Det pipler ut informasjon om det som skjedde på Kongsberg sist onsdag, foruroligende informasjon. Halvkvedede viser om hva de drepte ble utsatt for. Fortellinger fra vitner og helsepersonell som er dypt rystet av det de har sett.
Det har gått en uke. Når skal vi få sannheten?
Allerede fredag meldte britiske Daily Mail at Hanne Englund lå i «en svær dam av blod» før hun ble fraktet bort i ambulanse.
Student Thomas Nilsen, som kjente Englund, fortalte om det han oppfattet som dødsskrik.
Five minutes later, I heard the sound of a lady yelling, like I had never heard before. It was just fearful and a sound of desperation. In my mind these were the shrieks of a person dying.
(…)
He added: «Twenty heavily armed police with machine guns came on the scene. Even the fire department was here, and there were two helicopters swirling around above. It was like Kabul.
Paramedics were working on the poor woman, and were yelling, «defibrillator» as they desperately tried to hold on to her life before she was taken away in an ambulance.
Later, I saw the huge pool of blood. (..)»
– Inntrykk som vi kanskje ikke kommer til å glemme
Flere har snakket om voldsomme inntrykk. Blålyspersonell er nærmest traumatiserte. Dette er vel å merke folk som er herdet etter å ha sett og opplevd mye. De har vært ute en vinternatt før.
Også sykehusansatte har sett det meste av skader. Kongsberg sykehus mottok tre pasienter onsdag kveld. To av dem døde. Den tredje ble sendt videre til Drammen sykehus.
Dagen etter snakker NRK med sterkt pregede ansatte ved sykehuset. Hilde Paulsrud er avdelingsoverlege for anestesi:
– Det er mange her som jobbet veldig hardt og bra i går, og som er preget i dag. Det var veldig sterke inntrykk, som vi kanskje ikke kommer til å glemme, forteller Paulsrud.
– Hva var det sterkeste?
– Skadene, sier hun stille.
Uforståelig taushet
Kongsberg-politiet har fått kritikk for å være svært påholdne med informasjon. Helt fra onsdag kveld, da de lenge snakket om «en alvorlig hendelse» med «flere skadede og døde». Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, var blant de kritiske:
Hvorfor i alle dager kan ikke politiet si hvor mange som er drept? Fremstår som helt uforståelig.
Først mandag fikk vi vite at ingen av dødsofrene var drept med pil og bue, som var historien Norge og hele verden hadde blitt fortalt i fem dager. Fem dager!
– Lange stikkvåpen
Ofrene ble drept med «stikkvåpen», sa politiinspektør Per Thomas Omholt på pressekonferansen mandag, men politiet «ønsker ikke å gå ut med hva slags type stikkvåpen».
– Folk har beskrevet dette til VG som lange stikkvåpen. Kan det være noe annet enn machete eller sverd? spurte VGs reporter.
Omholt ville ikke svare.
– Vi ønsker av hensyn til etterforskningen ikke å gå ut med hva slags type stikkvåpen. Det er fordi de som ikke er avhørt skal kunne fritt beskrive og forklare den gjenstanden de eventuelt har sett, sa politiinspektøren.
Sør-Øst politidistrikt har satt inn store ressurser i etterforskningen. Man har også fått bistand fra nasjonale ressurser, blant andre Kripos og PST. Og fem dager etter terroren har politiet ennå ikke avhørt alle vitner som var på stedet? Er det virkelig mulig?
Sharia-politiet
Når det gjelder religiøse spørsmål har politiet derimot uttrykt seg med stor suffisanse (har Kongsberg-politiet en egen enhet for teologi og sharia?). Først ved å gå ut med at Bråthen hadde konvertert til islam. Etter å ha høstet forutsigbar kritikk for dette, kom kontrameldingen: nå var det plutselig en «hypotese» at angrepet var motivert av siktedes konvertering, og hypotesen var nå «svekket».
Sharia-politiet hadde veiet Bråthen og funnet ham for lett: «Politiet tror ikke Kongsberg-siktedes konvertering til islam var veldig seriøs.» som det het.
Det som var styrket, var hypotesen om psykiatri. Så overraskende.
Informasjonsvakuum gjødsler spekulasjoner
Det har kommet små drypp. Antydninger som fremkaller fantasier som, for alt vi vet, kan vise seg å være verre enn virkeligheten. Vi vet ikke. Slik er det når suget etter informasjon er sterkt, men ingen informasjon gis. Vi overlates til fantasien.
Slik vi ble det onsdag kveld og natt til torsdag sist uke. Det ble spekulert så hemningsløst i hvem den pågrepne var at politiet følte seg tvunget til å sende ut en pressemelding midt på natten med litt mer informasjon om mannen de hadde pågrepet: en 37 år gammel dansk statsborger.
Alt dette tenker jeg på når jeg tirsdag kveld leser nok en beretning om det som skjedde på Kongsberg. Nok en beretning med lyddemper. TV 2 har snakket med ambulansesjef i Vestre Viken HF, Snorre Birk Gundersen.
Ambulansesjefen sier at Kongsberg-saken er blant de mest spesielle han har opplevd, blant annet «på grunn av omfanget av den grove volden som er utført». Gundersen avslår å beskrive ofrenes skader, «men han sier det var alvorlig.»
Jeg tar for gitt at ambulansesjefen har sett et knivstukket menneske før.
Så hva skjedde egentlig på Kongsberg?
Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!