Unge sliter psykisk. Svenske og internasjonale studier viser at situasjonen har blitt forverret som følge av pandemien og dens begrensninger.

Selv om unge mennesker sjelden ble alvorlig fysisk syke av pandemien, har de blitt hardere rammet av de medfølgende restriksjonene. Skolearbeid har ofte foregått gjennom fjernundervisning, studentfeiringer har ikke funnet sted, sosiale relasjoner har blitt vanskeligere og det har blitt vanskeligere å komme inn på arbeids- og boligmarkedet.

Selvmord nest vanligste dødsårsaken

I forkant av Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober slipper Unicef ​​rapporten The State of the World Children 2021, som er en omfattende rapport om psykisk helse blant barn og unge over hele verden. Det viser blant annet at en av sju unge mellom 10 og 19 år lider av psykiske lidelser ,og at selvmord er den fjerde vanligste dødsårsaken blant unge i alderen 15 til 19 år. I Europa, Nord-Amerika og Sentral-Asia er situasjonen enda verre, der selvmord er den nest vanligste dødsårsaken i samme aldersgruppe.

Unicef-rapporten peker på pandemien og restriksjonene som en medvirkende årsak til unges forverrede psykiske helse. Unge mennesker i mange ulike land har lidd av endringer i rutiner og studier, og mange har bekymret seg for familiens helse og levebrød. Ifølge rapporten er pandemien årsaken til at unge mennesker har blitt mer redde, sinte og bekymret for fremtiden.

Den svenske undersøkelsen Varannan ung är ensam, utført av Boinstitutet og Ungdomsbarometern, viser den samme tendensen som Unicefs rapport: Unges humør har forverret seg med spredningen av Covid-19 og de påfølgende restriksjonene.

Nesten halvparten av de 513 undersøkte ungdommene, i alderen 15 til 24 år, har uttalt at de føler stress og angst for den nærmeste fremtiden. Like mange er stresset med utdanning og jobb, og fire av ti er bekymret for økonomien. Annenhver elev på videregående opplever livet som ensomt, og i en undersøkelse utført av studentforeningen ved Chalmers teknologiske universitet i Stockholm svarte 78 prosent av studentene at de føler seg verre eller mye verre som følge av pandemien. En 19 år gammel kvinne sier i Varannan ung är ensam:

– Jag tror att det finns en risk att unga kommer generellt sett att vara mer negativa i och med att en stor del av ungdomens ”frihet” har blivit begränsad. Ju mer detta eskalerar, desto mer ökar chanserna att denna generation kommer att drabbas av depression och hopplöshet inför sin framtid och de begränsade möjligheter de har.

Unge voksne en sårbar gruppe

Forskere ved Psykologiska institutionen ved Uppsala universitet gjennomfører for tiden et forskningsprosjekt om de psykologiske effektene av pandemien. Denne studien indikerer også at unge voksne er en spesielt sårbar gruppe. De har ofte et dårligere grunnlag å stå på, de bor alene, og de som mister praksisplasser eller jobber mister ofte også trygghetsfølelsen.

– Vi blev först lite förvånade att unga mellan 18 och 30 mådde som sämst, men även om de unga är fysiskt mer resistenta mot pandemin är de nog mentalt mer sårbara än äldre personer för de har mycket osäkerhet i livet redan och så kommer pandemin som en ytterligare ovisshetsfaktor, sier psykologiprofessor Karin Brocki i et intervju med Expressen.

Langsiktige konsekvenser

Oppsummeringen av den svenske studien understreker at forverringen i ungdoms helse forhåpentligvis er en midlertidig konsekvens av pandemien, men at det er realistisk å forvente langsiktige konsekvenser for dagens unge. De vil få det vanskeligere å få jobb og bolig, når jobber forsvinner og konkurransen på arbeidsmarkedet skjerpes.

Men hvis en stor andel av samfunnets unge mennesker føler seg psykisk syk, vil også samfunnet som helhet bli påvirket. Studien mener derfor at det er en viktig oppgave for de ulike aktørene i samfunnet å jobbe sammen for å hjelpe unge mennesker til bedre psykisk helse.

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!