Med Taliban ved makten har det dukket opp en ny fiende i Afghanistan, den ytterliggående islamistgruppa IS.

Den islamske staten i Khorasan-provinsen (IS-K) har gjennomført en rekke terroraksjoner som har kostet hundrevis av liv de siste to månedene.

Angrepene er et åpenbart forsøk på å undergrave Taliban, som på sin side har lovet omverdenen å slå hardt ned på gruppen.

I august drepte IS 169 mennesker i to bombeangrep i Kabul, blant dem 13 amerikanske soldater.

Tidligere i måneden drepte IS 46 mennesker i en sjiamuslimsk moské i Kunduz-provinsen, og fredag tok de på seg ansvaret for selvmordsangrepet mot en moské i Kandahar der 60 mennesker ble drept.

IS har også gjennomført en rekke andre terrorangrep både i hovedstaden og i provinser nordøst i landet, og Taliban-soldater kommer nesten daglig under angrep fra dem.

– Rent historisk har IS rettet sine angrep mot staten. Nå når amerikanske og andre internasjonale styrker har dratt, er det Taliban som er staten, sier Andrew Mines. Han er tilknyttet ekstremismeprogrammet ved George Washington-universitetet i USA.

Både Taliban og IS er tilhengere av en streng fortolkning av islam, men det er stor ideologiske motsetning mellom de to gruppene, som hater hverandre intenst.

Taliban vil opprette en islamsk stat innenfor Afghanistans grenser, mens IS kjemper for et globalt kalifat og har proklamert krig mot alle ikke-muslimer.

IS forakter Talibans nasjonalistiske agenda og anerkjenner dem ikke som en ekte islamsk bevegelse, en holdning de også lenge har hatt når det gjelder al-Qaida.

Da IS regjerte over store områder i Syria og Irak, var de langt mer brutale i sine metoder enn det Taliban noensinne har vært.

IS i Afghanistan så dagens lys i 2015, året etter at gruppen proklamerte sitt kalifat i Irak og Syria.

Navnet Den islamske staten i Khorasan-provinsen (IS-K) tok de med henvisning til den historiske Khorasan-provinsen som dekket mye av Afghanistan, Iran og Sentral-Asia i middelalderen.

Eksperter anslår at gruppen på det meste kan ha hatt rundt 3.000 krigere, men at de i dag består av 1.000 til 2.000 mann.

Medlemmene kommer både fra Afghanistan og Pakistan, og en betydelig del av dem er avhoppere fra Taliban.

IS hentet opprinnelig støtte fra Afghanistans lille salafistbevegelse, som i stor grad var marginalisert av Taliban i det østlige Afghanistan.

Flere sentrale salafistledere har senere tatt avstand fra IS og de brutale metodene deres, og fly- og droneangrep fra amerikanske styrker rammet også IS hardt i flere år.

Siden i fjor, da Taliban satte seg til forhandlingsbordet med amerikanerne, har imidlertid oppslutningen om dem økt igjen, og IS framstår nå som sterkere og mer aksjonsvillige enn noensinne.

Taliban toner imidlertid ned kapasiteten deres og kaller IS en marginal og ytterliggående gruppe uten større folkelig oppslutning.

– De har ingen røtter her, sier den innflytelsesrike Taliban-toppen Abdul-Hameed Hamasi.

Terrorangrepene de to siste månedene etterlater likevel ingen tvil om hvilken skade IS er i stand til å forvolde, og Taliban kan derfor ikke lukke øynene for dem.

– Intensiteten og omfanget av angrepene viser at de har kapasitet og kan slå til hvor som helst i Afghanistan, noe som har overrasket Taliban, sier Ibraheem Bahiss i tankesmia International Crisis Group.

– IS utgjør ingen kortvarig trussel, mener han.

Gruppen er aktiv flere steder i Afghanistan, men kontrollerer ingen områder. Målet deres er i første omgang å destabilisere landet og undergrave Talibans løfte om å sørge for sikkerhet.

Strategien er åpenbart å ta små skritt om gangen, blant annet ved å rekruttere medlemmer fra stammer og andre grupper, frigjøre fengslede medlemmer og angripe moderate salafister og Taliban-medlemmer.

– Til sammen utgjør denne metoden en form for opprør som Taliban ikke er utstyrt for å håndtere, sier Mines.

Dersom IS skal kunne undergrave Talibans mulighet for å styre Afghanistan, må gruppen imidlertid lykkes med å rekruttere langt flere medlemmer og samle mer støtte i befolkningen enn i dag.

ISA har fra første dag forsøkt å lokke til seg Taliban-medlemmer, og den tidligere Taliban-toppen Abdul Rauf Khadim ble utnevnt til nestleder alt i 2015. Han betalte Taliban-krigere som sluttet seg til IS, men ble drept i et amerikansk angrep alt året etter.

Flere andre IS-ledere er drept i årene siden, og i april ble den daværende lederen Abdullah Orokzai tatt til fange av afghansk etterretning.

IS i Afghanistan ledes i dag angivelig av irakeren Shahab al-Muhajir, som har bakgrunn både fra al-Qaida og det såkalte Haqqani-nettverket som er tilknyttet Taliban.

Bill Roggio i Long War Journal, som utgis av tankesmia Foundation for the Defense of Democracies, tror Taliban er i stand til å nedkjempe IS, selv uten amerikansk flystøtte.

Roggio viser til at Taliban har et omfattende etterretningsnettverk i Afghanistan og har knust flere IS-avdelinger.

I motsetning til Taliban, kan IS heller ikke gjøre bruk av baser i Pakistan og Iran, sier han.

USA har tilbudt seg å bistå i jakten på IS i Afghanistan, noe Taliban-ledelsen gjentatte ganger har takket nei til.

– Vi er i stand til å takle dem på egen hånd, sa bevegelsens politiske talsmann Suhail Shaheen etter et møte med amerikanske utsendinger tidligere i måneden.

Dersom Taliban skal lykkes, må de vise at de er i stand til å beskytte Afghanistans minoriteter som de en gang forfulgte og terroriserte, blant dem hazarene.

Hazarene har opplevd forfølgelse gjennom hele Afghanistans historie. Sist Taliban hadde makten, gjennomførte de massakrer på hazarer, noen ganger som hevn for massakrere begått på etniske pasjtunere.

IS har også gjennomført en rekke angrep mot hazarer, først og fremst fordi de er sjiamuslimer. Hundrevis av mennesker er de siste årene drept i slike angrep, mange av dem rettet mot moskeer.

Etter moskéangrepet i Kunduz tidligere i måneden var spesialstyrker fra Taliban raskt på plass og lovet at de skyldige skulle finnes og straffes og at «brødrene» i minoriteten skulle få beskyttelse.

Det samme løftet ga Taliban da en sjiamuslimsk moské ble angrepet i Kandahar fredag. Om de nye makthaverne i Kabul er i stand til å holde løftene og nedkjempe IS, gjenstår å se.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.