Alle nasjoner setter seg selv i sentrum, og vi vokser opp med verdenskart hvor vi er «viktigst». Kart er fascinerende for mange av oss. Det var alltid spennende når læreren trakk ned et kart for å forklare noe. Men kart kan også brukes til å forvrenge verden. Både i form av historiske kart og plassering av passerspissen.

Palestina på Kristi tid var et historisk kart som vi stadig var innom da jeg gikk på skolen:

Foto: NTB

I arabiske land er fremdeles Israel utelatt på kartene. Og det blir bråk hvis noen våger å inkludere det. Det finnes flere eksempler på at Israel forsvinner fra kartet.

Etter endt utdannelse i norsk skole, med Europa og Norge i sentrum av verden, bar det av gårde til studier i Frankrike. Det var i 1993 jeg fikk en kinesisk foreleser ved Ecole Supérieure de Commerce i Nantes. Med Tianamen-massakren fra juni 1989 i friskt minne (over 10.000 studenter ble myrdet av den kinesiske regjeringen), var vi interessert i å få vite hva han som kineser mente.

«Tank man» – 19-åringen med handleposer som stanset kinesiske tanks på Tianamen Square i håp om å tvinge frem demokrati. Den britiske avisen Sunday Express sa han het Wang Weilin. Det er usikkert hva som skjedde med ham siden. (AP Photo/Jeff Widener, File)

Den kinesiske foreleseren vår ville gi oss et annet perspektiv. Han viste oss først et kart som vi kjente igjen, og sa at «slik ser verden ut for dere»:

(Google maps)

Så viste han oss et annet kart og sa: «Slik ser verden ut for oss kinesere»:

«Det fjerne Østen» er altså ikke så fjernt hvis det er der du befinner deg. Videre sa han at Kina hadde en lang historie og en stor befolkning. Han var glad for at studentopprøret ble slått ned, fordi «hvem andre enn regjeringen kan sørge for at alle får mat?». En revolusjon ville skapt kaos og hungersnød, sa han, og satte strek for videre debatt om studentopprøret.

Kina er i sterk fremvekst, påpekte vår foreleser. Han la til at om ti år ville det bli opprettet kinesiske skoler overalt i Europa. Vel, det skjedde ikke helt innenfor den tidsrammen, og ikke helt på den måten. De trengte ikke å opprette egne skoler, de kunne bare sende studentene sine til britiske universiteter og samtidig donere så mye penger at de i praksis kan styre den politiske agendaen i de akademiske miljøene.

I 2020 var det 120.000 kinesiske studenter i Storbritannia, og i 2021 er tallet økt til 216.000. Rike kinesiske studenter betaler mye for sin utdannelse ved britiske universiteter, og universitetene er blitt avhengige av pengene. På min tur fra Manchester til Oslo via København i august var SAS-flyet helt stappfullt av kinesiske studenter. Da jeg ankom check-in, måtte jeg se om jeg faktisk sto ved SAS-skranken, for det var en kø på flere hundre unge kinesere foran meg. Det skjer hver mandag, sa damen bak skranken; de har en videreforbindelse fra København. Vi var 11 ikke-kinesere på flyet til København. Hundrevis av kinesere på SAS-fly mellom Manchester og København – globalisme i praksis.

Foto: Hanne Tolg

Amerikanere har selvsagt også et verdenskart med seg selv i sentrum. Og her er Asia blitt delt i to:

Britene er oppvokst med uttrykket «the sun never sets on the British Empire». Verdenskartet med 25 prosent i rosa illustrerte dette:

Historiske kart påvirker fremdeles nasjoners syn på seg selv. Alle briter kjenner til «det rosa kartet» – den tidligere verdensmakten sitter i ryggmargen. På godt og vondt.

Én ting er sentralisering av sitt eget ståsted, bokstavelig talt, det er bare naturlig, fordi kart ble oppfunnet for å finne veien fra der man selv er til et annet sted. En annen ting er problemet med å brette ut en kule til et flatt ark.

De nordiske landene er sterkt overdimensjonerte i størrelse på våre «vanlige» kart. Og det farger vår oppfatning av egen viktighet. I virkeligheten er vi ganske så små her i nord. Her viser den lyse fargen hvor store land er på vanlige verdenskart. Den mørke fargen viser landenes virkelige størrelse når vi sammenlikner med flateinnholdet:

(Kart: neilrkaye/reddit)

Norge har her «krympet» til en ugjenkjennelig størrelse. Vårt «vidstrakte» land er faktisk ikke mer vidstrakt enn Somalia, som i areal er 1,6 ganger så stort som Norge. Du kan bruke et interaktivt kart for å sammenligne land.

Dette er det kanskje lettere å illustrere ved å flytte Somalia opp til oss i nord:

Eller hva med Afghanistan:

Eller Pakistan:

Kongo, som er Afrikas nest største land etter Algerie, er 6 ganger større enn Norge, og hele Afrika er 80 ganger større enn vårt bittelille land i nord. På det vanlige kartet ser Europa ut til å være nesten like stort som Afrika, men Afrika er tre ganger så stort som Europa.

Hva om vi plasserer Norge, Sverige og Danmark i Den demokratiske republikken Kongo?

Den demokratiske republikken Kongo har et areal på 2,3 millioner kvadratkilometer. Det er 2,6 ganger mer enn de skandinaviske landene til sammen.

Kan det være at våre politikere farges av et overdimensjonert Norge på kartet? At de ikke forstår hvor lite Norge egentlig er?

Det finnes mange nettsteder hvor du kan få et annet blikk på verden. Her et eksempel på kart hvor nasjonenes størrelse dimensjoneres etter befolkningsstørrelsen:

Her blir Norge nesten usynlig. Det er ikke så mange nordmenn, men vi skal redde resten av verden!

Gjennom hele oppveksten har generasjoner av barn fått et feilaktig bilde på verden. Og det fortsetter – selv i vår opplyste tid, hvor vi har forbedret måten å brette ut planeten fra kuleform. Den flamske kartografen Gerardus Mercators projeksjon (fra 1569) var ment for navigasjon til sjøs, ikke som verdenskart for barn i klasserom.

I senere år har det blitt laget mange forskjellige nye måter å fremvise mer korrekte dimensjoner på verdens land. Det er på tide å oppgi 400 år med vranglære. Her Gall-Peters’ versjon:

Gall-Peters’ projeksjon av verden. Kredit: Wikimedia Commons. Les mer om kartprojeksjon her.

Med Wagner VIII-projeksjon så gis landene mer korrekt fasong, samtidig som størrelsen blir riktig.:

Norske politikere, som er oppvokst med et overdimensjonert Norge på kartet, fikk et overdimensjonert bilde av seg selv med på kjøpet.

Faktum er at Norge er bittelite. I tillegg er vi tynt befolket, med en kultur som bærer preg av ekstremt høy tillit og vennligsinnethet. Norge burde være verneverdig for våre politikere. Nordmenn har greid å skape et samfunn som alle andre land kan misunne oss. Og det er folket som skaper samfunnet.

Sverige ser daglig hva som går tapt etter å ha tatt imot flere millioner mennesker med en annen kulturbakgrunn.

Vi må få øynene opp for realitetene og legge vekk det oppblåste selvbildet som politikerne trykker på oss: Norge er et lite og sårbart land som må beskyttes.

Til lærere: Finn frem globusen!

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!