og gjengkriminell

Men så kom torsdag kveld. Klokken 22.50 ble artisten Nils Grönberg, bedre kjent som Einár, skutt og drept i trappeoppgangen sin i den trendy bydelen Hammarby sjöstad i Stockholm.

Til tross for at Einár bare var 19 år gammel, hadde han allerede blitt en av Sveriges mest kjente og prisbelønte rappere. For eksempel ble han tildelt Sveriges Radio P3s gullpris for «Årets sang« 2019 for sangen Katten i trakten, og ved Grammisgalan 2020 vant han i kategoriene «Årets hiphop» og «Årets nykommer», og ble nominert til «Årets artist».

Men Einár var ikke bare artist, han var også involvert i alvorlig gjengkriminalitet. Selv ble han dømt for forbrytelser og mistenkt for flere alvorlige forbrytelser, senest et drapsforsøk på en restaurant i Stockholm sentrum. Ingen våget imidlertid å vitne under rettssaken.

Han var selv innkalt som vitne i rettssaken mot gjenglederen Haval i neste uke. Haval er anklaget for å ha kidnappet og mishandlet Einár i fjor. Einár hadde imidlertid allerede uttalt at han hadde til hensikt å nekte å vitne.

Les mer: Sverige: Rapperen Yasin er arrestert, mistenkt for kidnapping og mishandling

Les mer: Kilde: Berømte rappere arrestert for knivstikking i Stockholm

De seneste dagene har hyllest av Einár strømmet ut fra medieredaksjoner, og politikere fra alle leirer fordømmer drapet. I et intervju med Aftonbladet sa statsminister Stefan Löfven at Einár «har betydd mye for mange unge», i nyhetssendinger og artikler har foreldre og unge fortalt om hvor viktig Einár var for dem, og fredag ​​kveld direktesendte SVT fra minnestunden for den drepte rapperen.

La oss slå fast én ting: Henrettelsen av en 19-åring er dypt tragisk. Han får aldri sjansen til å leve livet sitt, og familien og hans venner blir tvunget til å leve med sorgen, smerten og tapet.

Men det faktum at Nils Grönberg ble drept, var en direkte konsekvens av hans egne handlinger. Han ble nok en ung mann som ble offer for gjengkriminaliteten han selv var aktiv i – men han fikk en minnestund overført live, finansiert av skattepenger.

Ingen minnestunder for uskyldige ofre

Så hvem har ikke hatt noen minnestunder? Det har bare gått tre uker siden kunstneren Lars Vilks og to politimenn omkom i en bilulykke. Vilks var en genuin forkjemper for ytringsfrihet og ble tvunget til å leve et liv på flukt i 14 år. SVT har ikke sendt noen minnestund for ham, og når ekstremistiske stemmer har krevd at hans kunst skal brennes (!), har public service sett en annen vei.

I juli ble politibetjent Andreas Danman skutt til døde under et vaktskifte i Göteborg. Han fikk ingen minnestund på SVT.

Tolv år gamle Adriana ble skutt og drept mens hun gikk tur med familiens hund. Atten år gamle Ndella ble skutt og drept på sitt eget soverom. Lege Karolina bar sin to måneder gamle baby da hun ble henrettet med et skudd i hodet. Ebba var elleve år gammel da hun ble drept i terrorangrepet på Drottninggatan. Listen over uskyldige drepte kan gjøres lang. Ingen av dem fikk noen minnestund på SVT.

Heller ikke titusenvis av uskyldige mennesker som har blitt voldtatt, ranet, torturert, ydmyket eller truet de siste årene har fått noen oppmerksomhet av public service. Om deres skjebne er stillheten total – og det provoserer.

Public service er moralsk konkurs

Det faktum at et kriminelt offer blir lagt merke til når uskyldige ofre blir neglisjert, er ett av mange tegn på at den svenske public service er moralsk konkurs og ute av stand til å fatte omfanget av lidelsene volden forårsaker.

Ikke misforstå meg. Nils Grönbergs slektninger opplever et mareritt nå. Det er sikkert mange unge mennesker som sørger over sitt idol, og som setter pris på å få en hyllest til ham via en tv-sending. Men spørsmålet må likevel stilles: Hvorfor skal en kriminell artist bli fremhevet, hyllet og gitt helgenstatus, mens tusenvis av uskyldige ofre er gjemt bort? Hvorfor er media så raske med å ta hensyn til ett enkelt offer når alle andre ofre blir møtt med et gjesp?

Sannheten er at Nils «Einár» Grönberg er et offer blant mange, og at hans død kanskje ikke kom som noen overraskelse – heller ikke for den public service som i årevis har strødd ut priser til ham og andre alvorlig kriminelle artister med motivasjonen at «du må skille liv og jobb» og at tekstene om vold, våpen og narkotika bare var «en måte å uttrykke seg på».

Det er også et faktum at public service har gitt den kriminelle livsstilen en uvurderlig PR. Skattefinansierte medier har dermed bidratt til å glorifisere gjengene og legge til rette for rekruttering til samme kriminalkultur som førte til at en 19-åring ble henrettet i sin egen trappeoppgang. Dét er det siste vi burde finansiere med skattepengene våre.

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.