Ulsteinvik lørdag 9. oktober. Foto: Document

Ulsteinsvik er ikke det letteste stedet å komme til kommunikasjonsmessig. Det er mange tuneller og ferger. Men likevel kom 95 mennesker til møtet fredag kveld. Det var utrolig, og en merkestein for Document, som lenge har villet dra ut for å møte leserne. Nå blir det flere møter.

Det begynte allerede på den første ferga, der billettselgeren sa: «Velkommen, Rustad! Jeg skulle gjerne ha kommet i kveld, men er på jobb». Hvilken velkomst!

Det slår meg: Vi som lever nede i skyggen av Oslo, vet ikke helt hva som foregår rundt i landet. Vi aner det, men det er noe annet med selvsyn. Oslo er blitt en egen planet. Det er resten av landet som er Norge.

Møtet foregikk i et stort amfi på Quality Hotel. Uten den daglige tv-erfaringen hadde vi nok følt oss litt små. Men med Dan som ledsager og hyggelig vertskap og en forventningsfull stemning, tør vi si at båten bar. Folk er takknemlige, og vi med: Når folk sier at de ser DOC-TV hver kveld og hører podder, blir vi helt rørt. Det er en stor gave å få lov til å gi.

Folk kom langveisfra: Geiranger, Nordfjord, Elverum. De lå over. Det ble noen fine frokostsamtaler. Vi trenger å møtes.

Dét var oppsummeringen fra mange.

Vi tror det er mange som tenker og mener som Document. Når vi møtes og folk ser hvor mange vi er, blir de løftet.

Vi høstet noen erfaringer. Den første: Ingenting kan erstatte det personlige møtet.

Enhver som hadde dumpet inn på møtet, ville registrert at dette var solide folk. Mange har interessante yrkesbakgrunner som kan gi innspill til nytt stoff. Og alle tenker selv! Det er dette som er det viktigste: Det krever noe ekstra å hogge seg vei gjennom alle løgnene. Det krever arbeid.

Det er derfor et grunnlag å bygge videre på, og her kom det frem nye ideer:

Etter møtet bør det være anledning til å møtes i et mer lukket forum for å snakke personlig og utveksle erfaringer. Konservative lever under trykk. Det er ikke alt man vil si under et åpent møte. Husk at vi nå lever i et samfunn hvor mangt og mye ikke skal kalles ved sitt rette navn!

Vi får høre hva som foregår lokalt. Hvordan er det å være ungdom i dag, hvordan er det å ha barn? Hva lærer de på skolen? Det viktigste kommer ikke frem i offentligheten, som f.eks. hvordan unge mennesker, og særlig gutter, har det. Det hørte vi litt om i dag. Hvis vi sammenligner dette med bildet mediene tegner, må vi si: Norge er blitt et ukjent land.

Hvis vi skal rekruttere unge mennesker, må vi vite hvordan de har det.

Document er blitt en slags undergrunnsbevegelse. Mange gir uttrykk for at vi går tøffe tider i møte. Derfor trenger vi å støtte hverandre. Det er brytninger på alle bauger og kanter. Vi trenger å kjenne skipsleia.

Takk, Ulsteinvik!

Bøkene til Alf R. gikk også som varmt hvetebrød.

Vi kan allerede nå si at vi kommer til stedet der du bor hvis det finnes muligheter for det. Det må være en møteplass, og noen lokalt må kunne stå for avviklingen.

Vel fremme på OSL er det buss for tog. I bussen til Eidsvoll sitter sjåføren og ber. Han sitter i setet og rugger frem og tilbake med overkroppen. Det er en ubehagelig påminnelse.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!