At demokratiet kan oppheves ved hjelp av demokrati, er et velkjent faktum. Når et politisk parti krever at kunsten skal brennes av moralske grunner, er det et alvorlig varselskilt.

Debatten om at ikke-demokratiske krefter har infiltrert de svenske parlamentariske partiene blusser opp med jevne mellomrom i Sverige. Centern, Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Socialdemokraterna ser ut til å ha vært spesielt sårbare, men Abdirisak Waberi slapp helt inn i Riksdagens forsvarskomité for Moderaterna før forbindelsene hans til islamisme ble for plagsomme for partiet.

I forkant av valget i 2018 var Göteborg-politikeren Mikail Yüksel det andre navnet på Centerns parlamentariske liste for Göteborg. Imidlertid ble Yüksel utvist fra festen i siste minutt, etter at det viste seg at han hadde jobbet tett med den tyrkiske, høyre-ekstremistiske organisasjonen De Grå Ulvene. Men Mikail Yüksel var ikke ferdig med svensk politikk. Da han ble sparket ut av Centern, startet han i stedet Partiet Nyans, som ved valget i 2022 har som mål å komme inn i bystyret i Stockholm, Göteborg og Malmö, og i det svenske parlamentet.

Les mer: Sverige har fått sitt islamistiske parti, stiller i 2022

Nytt parti – gammel identitetspolitikk

Hvis du leser punktene der partiet forklarer hvilke saker de vil forfølge, finner du samme religiøst vinklede identitetspolitikk som de ekstremistiske infiltratørene tidligere har prøvd å få C, V, MP og S til å vedta:

Partiet vil at positiv diskriminering med hensyn til rase eller etnisitet skal være tillatt, at muslimer skal bli anerkjent som en nasjonal minoritetsgruppe i grunnloven, at islamofobi skal ha sin egen kriminelle klassifisering og at skolene skal lære grundig om islamofobi. Krav om slør-forbud på skolen oppfattes som et tegn på islamofobi.

Les mer: Rektor ble anmeldt etter å ha kritisert religiøs bekledning av barn, nytt eksempel på «Lawfare» i Sverige?

Dét er ikke noe nytt. Det nye er at sakene er avgjørende for et nyopprettet parti som også ser ut til å ha litt medvind blant innvandrere, muslimer og forkjempere for multikultur. De tøffe spørsmålene om krav og boikott er også skjult bak fine ord, og når partiet får presentere seg selv, gjør man det på følgende måte:

”Vår vision är att arbeta för ett mer öppet och tolerant samhälle med respekt för alla människors lika värde och individens egen vilja att forma sitt eget liv. Vi strävar efter att värna och förstärka demokratin och mänskliga fri- och rättigheter i Sverige.

Vårt syfte är att bli ett enande och lösningsorienterat parti som möter minoritetsbefolkningens utmaningar, hand i hand och sida vid sida med majoritetsbefolkningen, genom dialog och ömsesidig respekt för varandras olikheter.”

Vil brenne kunst som provoserer muslimer

Hvordan «ömsesidiga respekten för varandras olikheter» og «värnandet av demokratin» kommer til uttrykk i praksis, fikk Sverige et godt eksempel på onsdag, da Mikail Yüksel fikk publisert en debattartikkel i Göteborgs-Posten.

Les mer: Svensk partileder: «Brenn Nimis – kunstverket er islamofobisk!»

Tittelen lyder: «Nimis är en symbol för islamofobi och bör brännas ner», som tydelig oppsummerer budskapet. Selv om teksten angir en rekke årsaker til at svenske myndigheter bør brenne ned noe som er et velkjent kunstverk, for eksempel besøkendes sikkerhet og kunstverkets upassende plassering i et naturreservat, kommer han til slutt frem til det som er sentralt: Kunstverket provoserer muslimer.

«Ett elände för muslimer»

– Att bevara Nimis skapar inte bara oklarheter rörande den svenska rättssäkerheten, utan kommer också bidra till ytterligare polarisering. För många, däribland muslimer, är det ett elände att se Nimis stå kvar. Det har kommit att symbolisera normalisering och acceptans av islamofobi och rasism i samhället, skriver Yüksel.

Men hva er det da som gjør en 100 meter lang og 25 meter høy samling av drivved og planker islamofobisk? Akkurat, det er faktisk kunstneren som er problemet for Nyans, ettersom han har brukt ytringsfriheten i andre sammenhenger. Det er her skoen trykker, og teksten får leseren til å forstå:

– Bland Sveriges medborgare finns det mycket starka känslor om verkets skapare Lars Vilks. En del ser honom som yttrandefrihetens hjälte, en del som nationalistisk legend och andra som rasistisk provokatör. Det ingen kan frångå är att han genom sin «konst» var drivande i arbetet för att polarisera det svenska samhället. Det är viktigt att påtala att det inte enbart var hans konst som var problematisk. Han vistades i rasistiska sammanhang och samarbetade med rasistiska organisationer och personer, senast i en «kontroversiell» utställning i det alltmer högerextrema Polen.

Legg merke til bruken av anførselstegn.

Debattartikkelen får leseren til å forstå at «det er flere moralske aspekter å vurdere i beslutningen om Nimis’ fremtid». Er det egentlig dét? Så det er moralske årsaker og ømme muslimske tær som er nevnt som årsaker til ødeleggelse av kunst – og vi har hørt det før: Nazistene motsatte seg alt de anså for å være Entartete Kunst, det vil si degenerert og umoralsk kunst. Da de 1500 år gamle buddhistiske skikkelsene i Bamiyan ble sprengt av Taliban i 2001, var det fordi de gigantiske statuene provoserte islamistiske ekstremister. Det faktum at statuene var på UNESCOs verdensarvliste, spilte ingen rolle.

Det som er så fantastisk med ytringsfrihet, er for eksempel at den tillater Mikail Yüksel og Partiet Nyans åpent å gi uttrykk for sitt syn ved å ytre seg på Göteborgs-Postens debattside. For dét er jeg evig takknemlig, for alle fine ord på nettstedet blir feid bort når de sanne og totalitære meningene settes på trykk. Partiet Nyans viser at toleranse i samfunnet deres bare er enveis: Du må vise toleranse for dem, mens de ignorerer demokratiske friheter og rettigheter hvis de kolliderer med deres egne moralske aspekter – enten de utøves av Lars Vilks, av deg eller av meg.

Demokratiet må forsvares

Demokrati er lett å ta for gitt for oss som er vant til å leve med dets friheter og rettigheter, men demokrati er en skjør konstruksjon og må forsvares hver dag. Demokrati er sin egen akilleshæl, og det krever ikke mer enn at flertallet ikke lenger anser demokrati som ønskelig, før den bare er et minne.

Derfor bør vi takke Mikail Yüksel. Han har vist oss at demokratiet faktisk er truet i dag, av mennesker som ønsker å bruke demokratiets regler for å oppheve det – og den dagen demokratiet erstattes av intoleransens moralske pisk, da brenner kunsten. Og som Heinrich Heine påpekte: Der man brenner bøker, ender man med å brenne mennesker også.

Lars Vilks bygde på Nimis i over 40 år, og skapte et konseptkunstprosjekt som ikke bare besto av bygningsmaterialer, men også av juridiske tvister, bøter og brannstiftelse. Onsdag ble Mikail Yüksels debattartikkel en annen del av kunstverket, og et bevis på at Vilks’ kunstprosjekt lever videre etter hans død.

Kanskje dette er Lars Vilks’ virkelig store gave til sine samtidige: at han lokker fram de antidemokratiske trollene fra gjemmesteder bygget av tomme setninger, lokker dem ut i solen, slik at alle kan se hva de egentlig er – og sprekker.