Arbeidere sorterer kull ved en kullgruve i Huaibei i den kinesiske Anhui-provinsen. Foto: Huang Shi Peng / Chinatopix via AP / NTB.

Kinesiske myndigheter har beordret landets kullgruver til å øke produksjonen, og vil dessuten åpne flere nye kullgruver for å unngå at Kina rammes av en energikrise.

Fredag kunngjorde Kinas statsminister Li Keqiang en rekke tiltak for å støtte kullproduksjonen i landet, blant annet skatteutsettelser for kullkraftverk, skriver Financial Times.

Selv i én enkelt region av Kina er konsekvensene massive:

Energy officials in Inner Mongolia, one of China’s largest coal-producing regions, instructed 72 local miners to expand capacity by 100m tonnes, according to a report by Securities Times, a state-controlled national financial newspaper.

Knappheten på energi har allerede fått kinesiske virksomheter til å redusere produksjonen:

The power shortages in China, which relies on coal for more than half its energy consumption, have already forced high-tech manufacturing factories to halt or reduce operations, affected homes in parts of the north-east and raised fears that critical industries such as food production could be hit.

For kinesiske myndigheter krever derfor de økonomiske ambisjonene at tilgangen på energi øker. Appetitten på kull har sågar fått landet til igjen å importere kull fra Australia, som har vært boikottet av Kina på grunn av australske myndigheters krav om granskning av koronautbruddet.

Økningen i kullproduksjonen står imidlertid i kontrast til de vage – og neppe særlig oppriktige – signalene fra Kina om at landet tar sikte på å redusere sine utslipp av klimagasser, dog uten å forplikte seg eller spesifisere hvordan.

Dilemmaet med de motstridende hensynene til klimautslipp og økonomi, ser for Kinas vedkommende ut til å gå i økonomiens favør. Statsminister Li Keqiang sier at Kina må prioritere den økonomiske utviklingen, skriver Bloomberg:

In a statement that highlighted the need to continue building up the nation’s capacity in fossil fuels, from coal to oil and shale gas, Li said that China needs to prioritize its economic development, which “holds the key to solving all its problems.”

Statsministeren sår tvil om hvorvidt Kina tar de erklærte målene om en utslippstopp i 2030 og «klimanøytralitet» i 2060 på alvor:

“Energy security should be the premise on which a modern energy system is built, and the capacity for energy self-supply should be enhanced,” he said. That means the twin goals of peak emissions by 2030 and carbon neutrality by 2060 should be achieved in a “sound and well-paced” manner that will require “long and hard” effort, according to Li.

Klimapolitiske aktivister i og utenfor de vestlige regjeringsapparatene setter sine forhåpninger til at Kina vil sette mer konkrete og forpliktende klimamål i forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow, som begynner i slutten av oktober. Økningen i kullproduksjonen peker ikke i den retningen.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!