Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson har endret maktbalansen før den svenske valgkampen. Åkesson krevde søndag svar på hva «blåbrun» egentlig betydde – og han nektet å gi seg før han fikk det.

I går kveld ble den første partilederdebatten holdt foran det svenske parlamentsvalget i 2022. Selv om mye kunne gjenkjennes fra tidligere debatter, ble det lagt merke til én klar forskjell: I dag nekter Sverigedemokraterna (SD) og Jimmie Åkesson å bli ignorert.

Den kommende valgkampen har vist tegn til å bli ekstremt skitten. Regjeringspartiene har lagt inn et høyere gir for å beholde makten, personangrepene har vært mange, og grunnløse påstander har blitt fremsatt til høyre og venstre.

Miljöpartiet (MP) har en stund nå brukt begrepet «de blåbrune» for å beskrive de tre opposisjonspartiene Moderaterna (M), Kristdemokraterna (KD) og Sverigedemokraterna (SD). Til tross for at det førte til ordveksling på Expressens debattsider i løpet av høsten, har Miljöpartiet og dets talspersoner konsekvent nektet å ta avstand fra uttrykket.

Hvem er brun?

Men trykte medier er noe annet enn direktesendte tv-debatter, som Miljöpartiets Per Bolund opplevde søndag kveld. Eller mer presist, drøyt 20 minutter inn i debatten, da Jimmie Åkesson ble spurt om arbeidsledighetskassen, men i stedet valgte å gripe muligheten å konfrontere Bolund:

– Jag måste bara… Innan jag svarar på det… Per Bolund. Vem är brun här? Vem menar du är brun? Du pratar om de blåbruna – vem är brun? Vem är brun?

Slik begynte 1 minutt og 50 sekunder som hittil på en tydelig måte signaliserte en maktoverføring i svensk politikk: Sverigedemokraterna nekter å ta imot dritt heretter. Med støtte fra hver femte velger er de store nok til å si ifra, og sikre nok til å nekte å bli mobbet av et parti som balanserer på grensen for å bli værende i parlamentet.

En voksen som ikke rygger

Alle som når som helst løy som barn og ble oppdaget av en voksen, husker følelsen. En voksen som ser gjennom en. En voksen som krever at du forklarer deg. En voksen som ikke rygger. Den følelsen er ikke hyggelig, og dét var følelsen man kunne se i Per Bolunds flimrende blikk i går.

Per Bolund forsvarte seg med at begrepet «blåbrun» er akseptert, men hva betyr det? Forfatteren og kommunikasjonsstrategen Caroline Dahlman skriver på sin Facebook:

”Bolund (MP) menade att det var ett etablerat begrepp, för att det fanns definierat av Språkrådet, som verkar under en statlig myndighet. I sin ordlista betyder blåbrun: «Färgbeteckningen för politiska samarbeten mellan traditionella högerpartier och främlingsfientliga, högerextrema eller högerpopulistiska partier».

Men är SD verkligen främlingsfientliga eller rasistiska? Genom att vara emot invandrING är man inte automatiskt emot invandrARE.

Är högerpopulism dåligt? Vad betyder det egentligen? Att man är höger och har idéer som folk gillar? Olika förklaringar jag hittar handlar om att man ser en konflikt mellan folk och etablissemang. Men är det i grunden illa? Att protestera mot dem som bestämmer kan ju faktiskt vara positivt, om det så är att driva arbetarrörelse eller feministisk kamp mot patriarkatet.”

Sannheten er at regjeringspartiene betegner alt de selv misliker som «populisme», alt som ideologisk er høyre for dem selv som «høyrepopulisme» og alle som stiller spørsmål om regjeringspartienes migrasjonspolitikk som «rasister».

Skjeletter i skapet

De har også sluttet med det lenge nå – de to siste valgkampene har vært preget av at Sverigedemokraterna ble demonisert, og besettelsen med å markere SDs «brune røtter» har vært nesten total, til tross for at de andre partiene også har plagsomme ideologiske skjeletter i skapet.

Alle som tar seg bryet med å åpne døren og se, vil finne både rasebiologiske institutter, J-merkede pass for jøder og ros til Hitler – men siden alt dette skjedde i Socialdemokraterna (S) og Bondeförbundet, nå Centern (C), blir det møtt med et gjesp.

På den annen side har det vært ypperlig å kalle Jimmie Åkesson «brun». Helt til i går kveld, altså. Fordi Åkesson heller ikke kjøpte Bolunds argument om «etablert konsept». I stedet presset Åkesson frem begrunnelsens kjerne:

– Kallar du mig för nazist? Kallar Per Bolund mig för nazist? Om man använder färgen brun i politiska sammanhang så kan det bara betyda en enda sak – det är att man är nazist.

En vellykket start på SDs valgkamp

Ikke overraskende kan du nyte hele replikskiftet via Sverigedemokraternas Youtube-kanal, fordi disse snaue to minuttene kan betraktes som en makeløs start på partiets valgkamp.

I går var Jimmie Åkesson den voksne i rommet. Han påpekte at det er nok nå. Tiden da du ustraffet kunne kaste opp forskjellige invektiver om Sverigedemokraterna og deres velgere, er over. Alle som kommer med nedsettende anklager og insinuasjoner under valgkampen, vil bli pålagt å komme med forklaringer.

Hvordan endte det? Per Bolund svarte til slutt at nei, ifølge ham selv er ikke Jimmie Åkesson nazist.

Det er nok for mye å håpe på, men kanskje kan vi dermed unngå en valgkamp farget av blåbrune rapporter. Sverige og de svenske velgerne trenger voksne ved roret nå, for – om mulig – å unngå at Moder Svea navigerer hjelpeløst på bakken.

Kjøp «Klanen» her!

Kjøp «Islamismen i Sverige» fra Document Forlag!